POLITIKKENS BETYDNING: Det er viktig å forklare, med mange konkrete eksempler, hva politiske besltuninger betyr for den enkeltes liv, påpeker Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede. Her under en demonstrasjon foran Stortinget i 2013.

POLITIKKENS BETYDNING: Det er viktig å forklare, med mange konkrete eksempler, hva politiske besltuninger betyr for den enkeltes liv, påpeker Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede. Her under en demonstrasjon foran Stortinget i 2013.

Eirik Dahl Viggen

Bare 20 prosent av utviklingshemmede stemmer ved valg

Vernepleiere må snakke mer politikk og ta et større ansvar for at utviklingshemmede bruker stemmeretten, mener NFU-leder Jens Petter Gitlesen. Helt enig, svarer vernepleierne.
09.09.2015
11:56
09.09.2015 12:15

solfrid.rod@lomedia.no

Utviklingshemmede har svært lav valgdeltakelse. Bare 20 prosent stemmer ved valg, viser en undersøkelse fra 2005, gjengitt i May Britt Rambergs bacheloroppgave i vernepleie. De som stemmer bor i hovedsak sammen med familien sin, ikke i kommunale bofellesskap.

I et intervju med Vernepleierportalen kommer lederen i Norsk forbund for utviklingshemmede med ti krav til fagfolk som jobber tett på utviklingshemmede.

– Har et stort ansvar

De må forklare hva demokrati er, presentere partienes ulike mål, vise fram logoer, beskrive hva man konkret gjør når man stemmer og arrangere samlinger om politikk, gjerne med politikere, oppfordrer Jens Petter Gitlesen.

Marianne Solberg Johnsen, som leder FOs profesjonsråd for vernepleiere, stiller seg bak forventningene fra NFU-lederen.

– Gitlesen har helt rett i at vi har et stort ansvar. Dels er vi nok ikke helt bevisst det ansvaret, dels vegrer vi oss litt fordi vi er redde for å påvirke valg av parti hos dem vi jobber med. Men det gjør det bare enda viktigere at NFU og vi i FO snakker om hvordan vi kan bli bedre. Kanskje kan vi sammen gå gjennom det som finnes av materiell og systematisere det, sier Johnsen.

ENIG: - Gitlesen har helt rett, sier Marianne Solberg Johnsen, leder i vernepleiernes profesjonsråd.

ENIG: - Gitlesen har helt rett, sier Marianne Solberg Johnsen, leder i vernepleiernes profesjonsråd.

Ylva Seiff Berge

Krever etisk refleksjon

– Noen vernepleiere sier at valg ikke er aktuelt tema i boligen fordi de som bor der har så tunge utviklingshemninger. Går det en grense et sted, slik du ser det?

– Nei, det er veldig skummelt å begynne å sette kriterier for deltakelse i demokratiet. Som vernepleiere har vi ansvar for å kvalifisere folk til å forstå hva det handler om.

Du nevnte at mange vegrer seg. Muligheten for å påvirke noens valg for sterkt er vel reell?

– Ja, den er reell. Men det gjelder mange områder i livene til de menneskene vi jobber med. Her må vi bruke vår etiske refleksjon, sier Solberg Johnsen.

Vil ha mer politikk inn i boligene

– Vi påvirkes alle av folk rundt oss. Det er ikke spesielt for utviklingshemmede, sier Gry Reinsnos.

Hun leder Alnatunet miljøarbeidertjeneste i Oslo, som består av tre samlokaliserte boliger og i tillegg yter bistand til utviklingshemmede som bor i egen bolig. Av totalt 19 personer er det fem som har forhåndsstemt og to som er opptatt av å komme seg til stemmelokalet.

Tradisjonelt har vernepleiere vært opptatt av fysisk aktivitet og sosiale arenaer. Ansatte i boliger kan med fordel bli mer bevisste på plikten til å informere utviklingshemmede om rettigheter, politikk og samfunnet rundt, mener Reinsnos.

Hun tror vernepleiernes redsel for å påvirke og den norske ideen om at partivalg er hemmelig setter en stopper for politikk-prat.

MER POLITIKK: Vi bør arrangere kurs om politikk, heller enn flere diskokvelder, mener vernepleier Gry Reinsnos. Her snakker hun til Audun Lysbakken, bildet er fra den tiden han var statsråd og Reinsnos satt i FOs landsstyre.

MER POLITIKK: Vi bør arrangere kurs om politikk, heller enn flere diskokvelder, mener vernepleier Gry Reinsnos. Her snakker hun til Audun Lysbakken, bildet er fra den tiden han var statsråd og Reinsnos satt i FOs landsstyre.

Solfrid Rød

Satser på samtalegrupper

Reinsnos har liten tro på å overlate dette til den som tilfeldigvis er på vakt. Skal man ta opp et tema, enten det er lokalpolitikk, seksualitet eller rettigheter, er det en forutsetning at man er trygg på sin egen kunnskap, mener hun. Hvis man selv stemmer på et parti av gammel vane, er man kanskje ikke den rette til å informere andre.

Som leder på Alnatunet har Reinsnos derfor iverksatt en kartlegging for å finne ut hvilke ansatte som har hvilke interesser. Planen er å få i gang samtalegrupper om ulike temaer, ledet av ansatte som er trygge på de ulike temaene.

– Politikk må inn i hverdagen, ikke noe som av plikt kommer opp to uker før et valg, mener Reinsnos.

Politikk i stedet for disko

– Kanskje må vi bli flinkere til å arrangere kveldskurs om politiske spørsmål, heller enn diskotek. I befolkningen ellers er det ingen 60-åringer som går på disko, men hvis du er utviklingshemmet gjør du det, fordi det er det som skjer.

Reinsnos etterlyser bedre materiell. De politiske partiene bør utfordres på å framstille sine programmer i lettlest utgave, mener hun.

09.09.2015
11:56
09.09.2015 12:15