Anika (20) samlet tips til fagfolk fra 104 ungdommer i psykiatrien
– Systemet kan ikke la være å lytte til oss, sier Anika.
Anika Proff (20) gir råd om hva som fungerer for å få barn til å føle seg trygge i psykiatrien.
Eirik Dahl Viggen
jbr@lomedia.no
Anika Proff var 15 år første gang hun ble henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Nå er hun 20 år gammel og psykisk helseproff i Forandringsfabrikken. Anika satt nylig i redaksjonskomiteen til boka «Psykisk helsevern fra oss som kjenner det.»
Ny bok: Psykisk helsevern fra oss som kjenner det
Universitetsforlaget
104 ungdommer mellom 14 og 21 år har bidratt med erfaringene sine fra psykisk helsevern og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Bidragsyterne kalles proffer og er anonymisert ved at de ikke bruker sine etternavn. De har svart på hva som er nyttig og ikke nyttig i møtene med psykisk helsevern og gitt kommer med råd til BUP. Boka kommer uten analyser og teori, men som oppsummert kunnskap fra barn og unge.
Lyttepost for systemet
Forandringsfabrikken er et kunnskapssenter som har som mål å oppsummere kunnskap fra barn om hvordan hjelpesystemer og skoler oppleves for dem. Nå er de ute med en ny bok hvor de har samlet sammen råd og erfaringer fra 104 barn og unge fra hele landet om deres kunnskap fra psykisk helsevern.
– Hvordan opplevde du ditt første møte med BUP?
– De var mest opptatt av å kartlegge meg og utrede meg i tre måneder, så jeg følte jeg ikke fikk hjelp på den måten som jeg var blitt fortalt at jeg ville få, selv om jeg var usikker på hva jeg kunne forvente meg. Det er som om de var mer opptatt av hvordan jeg uttrykte smerten min fremfor å spørre hvorfor.
– Hva gjorde dette med deg?
– Det var vanskelig å åpne seg opp om det som er veldig sårt og vanskelig. De klarte ikke å få meg til å føle meg trygg nok til å fortelle. Barn snakker ikke «BUPsk» og hele situasjonen kan føles stiv og fremmed. Når vi svarer «vet ikke» på spørsmålene fagfolk stiller, handler det ikke om at vi ikke vet hva vi tenker og føler, det handler om at det ikke er trygt nok å fortelle. Behandlere må jobbe for å skape den tryggheten som gjør at vi kan fortelle om hvorfor vi har det vondt inni oss. Boka gir behandlerne råd om hvordan de kan gjøre det trygt nok.
– Hvorfor trenger man en bok som «Psykisk helsevern fra oss som kjenner det»?
– Vi som har gitt svar er fra forskjellige steder i Norge, og det er mange svar som går igjen. Og når så mange barn i psykisk helsevern er spurt om hva som er nyttig og ikke nyttig, kan ikke systemet la være å ta det på alvor. For at vi skal vi få et BUP som gir hjelp som faktisk kjennes nyttig for oss, må fagfolk bruke denne kunnskapen.
Flere saker
Karen Farquhar synes det skrives for mye negativt om barnevernet.
Hanna Skotheim
Karen bodde på institusjon som ungdom. Som voksen vendte hun tilbake
Psykologspesialist Andrea Melø er glad hun endelig skal slippe å vurdere selvmordsrisiko fra lav til høy. Her i samtale med kollega (arkivbilde).
Hanna Skotheim
Fagfolk i psykisk helsevern skal ikke lenger rangere risiko for selvmord
Anne Gry Skoglund og Katrin Hovden Lemjan opplever at arbeidspresset er blitt større enn før og mener det handler om at det er kommet flere krav til dokumentasjon og ulike prosedyrer som man skal følge.
Hanna Skotheim
De ivaretar ansatte i emosjonelt krevende yrker
Kjell Arne Lie har mange års erfaring fra barnevernstjenesten. Han er selv blant dem som har hatt behov for hjelp som barn og som selv har blitt en hjelper.
Hanna Skotheim
– Du må være bevisst på at du får emosjonell juling
Å måtte forholde seg til sterke følelser, både egne og andres, er en risiko. Egne traumer fra en trøblete oppvekst kan gjøre deg ekstra utsatt. Det har Mirjam Gregersen kjent på.
Hanna Skotheim
Mirjam (30) kastet opp hver dag før og etter jobb. Da skjønte hun at noe var galt
Anne Myklebust Odland