Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Regjeringen har lagt fram forslag til endringer i opptakssystemet til høyere utdanning: De vil blant annet fjerne kjønnspoeng og innføre kvoter i utdanninger der kjønnsbalansen er skjev.

– Det kan være en god idé, mener Jan Storø, tidligere dosent i sosialpedagogikk ved OsloMet.

Han er nå pensjonert fra stillingen, men var i sin tid pådriver for at OsloMet skulle gi menn to kjønnspoeng ved opptak til barnevernsstudiet.

Hanna Skotheim

Kjønnspoeng vil si at man får ekstra poeng når man søker seg inn til en utdanning, og dermed en høyere poengsum totalt i opptaket. Målet er å rekruttere flere av et kjønn til en utdanning.

Finne riktig virkemiddel

– Jeg er tilhenger av en mer rimelig kjønnsfordeling på de sosialfaglige studiene. Om det brukes poeng eller kvote for å oppnå dette, det legger jeg meg ikke opp i. Det blir teknisk, sier Storø.

Han understreker at studentmiljøet vil tjene på en bedre kjønnsbalanse.

– Vi kan ikke ha en situasjon der 90 prosent av studentene på barnevern er kvinner. Nå gjelder det at studiestedene finner riktige virkemidler for å rekruttere menn, sier han.

I 2023 var det i landet totalt 17 prosent menn som studerte henholdsvis barnevern og sosialt arbeid på bachelor-nivå og 25 prosent som studerte vernepleie.

Storø synes det blir spennende å følge med på hva institusjonene vil gjøre for å oppnå en bedre kjønnsbalanse på de sosialfaglige studiene og hvordan et kvotesystem vil slå ut.

OsloMet gir kjønnspoeng

Barnevernspedagogutdanningen ved OsloMet er det eneste studiestedet i landet som per nå gir mannlige søkere poeng ved opptak til en sosialfaglig utdanning. Søker du deg hit får du to poeng ekstra som mann.

Dette har vært prøvd ut siden 2019.

Det er ikke nok menn som har barnevern som sitt førstevalg, sier Anne-Britt Djuve, instituttleder ved OsloMet. Her fra studiestart.

Jonas Fagereng Jacobsen

Ifølge Anne Britt Djuve, professor i sosialt arbeid og instituttleder for sosialfag ved OsloMet har det ikke ført til noen dramatisk endring i antallet menn som blir uteksaminert som barnevernspedagoger.

I kullet 2020–2023 var det eksempelvis 21 prosent menn blant dem som møtte til studiestart, mens 16 prosent av dem som fullførte på normert tid var menn. De siste tre årene har andelen menn som uteksamineres ligget under 20 prosent.

– Vi ser at frafallet blant menn er noe høyere enn blant kvinnelige studenter. Det kan handle om at de har et svakere karakter-grunnlag ved inntak, sier Djuve.

Har ikke hjulpet

Kjønnspoeng har i liten grad virket utjevnende, konkluderer også utvalget som har foreslått endringer i opptakssystemet. Det er dette regjeringen lener seg på, når de nå går inn for å vrake kjønnspoeng og heller vil ha kvote: Som hovedregel skal den settes av til 20 prosent av det underrepresenterte kjønnet på studier med stor kjønnsubalanse, ifølge Stortingsmeldingen Opptak til høgare utdanning.

Djuve er usikker på om en kvote på 20 prosent for menn vil ha betydning.

– Det vil ikke bety noe særlig forskjell fra i dag dersom søkingen blir omtrent som tidligere. Samtidig er vi bekymret for at bruk av kvote vil bli mindre fleksibelt, sier Djuve.

Anne-Britt Djuve er instituttleder ved OsloMet.

Privat

Det sies at det skal tas i bruk kvoter, men at det ikke skal føre til for store forskjeller i karaktergrunnlag.

– Vi undrer oss over hvordan dette skal løses, sier Djuve.

Forslag til endringer i opptakssystemet skal først behandles i stortinget. Det er ikke avklart når de nye reglene eventuelt vil tre i kraft, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Bekymret for rekrutteringen

Djuve vedgår at de ved instituttet er bekymret for rekrutteringen av menn.

– Vi ønsker oss flere menn som søker både barneverns- og sosionomutdanningen. Det viktigste for oss er å få flere menn til å sette det som sitt førstevalg.

– Hva er problematisk med et kvotesystem?

– At vi risikerer å få mange studenter med svake karakterer ved inntak og at vi vil få mannlige studenter med svakere forutsetninger for å henge med faglig. Vi setter dette i sammenheng med frafallet på studiet som er størst blant gutta, understreker hun.

– Hva annet kan dere gjøre for å rekruttere menn?

– Det er ikke lett. Vi har blant annet et samarbeid med Søndre Nordstrand bydel og videregående skoler der for å rekruttere menn og menn med minoritetsbakgrunn.

Sammenheng med arbeidsvilkår

– Hvorfor er det så vanskelig å tiltrekke menn?

– Rekruttering til studiet har sammenheng med arbeidsvilkår. Dette er krevende jobber med stor arbeidsbelastning og moderat lønn. Hvis man ønsker flere menn, tror jeg det er mer effektivt å gjøre noe med lønn og arbeidsvilkår heller enn å kvotere til studiet, sier Djuve og legger til:

– For å sette det på spissen: En særlig underrepresentert gruppe blant våre studenter er rike, hvite menn.

– Hvordan er konkurransen om mennene mellom studiestedene?

– Det kjenner jeg lite til. Vi rekrutterer i stor grad ut fra vårt nærområde som er Oslo, særlig sørlige og østlige bydeler og kommunene rundt. Jeg er ikke sikker på at vi er i konkurranse med for eksempel Universitetet i Agder.

– Hva mener du om å få flere menn på utdanningen?

– Det er ekstremt viktig. Veldig mange av barna som barnevernet skal bistå er gutter. Og i familiene de møter er det mødre og fedre, gutter og jenter. Alle trenger å bli møtt også av gode mannlige rollemodeller. Så dette er jeg veldig opptatt av. Men jeg er ikke overbevist om at kvote vil løse problemet, sier Djuve.

Ingen fanesak

Oda Gravdal Ulriksen studerer barnevern ved Universitetet i Agder og leder FO-Studentene. Hun mener kjønnskvotering kan være et skritt mot en bedre balanse mellom kjønnene i arbeidslivet.

– Innen våre fagfelt er menn viktig. Det bør være et mål å ha 20 prosent menn på de sosialfaglige studiene, sier hun.

Hun er positiv til at en kvote erstatter poeng.

Oda Gravdal Ulriksen studerer barnevern ved Universitetet i Agder og er leder for FO-studentene.

Kamilla Kjellevold

– Jeg ser det i sammenheng med revideringen av opptaksreglene i sin helhet, der regjeringen går inn for å fjerne andre tilleggspoeng, som for alder. Da blir det naturlig å bruke kvote i stedet for kjønnspoeng, sier hun.

– Hva mener du er den beste måten å rekruttere dem på?

– Jeg har dessverre ingen fasit, men kanskje mennene som er i yrket må stå fram, fronte det og gjøre utdanningene kjent, sier hun.

Hun sier at kjønnsbalanse ikke har vært tema på møtene i samlingene til FO-studentene i år.

– Det har ikke vært en av fanesakene våre, men er opplagt noe vi må jobbe med. Vi studenter kan tenke mer på hvordan vi kan bidra til en bedre balanse i kullene etter oss, sier hun.

Hun understreker at det er viktig å ha gode forbilder av menn i yrket.