Hans Henrik Torgersen

hans.henrik@lomedia.no

Barnevernet får medhold i 86 prosent av sakene som gjelder omsorgsovertakelse, ifølge statistikk fra Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

I 2014 ble det meldt inn 1533 saker som gjaldt omsorgsovertakelse til Fylkesnemndene, mot 1399 i 2015. Antall saker som fikk medhold steg samtidig fra 85,5 prosent i 2014 til 87,6 prosent i 2015. Statistikken gjelder saker fremmet for fylkesnemndene etter barnevernsloven paragrafene 4-8 og 4-12 i årene 2014 og 2015.

96 prosent medhold i Møre og Romsdal

Det er en del variasjoner fra Fylkesnemnd til Fylkesnemnd. I Møre og Romsdal ble det i 2015 gitt medhold i 96 prosent av de 70 sakene som ble behandlet. Rogaland er i særstilling blant dem som gir færrest medhold. Her fikk barnevernet medhold i 76 prosent av de 112 sakene som ble behandlet i 2015.

I fjor reagerte hele verden på norsk barnevern: Utløste global protest

Leder for Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland, Ingrid Johansen, mener det er flere faktorer som påvirker medholdsprosenten i saker som gjelder omsorgsovertakelse.

– En avgjørelse om omsorgsovertakelse bygger på en sammensatt vurdering av sakens beviser. Nemndene består av tre likestilte medlemmer, som alle bringer sin bakgrunn og erfaringer med i denne vurderingen.

– Fremmes saker man tror holder

– Kommunene fremmer ikke saker før de er rimelig sikre på å få medhold, og våre vedtak blir som oftest stadfestet av tingrettene dersom de blir bragt inn for rettslig overprøving. Jeg har ikke grunnlag for å mene noe sikkert om hvorfor medholdsprosenten er lavere hos nemnda i Rogaland enn i andre nemnder. Det samme gjelder jo her som med straffesaker som fremmes for domstolene; man fremmer ikke saker som man ikke tror holder, sier Johansen.

Utdanningsdebatt: – Barnevernet vet selv best hva som må gjøres med utdanningen

Positivt. Direktør Pernille Pettersen Smith i Sentralenheten for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mener en lik medholdsprosent er positivt, fordi det tyder på at barnevernet i kommunene har forstått hvor lista skal ligge.

Fylkesnemndene

Tallene fra Fylkesnemnda kan tenkes å gå rett hjem hos de mange som er kritiske til måten barnevernet fungerer på. Det er en refleksjon som ikke er fremmed for direktøren for Fylkesnemndene, Pernille Pettersen Smith.

– Dette handler om tiltak som skal være til barnets beste, både for barna og de familiene det gjelder. Vi bør ikke ha et system med 100 prosent medhold, og det er viktig å huske på at barna normalt skal ha fått flere hjelpetiltak i hjemmet før kommunen kan begjære omsorgsovertakelse, sier Pernille Pettersen Smith.

Har jobbet for å utjevne forskjeller

Hun påpeker at det er positivt at medholdsprosenten er såpass lik fra nemnd til nemnd. Det mener hun kan skyldes at man de siste årene har jobbet bevisst med å spre kunnskap om hva som skal til, og at dette kan tyde på at man har lykkes med å heve forståelsen og kompetansen i barnevernstjenestene, for når vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt.

Ny lov på trappene: Trampeklapp for ny barnevernslov

– Det betyr at erfaringene kommunene får med arbeid i fylkesnemndene, og den informasjonen og opplæringen som Bufdir og Fylkesmennene gir, gjør at kommunenes barneverntjenester arbeider mer likt enn tidligere. Det er en ønsket utvikling, og sørger for at det er mest mulig likhet i forvaltningen. Jeg synes det er fint at det ser ut som det å bruke mer ressurser på informasjon og opplæring har fungert, sier Smith.

– Barnets liv er viktigst

– Dette betyr også at terskelen for å begjære en sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda har blitt høyere, og at den vurderingen i større grad enn før gjøres ute i kommunene, fortsetter hun.

Hun mener det er svært viktig at de som jobber i barnevernet, og i fylkesnemndene, hele tiden holder fokus på at det er barnet som er viktig.

– Det er viktig å huske på at et barns liv er viktigere enn det apparatet som settes i gang for å verne barnet. Det er et krav at en skal hjelpe barnet og familien i hjemmet, og det er først når det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold i hjemmet at det bør begjæres omsorgsovertakelse, sier Smith.

I statistikken under kan det være at tallene tilsynelatende ikke henger sammen. For eksempel viser tallene for at det i 2014 kom inn 61 saker i Telemark, mens det ble behandlet 62. Det skyldes at sakene kan komme inn sent på året. Så en sak som kom inn i desember 2013, behandles i 2014, men vises som innkommet i 2013.

<script>

setTimeout(function () {

$('.ag-iframe-container:eq(0) iframe').css('height','700px');

$('.ag-iframe-container:eq(1) iframe').css('height','700px');

$('.ag-iframe-container:eq(2) iframe').css('height','700px');

$('.ag-iframe-container:eq(3) iframe').css('height','700px');

}, 2000);

</script>