Fylkesnemndene gir barnevernet rett i 86 prosent av omsorgsovertakelsene:
Advokat: – Medholdsprosenten er misvisende
– Medholdsprosenten er lavere enn statistikken viser, hvis man tar med saker som blir trukket og de som omgjøres i tingretten, sier Advokat Olav Sylte om tallene fra Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.
Uenig. Advokat Olav Sylte mener statistikken fra Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ikke forteller hele sannheten.
Hans Henrik Torgersen/Advokatfirmaet Sylte
hans.henrik@lomedia.no
Han mener tallene kan være så lave som 50 prosent. Altså mener han at statistikken ikke gir et godt bilde på hvor mange ganger barnevernet gjør feil.
Reaksjonen kommer etter at Fontene tirsdag publiserte statistikken for omsorgsovertakelser behandlet i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker for årene 2014 og 2015.
– Viser ikke hele sannheten
– Den medholdsprosenten som blir presentert viser ikke hvor mange saker som blir avvist eller trukket før en behandling i Fylkesnemnda. Det tas heller ikke høyde for at en del av sakene blir omgjort etter behandling i tingretten, sier advokat Olav Sylte, som har representert en lang rekke familier i saker der barnevernet har gått inn for omsorgsovertakelse.
Bakgrunnen: Barnevernet får medhold i 86 prosent i sakene om omsorgsovertakelse
Han understreker at påstanden som gjelder omgjøring i tingrett først og fremst bygger på hans egen erfaring, og det han hører fra advokat-kolleger som fører denne typen saker for retten.
– Det er en betydelig andel som ender med omgjøring. Totalt, når man både regner med saker som ikke blir behandlet, og antallet som blir omgjort, så tror jeg medholdsprosenten er så lav som nærmere 50 prosent, sier Sylte.
– Utrolig vanskelig spørsmål
Ifølge direktør for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Pernille Pettersen Smith, viser medholdsprosenten at barnevernet ute i kommunene kjenner godt til hvilke krav som stilles for at det skal vedtas en omsorgsovertakelse.
I fjor reagerte hele verden på norsk barnevern: Utløste global protest
– Det betyr at erfaringene kommunene får med arbeid i fylkesnemndene, og den informasjonen og opplæringen som Bufdir og Fylkesmennene gir, gjør at kommunenes barneverntjenester arbeider mer likt enn tidligere. Det er en ønsket utvikling, og sørger for at det er mest mulig likhet i forvaltningen. Jeg synes det er fint at det ser ut som det å bruke mer ressurser på informasjon og opplæring har fungert, sa Smith til Fontene i en kommentar til statistikken.
For advokat Olav Sylte, som jobber med denne typen saker på vegne av foreldre, mener det er vanskelig å lese det ut fra de tallene han presenterer.
– Dette er et utrolig vanskelig spørsmål. De tallene jeg ser forteller heller en historie om mange av sakene ikke holder.
– Kriteriene er for vage
– Medholdsprosenten er for høy når man ser på sakstypen. De kriteriene som stilles for å be om omsorgsovertakelse er for vage. Det er etter min mening for ofte generelle problemstillinger som kan forklares med dårlig helse, lite samarbeidsvillige foreldre også lignende, sier han.
– Hvis det var snakk om mer konkrete saker, som vold, overgrep eller alvorlig psykiatri, så burde jo medholdsprosenten vært enda høyere, sier Sylte.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim