Samfunnstrendene peker samtidig i retning av økt behov for sosialarbeidere i framtida uavhengig av pandemien, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.

Samfunnstrendene peker samtidig i retning av økt behov for sosialarbeidere i framtida uavhengig av pandemien, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.

Werner Juvik

Endrer pandemien synet på sosialarbeidere? Dette svarer Nav-sjefen

Sosialarbeidere kom raskt på lista over samfunnskritiske yrker da Norge stengte. Vi har spurt samfunnstopper om hvordan pandemien kan påvirke deres rolle framover.
16.03.2021
06:46
16.03.2021 09:50

solfrid.rod@lomedia.no simen@lomedia.no

Pandemien er bakteppe når den internasjonale sosialarbeiderdagen markeres i dag. FO arrangerer nettseminar under tittelen Sosialt arbeid i en ny virkelighet.

Hans Christian Holte er sjef for tusenvis av Nav-ansatte. Han tror pandemien kan løfte statusen til sosialarbeiderne.

– Pandemien har synliggjort hvor mange viktige oppgaver som løses av dyktige medarbeidere i velferdssamfunnet. Det er nok med på å løfte statusen til disse yrkene. Statusen framover avhenger mest av om vi klarer å løse oppgavene våre på en god måte, sier Holte.

– Økt behov for sosialarbeidere

Han peker på at pandemien har ført til rystelser i det norske samfunnet. Mange har vært gjennom en utfordrende tid. Nav-sjefen trekker fram unge som kan få vanskeligheter med å få fotfeste i arbeidsmarkedet, at de som sto utenfor arbeidsmarkedet kan få det vanskeligere og at det er indikasjoner på at flere familier opplever utfordringer.

– Økonomisk selvhjulpenhet og sosial inkludering er viktige mål. Å komme i arbeid er et viktig virkemiddel for å nå dette målet for så mange som mulig. Når pandemien er tilbakelagt, vil de som jobber med sosialfaglig oppfølging, sammen med de øvrige medarbeiderne ved Nav-kontorene, ha en viktig jobb med å forhindre at disse utfordringene får varige virkninger.

– Hvordan vil koronapandemien påvirke behovet for sosialarbeidere?

– Pandemien har bidratt til økt behov på kort sikt. Samfunnstrendene peker samtidig i retning av økt behov for sosialarbeidere i framtida uavhengig av pandemien. Både aldringen av befolkningen, faren for flere i utenforskap og fattigdom, utfordrende oppvekstvilkår for mange barn og unge, og generelt mer komplekse brukerbehov, peker i retning av at behovet for helhetlig sosialfaglig og arbeidsrettet oppfølging vil være økende også framover.

FO: – Kommer vi samlet ut av dette?

Nav og barnevern kom ganske raskt på lista over samfunnskritiske funksjoner da Norge stengte ned i mars i fjor. Med det viste politikerne at det å håndtere en pandemi handler om mer enn helse, påpeker Fellesorganisasjonens (FO) leder Mimmi Kvisvik. Den type signaler skulle hun gjerne sett mer av i politikken.

– Min bekymring, både før og under pandemien, er at samfunnet er veldig individualistisk og lite orientert om sosiale problemer og den kompetansen som trengs for å løse disse. Håpet mitt er at vi skal forstå at på samme måte som det trengs helsefaglig kompetanse for å løse helseproblemer så trengs det sosialfaglig kompetanse for å løse sosiale problemer.

– Kriser forteller oss at vi trenger fellesskapet og gir rom for refleksjon. Jeg håper pandemien kan gi drahjelp til økt forståelse av at sosiale problemer er et anliggende for hele samfunnet, ikke bare for den enkelte, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Kriser forteller oss at vi trenger fellesskapet og gir rom for refleksjon. Jeg håper pandemien kan gi drahjelp til økt forståelse av at sosiale problemer er et anliggende for hele samfunnet, ikke bare for den enkelte, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Anita Arntzen

Når flere får økonomiske problemer i krisetider, kan det bidra til at vi alle ser med nye øyne på mennesker som trenger hjelp i kortere eller lengre perioder, tror Kvisvik. Men hun ser også en fare:

– Det er en risiko for at det blir så mange at noen av dem som hadde det vanskelig fra før, faller enda mer utenfor. Det blir syretesten: Kommer vi ut av krisen med hele samfunnet? Og globalt: Kommer vi ut av det samlet, eller som ett og ett land? Kriser gir alltid grunnlag for nyorientering, men vi vet at de også kan føre til det motsatte, advarer Kvisvik. Pandemien fungerer som et forstørrelsesglass, mener FO-leder Mimmi Kvisvik. Den forstørrer sosiale problemer og våre oppfatninger om samfunnet. Men den har også potensial i seg til endring, fastslår hun.

– Kriser forteller oss at vi trenger fellesskapet og gir rom for refleksjon. Jeg håper pandemien kan gi drahjelp til økt forståelse av at sosiale problemer er et anliggende for hele samfunnet, ikke bare for den enkelte, sier Kvisvik.

Slik taklet barnevernet nedstengingen for ett år siden: – Saker om vold og overgrep fikk raskere oppfølging enn i en normalsituasjon

Bufdir: Håper på bedre samarbeid

Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mener at pandemien har understreket mange yrkesgruppers betydning.

– Jeg håper oppmerksomheten på utsatte barn og unge under pandemien bidrar til bedre samarbeid på tvers av yrkesgrupper framover, der sosialarbeiderne vil ha en veldig viktig rolle. Å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge er et svært viktig samfunnsoppdrag, sier Trommald i en epost til Fontene.

Mari Trommald er direktør i Bufdir.

Mari Trommald er direktør i Bufdir.

Tine Poppe

KS: – Neppe mindre behov i framtida

Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt Helse og Velferd i kommunenes organisasjon KS, tror det er for tidlig å svare på om pandemien vil løfte statusen til sosialarbeidere.

Disse ti vil jobbe på en annen måte etter koronatiden

Hun understreker at sosialarbeidere uansett er en viktig og faglig verdsatt ressurs i kommunal sektor.

– Men at det har dukket opp mange kreative og annerledes løsninger for å ivareta befolkningen og brukere, er vi overbevist om. Det er viktig å ha med videre når tjenestene skal møte behovene framover også. Sånn sett tror vi at det er viktig å samle de erfaringene vi har fra pandemien på godt og vondt for å lære av dem, og bli bedre i stand til å gi gode tjenester både på kort og lang sikt.

– Hva blir sosialarbeidernes rolle etter pandemien?

– På kort sikt vil mange trolig måtte finne gode måter å etablere kompenserende tiltak for sårbare barn og unge, og for sårbare personer som har manglet særlig felles tilbud og møteplasser, eller andre type tilbud, i løpet av pandemien. Hva den nye normalen blir, vet vi ikke ennå, svarer Gamme.

Anne Gamme er fagleder for myndighetskontakt Helse og Velferd i KS.

Anne Gamme er fagleder for myndighetskontakt Helse og Velferd i KS.

KS

Hun mener behovet for sosialarbeidere neppe vil bli mindre etter koronaen.

– Men kanskje vi kan få noen andre måter å jobbe sammen på for å redusere virkningen av epidemien. Vi vet jo at flere har benyttet digitale løsninger i løpet av pandemien, og det blir spennende å se hvor mange som vil fortsette å jobbe med å utvikle nye samarbeidsmåter og nye brukermøter med det som utgangspunkt.

Professor: – Kan igjen bety at vi ser sosialarbeiderne i nytt lys

Ivar Lødemel, professor ved Institutt for sosialfag på OsloMet, tror pandemien kan åpne øynene våre for hvor sårbare vi er.

– Grupper som har vært vant til å klare seg selv har måttet oppsøke velferdsstatens sikkerhetsnett. Det kan skape større forståelse for at sosiale problemer kan ramme alle, sier han.

Lødemel bruker begrepet «andregjøring», det vil si at det er «de andre» som trenger hjelp for å klare seg, mens vi tenker «det gjelder ikke meg». Denne måten å tenke på utfordres når vi ser at folk som ligner oss selv får økonomiske og sosiale problemer, mener professoren. Flere får egne erfaringer med velferdsstatens sikkerhetsnett, disse kan erstatte generelle ideer om hvem som oppsøker Nav.

– Det kan igjen bety at vi ser sosialarbeiderne i nytt lys, fordi det er de som står i førstelinja, sier Lødemel.

Han mener det kan være lærerikt for sosialarbeidere å jobbe mer med folk som ligner dem selv, og det kan være lærerikt for oss som samfunn å se hvor sårbare vi er.

Ivar Lødemel er professor på OsloMet.

Ivar Lødemel er professor på OsloMet.

Jan-Erik Østlie

Samtidig understreker Lødemel at pandemier historisk også har hatt helt andre konsekvenser.

– Jeg gjør meg noen tanker om det som har skjedd i land som Brasil og USA. Her har myndighetene latt viruset herje nærmest fritt. Det har de latt skje vel vitende om at pandemien rammer mest de fattigste. Det er også viktig å ha med seg historien, vi vet at pandemier kan føre til splittelse, sier Lødemel. Vi kjenner flere tilfeller der pandemier har ført til forfølgelse av folkegrupper utpekt som syndebukker.

Han understreker at Norge har klart seg godt, og det vi har sett av tilløp til jakt på syndebukker, for eksempel i diskusjonen om hvilke bydeler i Oslo som har mest smitte, har ikke fått utarte.

– Jeg ser ikke noen fare for sosialt arbeid i Norge i denne sammenhengen, men sosialarbeidere må være oppmerksomme på hvilken rolle de spiller i samfunnet. Sosialarbeidere gjennomfører først og fremst offentlig politikk, det må vi ha større bevissthet om i utdanningene. Det er viktig når vi vet at pandemien fører til større problemer for mange grupper og forsterker ulikhetene også i vårt eget samfunn.

Les også: Gratulerer med dagen, sosialarbeider!

16.03.2021
06:46
16.03.2021 09:50