Podkasten «Rørsla»:
Bayan måtte flykte fra Syria. Moren hans trodde han kom til å bli skutt siden han var døv
Hvordan er det å ikke kunne høre når du lever i en krigssone? Og hvordan kan du flykte når du bare kan gjøre deg forstått på tegnspråk?
PÅ FLUKT: Bayan Barakeh måtte flykte fra Syria i 2013. Å være døv i en krigssone gjør deg ekstra sårbar. Men også møtet med det norske hjelpeapparatet var utfordrende for Bayan.
Jathushiga Bridget Rajah
jbr@lomedia.no
– Du må dra!
Mammaen til Bayan Barakeh tryglet sønnen om å flykte fra Syria fordi hun var redd. Redd for at han ville bli skutt av en soldat som ropte til ham bak ham. At en soldat ikke skulle skjønne hvorfor Bayan ikke adlød ordrene han fikk.
Du ser det nemlig ikke på Bayan. Han er litt over 1.80, har brunt hår og briller. Tredagers-skjegg og et mildt blikk. Det er først når han tar i bruk det arabiske tegnspråket at man skjønner at Bayan er døv.
• Her kan du abonnere på Rørsla
– Først ville jeg ikke reise, men så skjønte vi at situasjonen kun kom til å bli verre, forteller Bayan.
Bayan kunne ikke flykte alene. Han måtte ha med seg storebroren som både kunne arabisk tegnspråk og snakke engelsk.
– Det er farlig å begi seg ut på en slik flukt som døv når man ikke har noe særlig erfaring fra reising fra før, forteller han.
Bayan viser frem et ark hvor han har skriblet ned reiseruta deres. Fra Syria, Libanon, Tyrkia og Hellas. Målet: tanten i Sverige. Men istedet endte han opp i Trondheim.
Hør historien om Bayans flukt i ukas episode av Rørsla:
Slet med å få hjelp
Å flykte når du ikke kan høre er vanskelig. Men det er også utfordrende å skulle navigere det norske hjelpeapparatet. I Norge møtte Bayan Nav. Som døv flyktning innså han at det norske hjelpeapparatet slet med å gi ham den hjelpen han trengte fordi det var vrient å finne tolker som kunne både arabisk og engelsk tegnspråk.
– Jeg tror nok det er vanskeligere å få den hjelpen man har krav på hvis man er døv, forteller Bayan.
• Les også: Døve flyktninger setter Nav på prøve
Rannveig Sinkaberg, som har forsket på døve flyktninger, kan bekrefte Bayans inntrykk.
– Mange i det offentlige tjenesteapparatet ser ikke ut til å forstå rekkevidden av det å være døv, forteller Sinkaberg.
Sinkaberg poengterer at man som flyktning er det mye nytt man må lære som kan virke selvsagt for den norske majoritetsbefolkningen.
– Det er en læringsprosess og ofte kan det være kommunikasjonsbarrierer der. Barrieren blir desto større og mer komplisert for døve flyktninger, forteller Sinkaberg.
Lytt til Rørsla i:
• eller der du laster ned podkastene dine
... og husk å abonnere slik at du får varsel om nye episoder!
Les og hør mer her:
• Døve innvandrere og flyktninger møter ofte lite kunnskap og forståelse i hjelpeapparatet
Flere saker
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år. Nå er behandlingsstedet i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim
Rusinstitusjoner avvikles i Oslo: – Vi er urolige for hva dette betyr
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Onsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB
LO Stat tapte i Rikslønnsnemnda. Det blir avtalen medlemmene ikke ville ha
– Lønn er viktig for både kvinner og menn som vil bli sosialarbeidere, sier FO-leder Marianne Solberg. Her med Claus Moxnes Jervell.
Kasper Holgersen
Flere menn må inn i sosialarbeider-yrket: – Vi må si til gutta at vi trenger dem
FO-leder Marianne Solberg kom med en tydelig beskjed til NHO.
Simen Aker Grimsrud