Podkasten «Rørsla»:
Bayan måtte flykte fra Syria. Moren hans trodde han kom til å bli skutt siden han var døv
Hvordan er det å ikke kunne høre når du lever i en krigssone? Og hvordan kan du flykte når du bare kan gjøre deg forstått på tegnspråk?
PÅ FLUKT: Bayan Barakeh måtte flykte fra Syria i 2013. Å være døv i en krigssone gjør deg ekstra sårbar. Men også møtet med det norske hjelpeapparatet var utfordrende for Bayan.
Jathushiga Bridget Rajah
Saken oppsummert
jbr@lomedia.no
– Du må dra!
Mammaen til Bayan Barakeh tryglet sønnen om å flykte fra Syria fordi hun var redd. Redd for at han ville bli skutt av en soldat som ropte til ham bak ham. At en soldat ikke skulle skjønne hvorfor Bayan ikke adlød ordrene han fikk.
Du ser det nemlig ikke på Bayan. Han er litt over 1.80, har brunt hår og briller. Tredagers-skjegg og et mildt blikk. Det er først når han tar i bruk det arabiske tegnspråket at man skjønner at Bayan er døv.
• Her kan du abonnere på Rørsla
– Først ville jeg ikke reise, men så skjønte vi at situasjonen kun kom til å bli verre, forteller Bayan.
Bayan kunne ikke flykte alene. Han måtte ha med seg storebroren som både kunne arabisk tegnspråk og snakke engelsk.
– Det er farlig å begi seg ut på en slik flukt som døv når man ikke har noe særlig erfaring fra reising fra før, forteller han.
Bayan viser frem et ark hvor han har skriblet ned reiseruta deres. Fra Syria, Libanon, Tyrkia og Hellas. Målet: tanten i Sverige. Men istedet endte han opp i Trondheim.
Hør historien om Bayans flukt i ukas episode av Rørsla:
Slet med å få hjelp
Å flykte når du ikke kan høre er vanskelig. Men det er også utfordrende å skulle navigere det norske hjelpeapparatet. I Norge møtte Bayan Nav. Som døv flyktning innså han at det norske hjelpeapparatet slet med å gi ham den hjelpen han trengte fordi det var vrient å finne tolker som kunne både arabisk og engelsk tegnspråk.
– Jeg tror nok det er vanskeligere å få den hjelpen man har krav på hvis man er døv, forteller Bayan.
• Les også: Døve flyktninger setter Nav på prøve
Rannveig Sinkaberg, som har forsket på døve flyktninger, kan bekrefte Bayans inntrykk.
– Mange i det offentlige tjenesteapparatet ser ikke ut til å forstå rekkevidden av det å være døv, forteller Sinkaberg.
Sinkaberg poengterer at man som flyktning er det mye nytt man må lære som kan virke selvsagt for den norske majoritetsbefolkningen.
– Det er en læringsprosess og ofte kan det være kommunikasjonsbarrierer der. Barrieren blir desto større og mer komplisert for døve flyktninger, forteller Sinkaberg.
Lytt til Rørsla i:
• eller der du laster ned podkastene dine
... og husk å abonnere slik at du får varsel om nye episoder!
Les og hør mer her:
• Døve innvandrere og flyktninger møter ofte lite kunnskap og forståelse i hjelpeapparatet
Flere saker
Maria Flottorp, nestleder ved Stiftelsen Renavågen, var blant dem som demonstrerte mot en «rasering av rusfeltet» i fjor høst.
Hanna Skotheim
Går til sak mot Helse Sør-Øst: – Vi har vært fortvila lenge
Sosionom Anniken Bergli føler seg tryggere på jobb.
Simen Aker Grimsrud
Nav-ansatte Anniken føler seg tryggere bak glassveggen
Julie Ødegård og Julian Schikora vil ha mer praksis mens de studerer sosialt arbeid. Det et er grunnen til at de engasjerer seg i BUS.
Anne M. Odland
Studenter driver rådgivningskontor på fritida. Nå kan det bli lagt ned
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).
Anne M. Odland
Vågslid åpner institusjon for barn som begår kriminalitet
Hanna Skotheim
Julie fra A-laget fikk høre at hun så helt normal ut: – Det er noe av det fineste jeg har hørt
På Oslo Krisesenter jobber seks av de ansatte bare med barna som kommer med sin mor eller far.
Hanna Skotheim