Stian Fyen/Dagsavisen

Det var lørdag kveld at Danmarks statsminister Mette Fredriksen i et intervju med dansk TV 2 varslet at den danske regjeringen vil øke lønna til det de mener er fire nøkkelgrupper ansatte i offentlig sektor:

Sykepleiere, pedagoger, fengselsbetjenter og helse- og sosialarbeidere skal alle gå opp i snitt rundt 2.500 danske kroner i måneden i lønn med regjeringens forslag, varslet statsministeren.

Regjeringen står klare til å smøre høstens lønnsoppgjør med 3 milliarder kroner for å sikre lønnsutviklingen til disse fire gruppene,

– Vi ser at det har blitt vanskeligere å tiltrekke seg og beholde medarbeidere i enkelte yrker. Det gjelder blant annet helse- og sosialarbeidere, sykepleiere, pedagoger og ansatte i kriminalomsorgen, sier Fredriksen til dansk TV 2.

Jubel og skuffelse

Hun anslår at omtrent 200.000 danske offentlige ansatte vil omfattes av løftet om økt lønn.

– Regjeringen har sett på hvor velferdssamfunnet går opp i limingen, og vi ser at det er noen yrker vi som samfunn har behov å rette en særlig takk til, sier Fredriksen.

Forslaget møter umiddelbar jubel hos danske enkelte fagforeninger.

– For oss betyr det mye at vi ser en positiv lønnsutvikling. Av historiske grunner ligger vi nederst i lønnshierarkiet, sånn at det i dag ikke lønner seg å ta en pedagogutdannelse, sier Elisa Rimpler, leder i pedagogenes fagforening BUPL til Danmarks Radio.

At regjeringen peker ut fire grupper de mener skal tilgodeses i lønnsoppgjøret tas derimot ikke så godt imot blant de gruppene offentlig ansatte som ikke har fått signaler om noen lønnsøkning på fellesskapets regning.

Blant annet politifolk, lærere og ambulansearbeidere er svært skuffet over å ikke stå på Fredriksens liste.

– Jeg ønsker ikke å sette ulike yrkesgrupper opp mot hverandre, men jeg vil si veldig tydelig at vi er skuffet over å ikke være med her, sier Heino Kegel, leder for Politiforbundet med knappe 12.000 medlemmer til Danmarks radio.

– Banne i kirka

Danskene har, i likhet med Norge, ikke lønninger som er politisk bestemt, men framforhandlet av partene i arbeidslivet.

Akkurat hvordan det skal løses i praksis er fortsatt uavklart, men Mette Fredriksen sier til avisa Politiken at de vil innkalle partene i offentlig sektor til et snarlig møte for å finne ut hvordan lønnsoppgjøret vil bli.

I Norge har tidligere forsøk fra politikere om å gripe inn i lønnsdannelsen for å sikre et bedre oppgjør for enkeltgrupper blitt tatt dårlig imot.

I 2021 tok daværende Frp-leder Siv Jensen til orde for å skrote frontfagsmodellen for å sikre sykepleiere og lærere et skikkelig lønnsløft.

– Utfordringen min går til partene i lønnsoppgjøret, og det vil nok oppleves litt som å banne i kirken. Dette året bør vi gå bort fra frontfagsmodellen for å sikre et ekstra lønnsløft for helsepersonell og lærere, sa Jensen i sin siste tale som partileder til Frps landsstyremøte.

Forslaget ble møtt av sterk motbør av både LO og NHO, som ville ha seg frabedt at politikerne grep inn i lønnsdannelsen.