– Tida strekker ikke til. Brukerne blir frustrerte når vi ikke er tilgjengelige, sa Mariadelle Silva-Harper. Onsdag fortalte hun om Nav-hverdagen på Arendalsuka.

– Tida strekker ikke til. Brukerne blir frustrerte når vi ikke er tilgjengelige, sa Mariadelle Silva-Harper. Onsdag fortalte hun om Nav-hverdagen på Arendalsuka.

Solfrid Rød

44 prosent av FOs medlemmer truet på jobb siste året

– Lytt til oss på gulvet hvis dere vil gjøre noe med vold og trusler, sier Mariadelle Silva-Harper, tillitsvalgt på Nav Frogner. Hennes oppskrift er flere ansatte, bedre oppgavefordeling og mer opplæring.
14.08.2019
18:12
15.08.2019 09:46

solfrid.rod@lomedia.no

Selv var hun helt uforberedt da hun for ni år siden møtte en rasende mann utenfor Nav-kontoret.

– Det var mitt første møte med reell frykt. Jeg hadde ikke kolleger rundt meg, ingen sikkerhetsrutiner. Jeg ble fullstendig lammet, fortalte Silva-Harper på seminaret FO arrangerte onsdag ettermiddag under Arendalsuka.

– Turte ikke å si fra

Hun jobber i dag på Nav Frogner, et ganske stort kontor i Oslo. Den gangen for ni år siden jobbet hun på et lite Nav-kontor et sted på Østlandet.

Forbipasserende som reagerte på den sinte, høylytte mannen, spurte henne om det gikk bra. Da benyttet hun sjansen og løp vekk.

– Jeg var nyutdannet og turte ikke si fra. Etter hvert ble det flere episoder. Til slutt møtte jeg veggen, og ble henvist til bedriftshelsetjenesten.

Akkurat det mener hun burde skje mye raskere. Det viktigste er å forebygge, men arbeidsgiver må også ta godt vare på ansatte som har opplevd vold og trusler, påpeker Silva-Harper.

Nav-ansatte Else og Mariadelle får trusler om natta og skjelles ut på jobben

– Erfarne ansatte søker seg vekk fra mottak

Både bemanningen og organiseringen av arbeidet gjør Nav-ansatte svært utsatte, mener hun. De ansatte har for mye å gjøre og for mange forskjellige oppgaver.

– Vi skal beregne inntekter og utgifter, finne midlertidig overnatting, hjelpe til med å finne arbeid og møte samarbeidspartnere, samtidig som vi skal være tilgjengelige. Tida strekker ikke til. Vi jobber med vanskeligstilte mennesker. De blir frustrerte når vi ikke er tilgjengelige. Utagering skjer som oftest i mottak. Erfarne ansatte trekker seg derfra og søker seg til jobber der de får bedre tid til å jobbe med brukerne. Dermed er det mange nye og uerfarne i front, mener Silva-Harper.

Forsker: – Sånn kan vi ikke ha det

44 prosent av FOs medlemmer har blitt truet på jobb siste året, mot kun fire prosent av arbeidsstyrken for øvrig.

27 prosent har opplevd vold uten å få synlige merker, mens 15 prosent har endt opp med synlige merker etter vold. I arbeidslivet ellers har bare to prosent opplevd vold som har gitt synlige merker. FOs medlemmer er også langt mer utsatt enn andre for netthets og seksuell trakassering.

– Sånn kan vi bare ikke ha det. Dette er alvorlige arbeidsmiljøproblemer, og det har ikke blitt bedre på 30 år, sa forsker Inger Marie Hagen da hun presenterte tallene.

11 prosent av de ansatte sier at de har vært sykmeldt på grunn av vold og trusler. Nesten halvparten av lederne har opplevd at ansatte har blitt sykmeldt på grunn av vold og trusler.

– Hvilke andre grupper hadde funnet seg i så høye tall, spør forsker Inger Marie Hagen.

– Hvilke andre grupper hadde funnet seg i så høye tall, spør forsker Inger Marie Hagen.

Solfrid Rød

Ukjent kartlegging

I 2017 kom en forskrift til arbeidsmiljøloven. Den pålegger arbeidsgiver å kartlegge risiko og sette i verk tiltak dersom risikovurderingen tilsier det.

Denne er ukjent for oss som jobber på gulvet. Lederne må informere oss om kartleggingene og resultatene av disse, mener Silva-Harper.

Hennes erfaring støttes av forskningen. Svært få av FOs medlemmer svarer at det er foretatt en risikovurdering på deres arbeidsplass.

De ansatte forberedes ikke på arbeidshverdagen, verken på arbeidsplassen eller i studietiden, viser Fafo-forskerens tall. En av fire svarer at vold og trusler var på pensum. Kun en av 20 mener at dette temaet var godt dekket i utdanningen.

Både utdanningene og arbeidsgiverne har en jobb å gjøre, fastslår Hagen.

– I hvilken annen bransje hadde ansatte funnet seg i så høye tall på vold og trusler over flere tiår, spurte hun.

Statssekretær: – Regler og tilsyn vil hjelpe

– Så farlige arbeidsplasser i industrien blir gjerne stengt av Arbeidstilsynet. Er tilsynet først og fremst til for mannlige industriarbeidere, ville møteleder Tone Foss Aspevoll vite.

– Godt spørsmål, svarte statssekretær Guro Angell Gimse i Arbeids- og sosialdepartementet.

Hun har likevel stor tro på at Arbeidstilsynets prioritering av helse- og sosialsektoren vil gi resultater. Fra 2017 til 2020 skal tilsynet rette et ekstra blikk mot typiske FO-arbeidsplasser. Det betyr tilsyn og kontroll, men også opplæring og veiledning.

Vi har et nytt og klargjørende regelverk. Flere får opplæring, ikke minst på ledernivå, og Fafo of FO bidrar med fakta og setter temaet på dagsorden. Samlet vil dette gi resultater, sa Gimse.

FO-leder Mimmi Kvisvik (t.v.) og statssekretær Guro Angell Gimse er enige om at arbeidet mot vold og trusler må intensiveres.

FO-leder Mimmi Kvisvik (t.v.) og statssekretær Guro Angell Gimse er enige om at arbeidet mot vold og trusler må intensiveres.

Solfrid Rød

FO: – For lite ressurser

85 prosent av kommunene som har hatt tilsyn, har fått pålegg. Det svikter både på kartlegging og tiltak. Over halvparten har ikke gjennomført noen risikovurdering.

– Her må det gjøres mye mer for å forebygge. Vi bør ha en nullvisjon, mener Gimse.

Hun har slev jobbet 17 år i politiet, og erfart at ledelse og organisering av arbeidet har stor betydning for sikkerheten.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener at risikovurderingen ofte handler om fysiske forhold. Det er vel og bra, men risiko handler også om ressurser, påpekte hun.

– Selv om vurderingen tilsier at oppgavene ikke egner seg for alenearbeid, så fortsetter man å gjøre det, fordi bemanningen er utilstrekkelig. Summene av oppgaver kommunene er pålagt av staten, er langt større enn pengene stilt til rådighet, sa Kvisvik, til applaus fra salen.

– Regelverket er veldig tydelig på at bemanning og alenearbeid skal vurderes. Men kommunene er ganske suverene. Det er de som bestemmer hvordan de vil utforme tjenestene, sa Gimse.

14.08.2019
18:12
15.08.2019 09:46