Øyvind Andreas Jacobsen (29) fikk påvist kreft i 2011. I etterkant har han slitt med ulike senskader.

Øyvind Andreas Jacobsen (29) fikk påvist kreft i 2011. I etterkant har han slitt med ulike senskader.

Sophia Wedege Stavnem

Usynlige sykdommer:

De gangene Øyvind (29) har krysset av for at han har en nedsatt funksjonsevne, har han ikke blitt innkalt til intervju

Når du søker jobb, kan du huke av for om du har en nedsatt funksjonsevne. Hensikten er et mer inkluderende arbeidsliv. Men flere opplever at et slikt kryss utelukker dem fra å komme på intervju, bekrefter Likestillings- og diskrimineringsombudet.
29.03.2021
08:47
29.03.2021 08:47

hanna.skotheim@lomedia.no

«Søkere med nedsatt funksjonsevne, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn oppfordres til å krysse av i vår rekrutteringsportal». Dette opplyses det om i en tilfeldig Finn annonse. Det at du kan krysse av hvis du har en nedsatt funksjonsevne eller innvandrerbakgrunn, ble vanlig i 2014, mens alternativet om hull i CV-en dukket opp i 2018. Dette skjedde i forbindelse med regjeringens inkluderingsdugnad. Hensikten med et slikt avkrysningsfelt er for å inkludere flere i arbeidslivet og gi arbeidsgiver informasjon om eventuelle tilretteleggingsbehov. Men for noen har dette hatt motsatt effekt. For eksempel for Øyvind Andreas Jacobsen (29).

– De gangene jeg har søkt på jobber hvor jeg kan huke av for at jeg har en nedsatt funksjonsevne, har jeg ikke fått innkallelse til intervju.

Fikk du med deg denne? Tusenvis av arbeidstakere lever med konstante smerter som ingen ser. Brith Tone klarer å jobbe takket være god tilrettelegging

Har ikke våget å spørre om begrunnelse

Jacobsen vet ikke om det er fordi han har en nedsatt funksjonsevne eller ikke. Han har ikke våget å spørre fordi han opplever det som skamfullt og tror mange kan kjenne seg igjen i det. Samtidig oppfordrer han andre til å gjøre det.

– De som søker på stillingen, bør ta en telefon og gi en beskjed om den nedsatte funksjonsevnen de krysset av på etter at søknaden er sendt. De bør også følge opp dette hvis de ikke blir innkalt, sier Jacobsen.

Han er utdannet sosionom og mener selv at han har vært kvalifisert til de jobbene han har søkt på.

Jobber redusert

Jacobsen fikk påvist kreft i 2011 og har i etterkant fått kroniske smerter i bekkenet. Han lider også av fatigue. I et brev fra legen datert 2015 står det at det er svært usikkert hvorvidt Jacobsen «gjenvinner full arbeidskapasitet». Det står også at han i lang tid etter avsluttet behandling vil kunne ha behov for tilrettelegging og tilpasning i skole- og/eller arbeidsliv.

I Miljøtjenesten i Bodø der Jacobsen jobber nå, har han selv valgt å kun jobbe 80 prosent. Det har han gjort for å gi seg selv en mulighet til å hente seg inn igjen hvis han har behov for det. Det er få som vet hvorfor han jobber redusert.

Jacobsen har lært seg å godta at han trenger å slappe av mer enn andre. – Ofte glemmer jeg alt det jeg har vært gjennom, men når jeg husker på det forstår jeg jo at det er en grunn til at jeg fungerer som jeg gjør.

Jacobsen har lært seg å godta at han trenger å slappe av mer enn andre. – Ofte glemmer jeg alt det jeg har vært gjennom, men når jeg husker på det forstår jeg jo at det er en grunn til at jeg fungerer som jeg gjør.

Sophia Wedege Stavnem

Ble møtt med forståelse

Da han søkte på jobben i 2018, fortalte ikke Jacobsen hva han slet med. Han var redd det ville påvirke mulighetene hans for fast jobb. I dag er det fortsatt flere av kollegaene hans som ikke vet, men han har vært åpen til sin arbeidsgiver. Det var dog først etter at hun hadde fått et inntrykk av hvordan han fungerte i jobben.

– Etter det har vi snakket godt sammen, og hun viser forståelse overfor meg. Det er ikke alle som er så heldige, sier han og snakker av erfaring.

– Jeg tror flere er redde for at arbeidsgiver skal bli farga hvis de forteller om sine fysiske og/eller psykiske utfordringer. Jeg er selv opptatt av at jeg ikke skal farges av at jeg har vært syk, legger han til.

Diskrimineres i rekrutteringsprosess

I staten skal arbeidsgiver innkalle minst én kvalifisert søker som oppgir å ha funksjonsnedsettelse til intervju. Det er noen kommuner som har kopiert ordningen, men det er ikke noe krav til det. I Oslo skal det for eksempel legges til rette for at virksomheter lyser ut stillinger forbeholdt kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelser. Til tross for slik tiltak, har én av fire arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne opplevd å bli diskriminert. Særlig diskriminert er de i rekrutteringsprosessen. Det viser tall fra Bufdir.

Antall klager til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser også at forskjellsbehandling skjer. Av de 1974 henvendelsene LDO fikk i 2015, omfattet 453 nedsatt funksjonsevne. Det tilsvarer 23 prosent.

Redd for ærlighet

Det krever mye av Jacobsen å stille opp i denne saken. Samtidig synes han det er viktig å få fram at det finnes flere som har lignende utfordringer der ute.

– Nå er jeg ærlig om noe jeg ikke har vært ærlig om tidligere. Hvis en arbeidsgiver søker meg opp senere, kan det hende det er et minus for meg at denne informasjonen kommer opp. Jeg er redd for at mine utfordringer skal sees på som en ballast, men jeg jobber med å forsøke å ikke se på det som et minus.

Trenger en 50 prosent stilling

«Jeg har vært på jobbleting i over tre år, og hullet i CV-en min blir større og større».

Slik lød tittelen i et debattinnlegg publisert i Dagsavisen desember 2019 signert Kine Albrigtsen. «Det offentlige sier at de skal inkludere meg, men jeg har sjelden følt meg mer ekskludert», skriver hun og sikter til regjerings inkluderingsdugnad.

Her foran PC-en på sin ettromsleilighet i hovedstaden bruker Kine Albrigtsen mye tid om dagen.

Her foran PC-en på sin ettromsleilighet i hovedstaden bruker Kine Albrigtsen mye tid om dagen.

Hanna Skotheim

I dag er Albrigtsen fortsatt på leting etter jobb. 26-åringen er ufør. Det har hun vært siden hun var 24. Hun har lenge slitt med angst, depresjon, spiseforstyrrelser og har etter hvert funnet ut at hun kun makter å jobbe litt av gangen. Men det har vist seg å være vanskeligere sagt enn gjort.

– Det jeg trenger av tilrettelegging er muligheten til å jobbe 50 prosent, men jeg har møtt mange stengte dører og liten interesse, sier Albrigtsen.

Hun er utdannet barnevernspedagog og sier at hun ønsker å jobbe innenfor det som er relevant for den bakgrunnen hun har.

Vanskelig å få seg jobb

Albrigtsen tror mange arbeidsgivere legger mer til rette enn de legger merke til. De kan for eksempel fikse en hev- og senkpult, en annen stol eller gi de ansatte rom til å dra tidlig eller komme sent hvis de må hente eller levere i barnehagen.

– Men det skorter på tilrettelegging når du søker deg til en jobb.

Albrigtsen snakker av erfaring. Hun har søkt på rundt 200 jobber innenfor felt hun er kvalifisert for uten å lykkes. I rekrutteringsprosessen har hun valgt å være ærlig om sine utfordringer, men det har altså ikke vist seg å være en innertier.

– Hvis ikke jeg har en fot innenfor fra før, virker det som det er liten velvilje på å ta meg inn og tenke at «hun her, hun satser vi på».

Albrigtsen mener flere arbeidsgivere kan risikere å gå glipp av flinke folk.

– Dette er folk som ønsker det samholdet en arbeidsplass gir og som risikerer å bli dårligere hvis ikke de får de rammene en arbeidsplass gir.

26-åringen har følt seg ganske ensom under pandemien. Da er det fint med denne firbeinte vennen.

26-åringen har følt seg ganske ensom under pandemien. Da er det fint med denne firbeinte vennen.

Hanna Skotheim

Redd for å bli satt i bås

Mye av tiden til Albrigtsen går med på å lage podkasten Også pasient. Der møter 26-åringen folk som i ulik grad preges av usynlige plager. Etter å ha pratet med disse menneskene, sitter hun igjen med et inntrykk av at flere av dem tier om sine utfordringer fordi de ikke vil bli satt i en bås. Hun tror også flere er redde for at tilliten til dem skal svekkes.

– Hvordan kan arbeidsgivere tilrettelegge bedre?

– Alle trenger mer informasjon om hvor mye en arbeidsgiver er pliktet til å tilrettelegge. En arbeidsgiver må også være bevisst på at det ikke nødvendigvis skal så mye til før en arbeidstaker har fått nødvendig tilrettelegging.

Albrigtsen skammer seg over å være ufør i en alder av 26. – Jeg føler meg ubrukelig. Ja, i dag kommer det en ny podkastepisode og det er hyggelig, men jeg vil heller gå på jobb hver dag. Det er det jeg aller helst vil.

Albrigtsen skammer seg over å være ufør i en alder av 26. – Jeg føler meg ubrukelig. Ja, i dag kommer det en ny podkastepisode og det er hyggelig, men jeg vil heller gå på jobb hver dag. Det er det jeg aller helst vil.

Hanna Skotheim

LDO: – Mange rare fordommer

Regjeringen har et mål om at fem prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Avkrysningsfeltet bidrar til å fange opp disse. Fagdirektør på funksjonsfeltet i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Eli Knøsen, forstår hensikten, men også hun mener at det kan ha motsatt effekt slik det hadde for Øyvind Andreas Jacobsen.

– Vi er kjent med at folk som har de rette kvalifikasjonene ikke kommer til intervju hvis de krysser av for dette, sier hun.

I en undersøkelse som er blitt gjort, ble arbeidsgivere spurt om de hadde noe imot å ansette folk med en nedsatt funksjonsevne. De fleste var i utgangspunktet positive, men med en gang casen ble konkretisert, endret svarene seg.

– Har du bakgrunn fra psykiatrien, tror mange du er farlig. Sitter du i rullestol eller har amputert et bein, tror mange at du oftere er syk og borte fra jobb, og er du blind tror mange at du ikke skriver så fort på PC-en eller at du har det vanskeligere sosialt. Det er så mange rare fordommer der ute.

– Du har krav på et godt svar

Fagdirektøren oppfordrer flere til å klage inn sine saker til Diskrimineringsnemnda. Er du i tvil om du har en klagesak, kan du ta kontakt med LDO for veiledning.

– Vi hører så mange underlige forklaringer på hvorfor en person ikke har fått jobben, sier Knøsen kommer med et eksempel:

Det var en som fikk avslag på en søknad og fikk beskjed om at det på den arbeidsplassen var så høy effektivitet i perioder at de ikke regnet med at dette var noe for vedkommende.

– Klages ikke saker inn, kan arbeidsgiver fortsette sin praksis med å unngå funksjonshemmede arbeidssøkere. Kanskje har de all verdens unnskyldninger og så får ikke vi adressert problemet som diskriminering. Sannheten er at dette handler om dårlige holdninger.

– Bør man spørre om en begrunnelse hvis man ikke blir innkalt til intervju eller får jobben til tross for at man har de kvalifikasjonene som skal til?

– Ja, det synes jeg. Statlige virksomheter skal innkalle minst én søker med nedsatt funksjonsevne til intervju dersom vedkommende er kvalifisert til stillingen. Ta kontakt med arbeidsgiveren og spør om dette er gjort.

Nedsatt funksjonsevne

Med nedsatt funksjonsevne menes en søker som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse som krever tilrettelegging på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet.

29.03.2021
08:47
29.03.2021 08:47

Nedsatt funksjonsevne

Med nedsatt funksjonsevne menes en søker som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse som krever tilrettelegging på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet.