Barnevernsvakta på Romerike fant en forlatt baby i veikanten. De holder døgnåpent og er alltid i beredskap

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Politiet på Romerike varsles om en barnevogn som står i grøftekanten langs motorveien. Barnevernsvakta på Romerike får beskjed og rykker ut. De finner en baby i vogna.

I løpet av et døgn vet de aldri hva som kan komme av henvendelser, men de ansatte er trent på det meste. De holder døgnåpent og drilles i akutte hendelser. Nå er det en ung mann som har ringt. Han varsler om skrik fra leiligheten over, han mistenker at barna blir slått. «Familien har afrikansk opprinnelse», sier han. De to som er på vakt kjører ut. Når de ringer på døra og mor hører hvorfor de kommer, begynner hun å le. Hun viser vei til stua. I sofaen sitter ei seks år gammel jente med vått hår. Hver onsdag må hun vaske håret. «Det liker jeg ikke og derfor skriker jeg høyt», forteller jenta.

En mann i en boligblokk hører hyl fra leiligheten over og varsler barnevernvakta. Han mistenker at barna blir slått. Når barnevernvakta oppsøker familien, møter de en lattermild mor. Hun forklarer at jenta skriker hver gang hun må vaske håret.

Sara Tandero

– Dette ble ingen barnevernssak, men noen ganger er det alvorlige bekymringer vi kommer til. Vårt faglige skjønn skiller ut det som skal varsles videre til barnevernet, sier Kari Fjærli, leder for Romerike barnevernsvakt.

Telefon på rundgang

På Romerike håndterer barnevernsvakta saker fra tretten kommuner døgnet rundt. Et døgn her kan gå med til å gi råd om oppdragelse, hente hjem en rømt tenåring, stille opp ved brå død eller rykke ut til familier hvor det har vært vold og trusler. 300 000 mennesker bor i området de betjener. Det gir dem mengdetrening i ulike kriser.

– Det er mange gevinster ved å velge en mer omfattende beredskapsmodell enn det lovens minimum krever. Hvis flere kommuner går sammen kan man få til det, sier hun.

Tre år etter at kommunalt barnevern fikk krav om skjerpet beredskapsplikt, er det flere kommuner som ikke har beredskap eller som bare har et minimum. Tidligere i år meldte regjeringen at akuttberedskap nå er på plass i over 80 prosent av kommunene. Fjærli mener etableringen av større barnevernsvakter går tregt.

Kari Fjærli, leder for barnevernsvakta på Romerike mener det må snakkes mer om hvordan akuttberedskapen i barnevernet er organisert rundt i Norge.

Nanna Aanes Wolden

– Det snakkes for lite om hvordan beredskapen skal være. Noen kommuner hevder at de har barnevernsvakt, men så viser det seg at det er en telefon som går på rundgang mellom ansatte. Det kaller jeg beredskapsordning. Å drifte en barnevernsvakt er et eget fag, ikke en mobil man tar med hjem!

Hun viser til flere ting som bør kjennetegne en robust barnevernsvakt. Blant annet må det være egne ansatte som ivaretar døgndrift gjennom turnus, med mer enn en på vakt.

Dette bør kjennetegne en barnevernsvakt:

• Har døgndrift gjennom turnus og mer enn en på vakt

• Har ansatte som kan rykke ut innenfor en forsvarlig responstid

• Er organisert sammen med eller i nærhet til politi

• Har kompetanse i krisearbeid

• Har verktøy for å avverge plassering

• Har ansatte med ro og evne til regi og kreativitet

• Har ansatte som kjenner irrgangene i lovparagrafene

• Har ansatte som er personlig egnet og som er kjent med egne reaksjoner

Nye barnevernsvakter bygges opp

Flere større enheter nå under oppbygging: I Ringsaker betjener en ny interkommunal barnevernsvakt 15 kommuner. I Molde er det åpnet en felles barnevernsvakt for 14 kommuner, og i Ålesund etableres det i høst felles barnevernsvakt for kommuner på Sunnmøre. I Østfold og Hordaland diskuteres nye modeller.

Jeg er glad det ser ut til å komme flere «ordentlige barnevernsvakter», sier Fjærli.

Hun mener fylkesmenn må fortsette å stimulere kommuner til å etablere felles barnevernsvakter i regionene. – Man ikke kan ha samme type vakt på Utsira som i Oslo, men det er klokt med brede fagmiljøer der det er mulig. Det krever en viss saksmengde for å bli god. Hvis du en gang i året er ute i en dramatisk familievoldssak, blir du ikke faglig god, sier hun.

Divisjonsdirektør i Bufdir, Kjetil Ostling, understreker at direktoratet har vært en sterk pådriver sammen med fylkesmennene for at kommuner skal få på plass akuttberedskap.

– Dette har sannsynligvis medvirket til at 86 prosent kommuner hadde beredskap i mars 2019, sier han.

Verken cowboyer eller spøkelser

Barnevernstjenestene i landet har organisert akuttberedskapen ulikt, enten med bemannet barnevernsvakt eller vaktordning per telefon. Bare Romerike og Oslo har våkne ansatte på jobb døgnet rundt.

– Det er på ettermiddagen og i helgene når barn og foreldre er mest sammen at kriser oftest oppstår. Det er et paradoks at barnevernet holder stengt da, sier Fjærli.

Barnevernsvakta på Romerike har våkne ansatte på vakt døgnet rundt. De er alltid to på vakt.

Nanna Aanes Wolden

Hun argumenterer med at en tilgjengelig barnevernsvakt i en større region vil få nok saker til å ha døgndrift.

– Hvor farlige er oppdragene ved en barnevernsvakt?

– Det er en myte at det er farlig. Vi trener, har dialog med politiet og alarm med GPS til operasjonssentralen. Men det er viktig å ansette de rette. Vi vil ikke ha cowboyer, og heller ikke de som ser spøkelser overalt.

Fjærli tror barnevernsvakt passer for dem som liker at et nytt vaktlag overtar når de går hjem. Som er gode på å snakke med folk og som liker at det skjer uforutsette hendelser.

– Belastningen på mine ansatte er mindre enn i en ordinær barnevernstjeneste. Vi tar ingen varige beslutninger i folks liv. Derfor møter vi mindre aggresjon. Folk i krise er mottakelig for dialog rundt det som er skjedd. Vi hjelper med å finne en løsning til helgen er over. Da er det andre i barnevernet som skal tenke med dem. Vi spør: Hva trenger du for å ha det greit? Det gir en annen inngang til samarbeid og mindre slitasje på ansatte.

Kriseteam-funksjon

Noen barnevernsvakter i landet har kriseteam-funksjon, blant annet Trondheim og Drammen. På Romerike gjør barnevernsvakta krisearbeid inntil kriseteamet kommer på plass. For noen dager siden reiste de ut til et voldelig hjem hvor far hadde kastet stoler og bord rundt seg. Mor fikk hjelp til å rydde, og de to fra barnevernsvakta passet på at kvinnen fikk i seg nok vann.

Barnevernsvakta rykket ut til et hjem hvor far hadde kastet stoler og bord rundt seg.

Sara Tandero

– Det er veldig effektivt å få den som er oppskaket til å bære på stoler og bord. Og drikker man vann, bidrar svelgerefleksen til å regulere pusten, sier Fjærli.

En annen natt rykket de ut til et hjem hvor far hadde tatt livet av seg. De to fra barnevernsvakta tok hånd om mor og passet på to sovende barn, til kriseteamet i kommunen kom to timer senere.

– Det skjer ting som gjør at foreldre er ute av stand til å ta vare på barna sine, uten at det er snakk om en barnevernssak. Da trår vi til. Vi har ansatte på jobb, mens kriseteamet sover, sier Fjærli.

Forebygger større kriser

68 prosent av sakene hos Romerike barnevernsvakt handler om omsorgssituasjon, rusmisbruk og familievold. En tredel av henvendelsene kommer fra politiet. Foreldre og helsetjenestene er blant dem som også kontakter vakta. Det er en del tilfeller av psykiatri og situasjoner hvor foreldre ber om hjelp til å håndtere selvskading eller annen destruktiv adferd hos barna.

Det hender foreldre ringer barnevernvakta. Noen vil ha hjelp til å løse konflikter med tenåringer, eller til å hente dem hjem om natta.

Sara Tandero

– Foreldre ønsker råd om hvordan de skal forholde seg i en familiesituasjon. Noen vil ha hjelp til å løse konflikter med tenåringer, eller til å hente dem hjem om natta. Helsetjenesten vil ofte diskutere om det de ser er en barnevernsbekymring. Slik kan vi forebygge at noe blir en større barnevernssak, sier Fjærli.

– På hvilken måte?

– Hos oss er det ingen datamaskin som tar telefonen. Vi er noen å snakke med, og det demper aggresjon. Vi ser det godt i samværssaker. Først ringer mor og sier at far er gæren. Så ringer far og sier det samme om mor. Da lytter vi og jobber med å få dem til å se flere perspektiver. Utpå kvelden ringer gjerne de som har hatt et vanskelig møte hos barnevernet tidligere på dagen. Da kan vi være med og bearbeide, og vi spør: Kan du ha misforstått, kan det tenkes at? Vi gjør slike snakkeøvelser. Slik demper vi det som kan vokse til en stor konflikt mellom barnevernet og familien.

Følger opp familier for barnevernet

Barnevernstjenestene på Romerike bestiller også oppdrag, der de ber barnevernsvakta følge opp familier. Det kan for eksempel være en varslet omsorgsovertakelse der barnevernstjenesten er urolig for hvordan familien vil klare kvelden. Barnevernsvakta blir bedt om å besøke familien.

I 2018 håndterte barnevernvakta på Romerike 5500 henvendelser. Kari Elisabeth Fjærli anbefaler at det bygges opp solide barnevernvakter i regionene.

Nanna Aanes Wolden

– Da drar vi hjem til dem. Det er ikke uvanlig at de «grå kattene» blir «svarte» utover kvelden, og vi jobber med å roe ned familien. Vi svarer på spørsmål og forklarer. Ofte er barna urolige også. Hvis barnet har fortalt om vold, har de ofte skyldfølelse fordi de har satt i gang hele saken, sier Fjærli.

Noen foreldre synes det er fint at vakta kommer hjem til dem. De føler seg under lupen og synes det er bra hvis barnevernsvakta kan referere at «far var ikke full».

Mandatet er utvidet

Da Fjærli startet i barnevernet på 1980-tallet, var barnevernssakene færre, men svært alvorlige. Nå opplever hun en tjeneste som jobber for å styrke foreldrekompetansen, at foreldre skal klare å håndtere barn med atferdsvansker, og ta hånd om barn som lever i familier med høykonflikt.

– Mandatet er betydelig utvidet. Barnevernet for 30 år siden er de sakene som er topp ti nå, sier hun.

– Betyr det at behovet for barnevernsvaktas tjenester er umettelig?

– Her må fagkunnskapen gjøre at vi prioriterer riktig. Vi skal ikke bidra til tillært hjelpeløshet. Hvis foreldre får for lett tilgang på oss når ting blir vanskelig, blir de mer og mer hjelpeløse. Så vi jobber med å styrke foreldreferdighetene. Vi vil ikke sitte her på vaktrommet og se TV, men vi reiser heller ikke ukritisk ut.

Slik kan et døgn være:

08:15: Institusjon ringer og sier at de har funnet gutt som tidligere var meldt savnet.

08:30: Mor ringer og lurer på hva som skjedde med gutten hennes. Hun ble kjørt til Ahus etter vold fra far kvelden før. Mor får vite hva som har skjedd og at gutten overnattet hos kameratens familie. Det er flere samtaler med både mor og far utover dagen.

14:00: En barnevernstjeneste ringer og bestiller familiebesøk på kvelden i en familie hvor far har utøvd vold mot barna og far har flyttet ut. Barnevernsvakten skal se om far er der og snakke med mor og barn om hvordan det går.

15:30: En barneverntjeneste varsler om en mor som har avsluttet et voldelig samliv. Mor og barn er flyttet til kode 7 (hemmelig adresse). Mye tyder nå på at far har forstått hvor de bor og ber barnevernsvakten reise innom flere ganger de neste dagene. Det er mistanke om at mor også ruser seg.

15:30-16:00: Vaktskifte.

16.05: Barnevernvakten blir kontaktet av politiet som har fått opplysninger om at en gutt på skolen skulle bli hentet av sin stemor. Hun var full. Da gutten ikke ble utlevert, kjørte mor av gårde med bil. Politiet stopper stemor som er svært beruset. Barnevernsvakten samarbeider med politiet slik at hun hindres i å reise hjem.

16:40: Barnevernsvakten blir kontaktet av politiet om at det er husbråk i et beredskapshjem. Barna må flyttes.

17:00: Tante til gutt ett år ringer om at mor er fratatt omsorgen for gutten i dag. Tante mener mor er i krise og trenger hjelp. Barnevernvakten forsikrer å komme i kontakt med mor.

17:25: Institusjon ringer om at de har en gutt som er på rømmen.

17:30: Krisesenteret ringer og informerer om at de har en mor med tre barn på 17, 14 og 13 år. Mor er overført til sykehus. Krisesenteret ber om bistand til å få vurdert hvem som kan ivareta barna.

18:40: Helsesøster fra en skole ringer, hun har en jente hos seg som forteller ting som tyder på at hun er utsatt for vold. Helsesøster ber om råd for hvordan hun skal håndtere samtalen.

19:02: En jente 14 år ringer og gråter. Hun sier hun vil bli kastet ut av hjemmet, far er i følge jenta fly forbannet på henne. Barnevernsvakten bruker mange timer på å roe ned familien og finne en løsning.

21:20: Barnevernvakten reiser på et av familiebesøkene som tidligere er bestilt.

21:26: Institusjon ringer om at de har funnet gutt som er rømt.

22:08: Politiet i Oslo ringer om at de har påtruffet en ung gutt som de vet er under barnevernet i distriktet. Gutten er sammen med feil folk. Det avtales at politiet kjører han hjem.

22:30-23:00: Vaktskifte.