Illustrasjonsfoto: Dersom man uteblir fra poliklinikk-time er gebyret langt høyere enn i fjor. Sykehussosionom Marit Lien Gulliksen tar her i mot en pasient ved sykehuset i Tønsberg.
Nadia Frantsen
Nye regler innen helse, arbeid og pensjon i 2020
Det blir dyrere å droppe sykehustime i 2020
Men gebyret økes ikke for pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling.
anne@lomedia.no
Her er noen endringer i lover og forskrifter som trer i kraft i år, og som er aktuelle for deg som jobber med arbeidsliv, helse- og sosialfag:
Det blir dyrere å droppe sykehustime
Gebyret for ikke å møte til avtalt time ved poliklinikkene på sykehusene økes fra 702 kroner til 1053 kroner, altså til tre ganger en vanlig egenandel. Gebyret økes ikke for pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling.
Kommunene må ha ergoterapeut og psykolog
Kommunene får plikt til å knytte til seg ergoterapeut og psykolog. I to år har kommunene allerede hatt plikt til å ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier. Kommunene får også en lovfestet plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.
Kommunesammenslåinger og regionreform trer i kraft
Nesten en av tre innbyggere får ny kommune i år. Det nye kommunekartet består av 356 kommuner. Regionreformen innebærer at vi har 11 fylkeskommuner i Norge, der seks er nye.
Felles foreldreansvar
Foreldre som ikke bor sammen får felles foreldreansvar for barn født etter 1. januar. Dette er en lovendring i barneloven § 35. Fram til nå har mor hatt foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke var gift eller bodde sammen ved barnets fødsel. Mødre kan etter de nye reglene melde fra til Folkeregisteret innen ett år dersom de ønsker foreldreansvaret alene. Dersom faren ønsker foreldreansvaret, kan han bringe saken inn for retten, som skal fatte en avgjørelse ut fra barnets beste. Far kan også melde fra om at han ikke vil ha felles foreldreansvar innen den samme fristen.
Ny alderspensjon
Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlige ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden. Det vil si at alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening. Pensjonen skal tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan også kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres. Den nye ordningen gjelder alle som er født i 1963 eller senere.
Nye varslingsregler
Det blir endringer i loven rundt varsling i arbeidslivet. Begrepene «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse» får et lovfestet innhold. Hver arbeidsplass skal ha varslingsrutiner. Arbeidsgiver skal sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid og må påse at den som varsler har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Arbeidslivet får ikke et egen varslerombud
Traineeprogram for søkere med hull i CV-en
Det er nye regler ved rekrutteringsprosessen for søkere med hull i CV-en: De skal behandles på samme måte som søkere med funksjonsnedsettelse og skal ha moderat kvotering. De skal kunne søke på stillinger som lyses ut som del av statens traineeprogram.
Loveleen Brenna bruker sin indisk-norske bakgrunn til å gjøre arbeidslivet bedre
Endret minstesats for arbeidsavklaringspenger
Minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) kuttes til personer under 25 år. Fra nå av vil minstesatsen være endret fra 2G til to tredeler av 2G. I sum utgjør dette 66.572 kroner mindre i året. Kuttene skal gjelde for nye mottakere av AAP. De som allerede er i ordningen, blir ikke rammet.
I tillegg avvikles ung ufør-tillegget i AAP for nye mottakere, noe som i sum vil gi en innsparing på nærmere 119 millioner kroner i 2020, ifølge regjeringen. Pengene som spares skal styrke oppfølgingen av unge AAP-mottakere gjennom de neste årene. Endringene i AAP trer i kraft 1. februar.
66.000 kroner mindre til AAP-mottakere under 25 år
Endring i tilleggsstønadene
Arbeidssøkere som deltar i arbeidsrettede tiltak kan få tilleggsstønader til å dekke ekstrautgifter, som reise, tilsyn av barn, læremidler, overnatting og flytting. Fra 1. januar 2020 vil tiltakspengemottakere og dagpengemottakere ha lik adgang til tilleggsstønader. Endringene trer i kraft 1. mars.
Stønad til barnetilsyn
Barnetilsynet er en stønad til eneforsørgere der utgifter til barnepass kan dekkes. Stønaden har vært utbetalt med en fast sats per dag, men fra 1. januar blir utbetalingen 64 prosent av dokumenterte utgifter, begrenset til en maksimalsats.
Hvis noen får utbetalt både kontantstøtte og stønad til barnetilsyn, vil de to stønadene til en viss grad kompensere den samme type utgifter. Fra 1. mars 2020 skal derfor stønad til barnetilsyn samordnes med kontantstøtten slik at kontantstøtten trekkes fra utgiftene til barnetilsyn, før stønaden til barnetilsyn beregnes.
Overgangsordning for pleiepenger
Overgangsordning med pleiepenger når et barn dør, gjeninnføres. Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det pleiepenger i opptil 30 stønadsdager. Til den som har mottatt fulle pleiepenger i minst tre år, ytes det pleiepenger i opptil tre måneder. Ved arbeidsinntekt i perioden graderes pleiepengene mot arbeidsinntekten.
Foreldre mister rett til pleiepenger når barnet dør. Nå innrømmer Hauglie blunder
Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet.