Dette er det eneste bofellesskapet for blinde eller svaksynte: – Her har vi det trygt

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Bøyd over pianoet sitter en gråhåret mann med lukkede øyne og litt åpen munn. Fingrene hans danser over tangentene og rommet fylles av tonene til en av Schumans klassiske stykker.

75 år gamle Magne Harald Andresen er pianisten når beboerne på Hønen gård bo- og mestringssenter har sin ukentlige musikktime.

Halfrid Olsen (70), Bjørn Ødegaard (70) og kompisen Vidar Hansen (75) har satt seg på sine faste plasser.

Foran dem står det røde stoler på rad og rekke med ryggen ut. Langs gulvet strekker det seg en ledelinje. Den er mørk og har stålkanter på hver side slik at du tydelig kan merke hvis du går utenfor den.

Her i fellesrommet er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Bjørn Ødegaard (t.v.) og Vidar Hansen er gode kompiser. De har begge bodd på Hønen gård siden 80-tallet.

Hanna Skotheim

Stolene i fellesrommet står alltid på rekke og rad med ryggen til ledelinjen langs gulvet.

Hanna Skotheim

Faste plasser

De som bor her på Hønen gård er alle svaksynte eller blinde og har behov for tilrettelagte tjenester.

For mange av dem som bor her, har dagene vært nokså like i mange år nå. Flere av beboerne har bodd her opp mot 50 år.

– Her får vi være oss selv, sier Bjørn Ødegaard.

– Her har vi det trygt, legger Magne Harald Andresen til og tar seg en pause fra painospillet.

Pianisten begynner å spille «Dream a Little Dream of Me». Ødegaard smiler og begynner å synge. Et par ganger sniker han inn litt egenkomponert tekst om de andre i rommet til den snart 100 år gamle låten.  

Bjørn Ødegaard har nok av prosjekter som pensjonist. Han både synger og spiller trekkspill og lager egne hørespill.

Hanna Skotheim

Vil gi tjenester selv

Hønen gård er drevet av Norges Blindeforbund og er, ifølge daglig leder, det eneste stedet i landet som har et tilrettelagt botilbud for dem som er svaksynt eller blinde og har behov for tjenester hele døgnet.

Hver enkelt kommuner velger om de ønsker å benytte seg av tilbudet i Hønefoss. Inntrykket til daglig leder, Hege Lund Johansen, er at noen kommuner helst vil gi tjenestene selv fordi de mener at de sparer penger på det.

Johansen mener det ikke nødvendigvis er tilfelle alle steder.

– I Tønsberg fant de for eksempel ut at de ikke ville spare på å bygge et nytt bofellesskap og beholdt plassene hos oss.

Johansen vil gjerne at flere i målgruppen skal kunne benytte seg av Hønen gård. Hun mener de er unike fordi de ansatte har kompetanse på syn og fordi bygget er utformet på en måte som gjør hverdagen enklere for beboerne.

– Dette er et fantastisk tilbud, og det er plass til flere her, sier Johansen.

Alle de ansatte ved bo- og mestringssenteret kan ledsagerteknikk. Hege Lund Johansen, daglig leder og vernepleier, leder her Åge Andersen til plassen hans ved spisebordet. Beboerne trenger som regel en til å ledsage seg når de skal ut og gå.

Hanna Skotheim

Så får hun en klem av han. To klemmer på hvert kinn og så en klem til. 

Hanna Skotheim

Tatt det noen skritt lenger

Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne er utformet for å møte ulike behov, men Hønen gård har tatt det noen skritt lenger fordi deres beboere er svaksynte eller blinde.

I gangene har håndlederne knotter. Beboerne kan bruke dem til å telle seg fram til hvor leiligheten deres er.

Samme knotter har de også på noen av stolene i spisestua slik at beboerne enkelt kan finne fram til riktig plass.

I trappene og på noen gulv har de også mørke fliser. Kontrastene det skaper gjør at det er enklere for dem som kan se litt å få øye på ting. Noen av veggene i leilighetene er også i andre farger som kan gjøre det enklere for dem å orientere seg.

Utenfor er det også lagt til rette for svaksynte eller blinde. En egen lyd signaliserer hvor hovedinngangen er og brøytemannskapet fjerner snø slik at kantene på fortauet kan merkes.

Trappene er utstyrt med svarte streker slik at det blir enklere for svaksynte å orientere seg.

Hanna Skotheim

På midten av stolen er det en knott som viser beboerne hvilken plass de har kommet på i spisesalen.

Hanna Skotheim

Opplæring av ansatte

De ansatte ved senteret har ikke nødvendigvis kompetanse på syn fra før av, men de tilegner det seg fort gjennom jobben, ifølge Hege Lund Johansen.

– Det er også mange av beboerne som er flinke til å lære de ansatte hva som er viktig å vite, sier Johansen.

Johansen er en av vernepleierne på huset. De er til sammen tre, men ønsker seg en til. Alle beboerne får tilbud om en ukentlig samtale med en vernepleier. Der kan de få alt fra kognitiv terapi, planlegge uka som kommer eller få opplæring i å bruke mobiltelefon.

De andre ansatte har hovedsakelig bakgrunn som sykepleiere og helsefagarbeidere.

Hver dag serveres middagen klokka 15. Halfrid Olsen er blant dem som sitter klar en stund før maten kommer på bordet. 

Hanna Skotheim

Fikk beholde plassen

Bo- og mestringssenteret kan minne om et sted for eldre. Daglig leder skulle ønske det var flere unge som kom til dem og forteller at det i nabobygget ligger en arbeids- og inkluderingsbedrift. Den heter Adaptor og er eid av Norges Blindeforbund.

Åge Andersen pleide å jobbe der, men er i dag pensjonist.

Han går bort til vasken i leiligheten sin og finner fram en gul dings som han fester til vannglasset. Den vibrerer og gir fra en liten lyd når glasset er fullt.

Den gule dingsen som henger på glasset er en nivåindikator. Den gir fra seg en lyd og vibrerer når glasset er fullt.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Så føler han seg fram til skatollet der radioen står og skrur på nyhetene. Det går enten i det eller klassisk musikk.

68-åringen klarer seg for det meste selv, men trenger han hjelp får han det han trenger her på Hønen gård, forteller han.

Andersen er opprinnelig for Bergen og forteller at han holdt på å miste plassen her i Hønefoss for noen år siden fordi hjemkommunen hadde utfordringer med å betale plassen hans. Andersen er glad for at han fikk fortsette å være her.

– Dette er en av de hyggeligste stedene man kan være. Og så må jeg skryte litt av daglig leder også, sier han og vender seg mot Hege Lund Johansen.

– Hun bryr seg om oss og gir rause klemmer.