TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

– Da jeg begynte her i 1990, var slåssing og fysiske konfrontasjoner vanlig. De tre første ukene her var jeg ofte blå rundt halsen og på armer. Men ting har forandret seg.

Det forteller Oddveig Olsen, foretakstillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) ved Akershus Universitetssykehus. Litt bortenfor sitter Silje Larsen og spiller kort i dagligstua med miljøterapeut Karianne Lunder. Stemningen er rolig og mild. Det er ikke antydning til aggresjon eller bråk verken her eller ellers i huset.

– Jeg har vært her et år snart. Jeg har verken sett slåsskamp mellom voksne og ungdommer, eller ungdommer seg imellom, forteller Larsen som er til behandling ved Bråten.

– Jeg har ikke følt meg utrygg på jobb her så lenge jeg kan huske, sier miljøterapeut Lunder som også er plasstillitsvalgt ved Bråten.

Søkte nye metoder

Bråten har siden nittitallet jobbet bevisst med å redusere vold og trusler mot ansatte. Fokuset har vært rettet mot ansattes holdninger og mot behandling av ungdommene.

– Vi søkte etter nye metoder for å forebygge vold og trusler. Under Norsk barnevernpedagogforbunds konferanse våren 1995 presenterte Bråten en mykere metode. Tvang, fysiske konfrontasjoner og å sitte på ungdommene hjalp ikke, det gjorde det bare verre. Dermed ville vi vrake disse metodene, forteller Olsen.

Behandlingssenteret ville drive mer med terapi og behandling enn oppdragelse. Det har gitt resultater over tid. Olsen forteller at det har gått to år siden siste basketak. Og for to og et halvt år siden var det et par episoder hvor det ble kastet møbler.

Seg selv i fokus

– På begynnelsen av nittitallet var det fysiske konfrontasjoner nesten daglig og mye grensesetting. Vi grudde oss til å gå på jobb. Det var uutholdelig og vi måtte gjøre noe. Vi klarte å ta fatt i en endringsprosess hvor utgangspunktet er at vi først og fremst ikke skulle forandre ungdommene, men heller vår måte å jobbe med ungdommene på. Vi gikk ganske dypt inn i egne holdninger til ungdommene, sier Olsen.

De stilte spørsmål som: Hva synes vi om dem? Hvordan er det å være ung? De ville finne ut av ungdommenes framtid, drømmer og ambisjoner. Både før de kom til Bråten og også under oppholdet. De ville fokusere på interesser, potensiale og utvikling. De ville se ungdommenes ressurser, mer enn å fortelle dem hvordan de skulle være og oppføre seg.

– Vi mener at vi er blitt bedre ungdomsarbeidere og ser at metoden hjelper ungdommene, sier Olsen.

Ansvar og kontroll

Hun forsøker å konkretisere metodene: Holdninger og handlinger, kommunikasjon og meningsutvekslinger, ressursfokusering og miljøterapeutiske virkemidler. Selv om de må forholde seg til diagnoser, prøver de likevel å se enkeltmennesket.

– I stedet for å gripe inn i konfrontasjoner begynte vi å holde oss tilbake og gi ungdommen ansvaret. Jeg mener at voksne kan ha for lett for å gripe inn fordi vi er redde for å miste kontrollen over situasjonen. Vi blir handlingskåte og skrur situasjonen opp. De lærer i hvert fall ikke å ta kontrollen dersom vi alltid tar den fra dem, sier Olsen som samtidig understreker at de alltid vil gripe inn dersom det er fare for liv og helse og grenseoverskridelser.

Utsatte FO-medlemmer

Etter at de la om behandlingsstrategien til alternative reaksjonsmåter har trussel- og voldsstatistikken vært fallende. I dag er den nær null, ifølge Olsen.

Til sammenligning viser en Fafo-undersøkelse fra 2009 at 60 prosent av dem som er ansatt i helsevernsinstitusjoner, boliger for mennesker med utviklingshemming og i kommunalt barnevern, har vært utsatt for vold og/eller trusler det siste året.

Tidligere rapporter viser at forekomsten av vold og trusler er stabilt høy. Det er ikke noe som tilsier at det har vært store endringer i nivået siden 2009. Det sa nestleder i FO, Tone Faugli, til Dagsavisen etter den tragiske hendelsen der en ansatt ble drept ved en institusjon i Asker ifjor.

Blant arbeidstakere i andre yrkesgrupper er det mellom fire og seks prosent som blir utsatt for vold eller trusler, ifølge Faugli som ønsker å øke sikkerheten til ansatte.

Nytt verktøy

Ett av disse tiltakene vil være å få på plass en forskrift til arbeidsmiljøloven om vold og trusler om vold. En forskrift vil været et viktig verktøy for å bedre sikkerheten til ansatte.

– Ta lærdom fra Sverige, oppfordrer Faugli og henviser til at en slik svensk forskrift ble innført allerede i 1993. Den svenske forskriften gjelder alt arbeid der det finnes risiko for vold eller trusler om vold. Blant annet skal arbeidsgivere utrede risikoen for vold og trusler og iverksette de tiltak som er nødvendige.

Ny positiv historie

Hos Bråten hjelper Oddveig Olsen, Karianne Lunder og de andre ansatte ungdommene til å omskrive og nydefinere sin historie. Fra å telle alle nederlagene til å telle alle seirene.

– Det lyder sikkert som en floskel, med vi er i høyeste grad ressursfokusert. Vi peker på hva de klarer, ikke hva de ikke klarer. De nyskrevne «historiene» blir de unges nye liv, både familien, venner og skolen må forholde seg til den nye definisjonen av ungdommens historie. Vi må derfor jobbe tett med skole, familie og nærmiljø underveis, forteller Olsen.

På arbeidsmiljøundersøkelser ved Bråten har de høy score på at folk føler seg trygge. Dette er tilfredsstillende når de har hatt ekstra fokus på vold og trusler mot ansatte.

Selv om volds- og trusselsstatistikken her er særdeles pene, er Olsen ydmyk ovenfor kollegaer som sliter med dette problemet.

Frivillig behandling

– Det er først og fremst fryktelig å vite at man kan bli drept på jobb, og jeg prøver ikke å si at vi vet hvordan man skal unngå vold og trusler. Vi har brukt metoder som har fungert for oss. Samtidig skal vi også huske at vi er en frivillig institusjon der de som kommer hit ikke gjør det av tvang. Før behandlingen ved Bråten igangsettes inviteres familien til å delta i samtaler om motivasjon og rammer for behandlingen. Det vektlegges at behandlingen skal være ungdommens og familiens eget prosjekt. Dette er kanskje med på å forebygge konfliktene.

– Systematisk bruk av voldsrisikovurderinger er viktige virkemidler å ha i bunnen mot vold og trusler. Som FO og Tone Faugli ønsker også vi en egen forskrift, som tillegg til arbeidsmiljøloven, om vold og trusler, sier Olsen.