Podkasten «Rørsla»:
Bayan måtte flykte fra Syria. Moren hans trodde han kom til å bli skutt siden han var døv
Hvordan er det å ikke kunne høre når du lever i en krigssone? Og hvordan kan du flykte når du bare kan gjøre deg forstått på tegnspråk?
PÅ FLUKT: Bayan Barakeh måtte flykte fra Syria i 2013. Å være døv i en krigssone gjør deg ekstra sårbar. Men også møtet med det norske hjelpeapparatet var utfordrende for Bayan.
Jathushiga Bridget Rajah
jbr@lomedia.no
– Du må dra!
Mammaen til Bayan Barakeh tryglet sønnen om å flykte fra Syria fordi hun var redd. Redd for at han ville bli skutt av en soldat som ropte til ham bak ham. At en soldat ikke skulle skjønne hvorfor Bayan ikke adlød ordrene han fikk.
Du ser det nemlig ikke på Bayan. Han er litt over 1.80, har brunt hår og briller. Tredagers-skjegg og et mildt blikk. Det er først når han tar i bruk det arabiske tegnspråket at man skjønner at Bayan er døv.
• Her kan du abonnere på Rørsla
– Først ville jeg ikke reise, men så skjønte vi at situasjonen kun kom til å bli verre, forteller Bayan.
Bayan kunne ikke flykte alene. Han måtte ha med seg storebroren som både kunne arabisk tegnspråk og snakke engelsk.
– Det er farlig å begi seg ut på en slik flukt som døv når man ikke har noe særlig erfaring fra reising fra før, forteller han.
Bayan viser frem et ark hvor han har skriblet ned reiseruta deres. Fra Syria, Libanon, Tyrkia og Hellas. Målet: tanten i Sverige. Men istedet endte han opp i Trondheim.
Hør historien om Bayans flukt i ukas episode av Rørsla:
Slet med å få hjelp
Å flykte når du ikke kan høre er vanskelig. Men det er også utfordrende å skulle navigere det norske hjelpeapparatet. I Norge møtte Bayan Nav. Som døv flyktning innså han at det norske hjelpeapparatet slet med å gi ham den hjelpen han trengte fordi det var vrient å finne tolker som kunne både arabisk og engelsk tegnspråk.
– Jeg tror nok det er vanskeligere å få den hjelpen man har krav på hvis man er døv, forteller Bayan.
• Les også: Døve flyktninger setter Nav på prøve
Rannveig Sinkaberg, som har forsket på døve flyktninger, kan bekrefte Bayans inntrykk.
– Mange i det offentlige tjenesteapparatet ser ikke ut til å forstå rekkevidden av det å være døv, forteller Sinkaberg.
Sinkaberg poengterer at man som flyktning er det mye nytt man må lære som kan virke selvsagt for den norske majoritetsbefolkningen.
– Det er en læringsprosess og ofte kan det være kommunikasjonsbarrierer der. Barrieren blir desto større og mer komplisert for døve flyktninger, forteller Sinkaberg.
Lytt til Rørsla i:
• eller der du laster ned podkastene dine
... og husk å abonnere slik at du får varsel om nye episoder!
Les og hør mer her:
• Døve innvandrere og flyktninger møter ofte lite kunnskap og forståelse i hjelpeapparatet
Flere saker
Volden og overgrepene i nordnorske kystsamfunn er del av komplekse historiske og kulturelle mønstre og strekker seg over flere generasjoner, ifølge ny studie. Arkivbilde fra Båtsfjord.
Erlend Angelo
Studie: Høy grad av normalisering av vold og seksuelle overgrep i nordnorske kystsamfunn
– Mange par gir opp for lett, mener paret i 30-årene.
Anne M. Odland
Samlivskurs: – Unge er kjappe med å komme
Arnhild Skaanes forteller at hun samarbeider godt med andre tillitsvalgte i Trondheim for å sikre gode turnusordninger.
Colourbox/Privat
Arnhild taler turnusarbeidernes sak: – Arbeidsgiver kan si at nå er ikke matpausene lenger betalt
Da David Stranheim fikk et anfall på vei til jobb, valgte han å fortelle lederen om det.
Anne M. Odland
David fikk panikkanfall på vei til jobb. Da valgte han å være ærlig med sjefen
– Det er en sorg at jeg ikke skal jobbe med ungdom mer, sier Hege Tyssø Bergan.
Privat
De ble syke av jobben. Nå forteller kvinnene hvordan det kunne vært unngått
Camilla Melvoll Berntsen og Erik Johan Steenbuch vil at alle skal få den kunnskapen de trenger til å ta egne valg om rus. Maskoten URO er med når de holder foredrag og leder konferanser.
Solfrid Rød
