Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Det er horribelt, sier Sandrina Sandell om tallene som viser at langt færre barn enn før mottar tiltak fra barnevernet.

Hun er styreleder Landsforeningen for barnevernsbarn og deltok i Den store barnevernsdebatten under Arendalsuka. Der var spørsmålet om barnevernet nå er i ferd med å gå fra en grøft til en annen etter at Norge ble dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 23 saker på kort tid.

– Det verst tenkelige scenarioet er at barn som lider ikke får hjelp fordi barnevernet ikke tør å ta avgjørelser. Nå må vi puste med magen og ikke svekke barns rettigheter, lød Sandells oppfordring til fagfolk og politikere.

Halvert på fem år

Norge er dømt for brudd på retten til familieliv. Med unntak av én sak er det ikke selve omsorgsovertakelsen EMD kritiserer. Dommene handler i hovedsak om at barnevernet ikke jobber godt nok med samvær og tilbakeføring til biologiske foreldre.

Fra 2017 til 2022 ble antall omsorgsovertakelser nesten halvert. I samme periode ble antall barn som får hjelpetiltak hjemme redusert med 25 prosent. At færre barn flyttes fra foreldrene skyldes altså ikke at familiene får bedre hjelp i hjemmet, advarer Ivar Stokkereit, fagsjef Barneombudet. Han kaller tallene dramatiske.

– Rettigheter i revers

Inga Marte Thorkildsen er tidligere barneminister (SV), nå rådgiver Stine Sofies Stiftelse.

– Barns grunnleggende rettigheter er i revers. Barn tvinges til samvær som ikke er trygge, med foreldre som har begått vold og overgrep. Fosterforeldre fortviler og hjelperne har blitt redde for å hjelpe, fastslo Thorkildsen.

Også Merethe Løland, leder i Organisasjonen for barnevernsforeldre, er urolig for utviklingen.

– Jeg representerer desperat foreldre, og som foreldre er vi glade for mer samvær. Men vi er veldig tydelige på at det må være de rette barna som får mer samvær, ikke de som har vært utsatt for vold og overgrep. Vi vil at barnevernet skal vurdere det grundig i hver enkelt sak, påpekte Løland.

Merethe Løland er redd for at barn tvinges til skadelig samvær. Her med Marianne Solberg.

Solfrid Rød

FO: – Tid og tillit

FO-leder Marianne Solberg advarte mot å svartmale situasjonen. Hun erkjenner at barnevernet har gjort en for dårlig jobb med å følge opp foreldrene, men mener barnevernet har lært mye de siste åra.

– EMD-dommene har skapt større bevissthet om at det ikke kan være en standard for samvær, det skal vurderes i hver enkelt sak. Samtidig er det en fare for at man blir veldig redd for å gjøre feil når man står i et kritisk søkelys, sa Solberg i debatten.

Hun utfordret politikerne på at det hjelper lite med ambisjoner for et godt barnevernsarbeid hvis det ikke følger med ressurser. Grundige vurderinger i hver enkelt sak tar mye mer tid enn å følge en standard, påminnet hun.

– Ansatte må ha tid og tillit. Dere politikere er nødt til å se mer på arbeidshverdagen. En av fem barnevernsledere slutter hvert år, sa Solberg.

Raja: – Overkjeftet på og underskrytt

Hun fikk støtte av Abid Raja, stortingsrepresentant for Venstre, som selv bodde på seks ulike barnevernsinstitusjoner i oppveksten.

– Barnevernsansatte er overarbeidet, overkjeftet på og underskrytt, sa Raja.

Han takker barnevernet for at det gikk bra med ham til tross for en oppvekst med vold og omsorgssvikt og gjentatte flyttinger under offentlig omsorg. Det er urimelig å kritisere barnevernsansatte for at barn og unge strever og utagerer, mener Raja.

– Da jeg kom på institusjon, kom jeg ikke fra solskinn og regnbuer. Jeg kom fra et helvete hjemme, og det gjorde de ti andre også. Husk at dette ikke er friske barn, sa han.

Raja er bekymret for at færre barn får hjelp fra barnevernet. Selv i de årene antall omsorgsovertakelser og hjelpetiltak var på det høyeste, var det mange barn som ikke fikk hjelp, mener han.

– Norge tåler å bli dømt i EMD av og til. Det vi ikke tåler, er at barn blir værende i skadelige omsorgssituasjoner, sa Raja til applaus fra salen.

Toppe: – Vil se nærmere på tallene

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er også bekymret for tallenes tale, men advarer mot å trekke forhastede konklusjoner.

Hun viser til barnevernsreformen, som pålegget kommunene er langt større ansvar for å sikre barn en trygg oppvekst. Dette ansvaret er fordelt på en rekke instanser, og en nedgang i tiltak fra barnevernet kan bety at kommunene lykkes bedre med å forebygge, håper Toppe.

Hun har bedt Bufdir se nærmere på hva tallene faktisk betyr.

Nåværende og tidligere barneminister Kjersti Toppe og Inga Marte Thorkildsen er enige om at barns stemme må høres.

Solfrid Rød

– Flaut at barn ikke har klagerett

I debatten advarte flere mot at EMD-dommene representerer de voksnes stemmer.

– Barnas rett til å klage stopper hos statsforvalteren, mens foreldrene kan klage helt til EMD. Det er kjempeflaut for Norge at barn ikke har sterkere rett til å klage, sa Sandrina Sandell.

– Vi har sendt på høring forslag om å gi barn partsrettigheter fra 12 års alder. Vi foreslår også at barn skal kunne klage på å bli flyttet og at barnevernsledere skal ha hjemmel til å stanse skadelig samvær. Vi gjør mye for å styrke barnas stemmer, kontret Kjersti Toppe.

– Neste år er det valg

Hun fikk ros fra Barneombudets Ivar Stokkereit for at utvalget som gjennomgikk institusjonsbarnevernet hadde et eget barneutvalg. Mer av det og mye mer forebygging var hans bestilling til politikerne.

Ivar Stokkereit fra Barneombudet er bekymret for at færre enn før får hjelpe fra barnevernet. Her i paneldebatt med FO-leder Marianne Solberg.

Solfrid Rød

Politikerne i panelet var skjønt enige om at det er både og billigere å forebygge enn å reparere. Alle ville høre barnas stemmer, og alle så det som sin oppgave å ha ambisjoner for barnevernet.

Men barnevernsbarnas representant var ikke helt overbevist.

– Jeg håper dere klarer å unngå at barnevernet går i den andre grøfta, men det krever politisk vilje. Om ett år er det valg, og da er mye mer gøy å snakke om eiendomsskatt enn barnevern. Det må det bli slutt på, avsluttet Sandrina Sandell.

Sandrina Sandell fra Landsforeningen for barnevernsbarn.

Solfrid Rød