31.000 mer til alle i staten: – Et historisk høyt kronetillegg
– Et flatt kronetillegg gir et solid løft for de som tjener minst, samtidig som beløpet er stort nok til at det merkes for alle, sier Marianne Solberg, nestleder i FO.
– Et godt oppgjør som kombinerer lavlønn og likelønn, mener Marianne Solberg, nestleder i FO.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
solfrid.rod@lomedia.no
– Vi er veldig fornøyde med resultatet, sier Marianne Solberg.
Hun er nestleder og har representert FO i forhandlingsdelegasjonen til LO stat.
Fredag ettermiddag ble LO Stat og YS Stat enige med arbeidsgiver i statsoppgjøret. Dette ble de enige om:
• Rammen for lønnsoppgjøret er 5,2 prosent, som i frontfaget (konkurranseutsatt industri i privat sektor).
• Alle får 31.000 kroner i generelt tillegg.
• 85 prosent gis sentralt i form av kronetillegg, 15 prosent settes av til lokale forhandlinger
– God likelønnsprofil
Et flatt kronetillegg gir et solid løft for de som tjener minst, samtidig som beløpet er stort nok til at det er betydelig også for FO-gruppene, mener Solberg.
Å løfte de med lavest lønn er viktigere enn noen gang i årets oppgjør, påpeker hun. Det var dette det ble streiket for i LO/NHO-oppgjøret. Og dette kravet har vært sentralt også i statsoppgjøret.
– Med dette resultatet viser vi at det ikke er en motsetning mellom likelønn og lavlønn, slik det gjerne framstilles. I LO viser vi at det kan kombineres. Det er bare vi som gjør det. Oppgjøret har en likelønnseffekt på 0,11, sier Solberg, og forklarer:
– Målet er at kvinner skal tjene 100 prosent av menns inntekt. 0,11 betyr at vi nærmer oss. Til sammenligning var effekten i fjor på 0,07. Og det var historisk bra.
– Hvordan kan et flatt kronetillegg bidra til likelønn?
– Det handler om sammensetningen, hvor kvinner og menn er plassert. Kronetillegg har en utjevnende effekt, det treffer de kvinnerike gruppene godt. Prosenttillegg gjør ikke det, fastslår Solberg.
– Solidarisk
– FOs medlemmer er ikke blant de lavest lønte i staten. Er ikke prosenttillegg mer gunstig for dem?
– Når kronetillegget er så høyt merkes det for alle. Og solidarisk lønnspolitikk er viktigere enn noen gang. Alt har blitt dyrere for alle, men det er ingen tvil om hvem som sliter mest med å betale for strøm og mat.
– Hvilke krav fikk dere ikke innfridd?
– Vi ønsket at alt skulle fordeles sentralt, men er ikke overrasket over at 15 prosent settes av til lokale forhandlinger. De tillitsvalgte er klare til å ta den jobben.
I fjor gikk 30 prosent til lokale forhandlinger, og tidligere år har det vært enda mer. FO og LO er motstandere av stor lokal pott, fordi de mener det gir en urettferdig lønnsutvikling.
Flere saker
De håper alle på en stortingsplass etter 8. september. Les hvordan de vil bruke sine erfaringer som sosialarbeidere politisk.
Privat
Disse sosialarbeiderne vil på Stortinget
Simen Aker Grimsrud
Advarer mot å sette barn i fengsel: – Veldig risikabelt
Frp har lenge vært Håkon Dretvik sitt parti. Det tror han også det blir i år.
Hanna Skotheim
Vernepleieren er én av få som stemmer Frp i sitt forbund: – Det er viktig å være en motvekt
Barnevernspedagog Bisma Aleem drømmer om å komme inn på Stortinget en dag. Hun vil bekjempe fattigdom.
Martin Guttormsen Slørdal
Bisma (24) vil inn på Stortinget. Det var ingen tvil om hvilket parti hun skulle stille til valg for
Lunsjen på jobb er et viktig sosialt møtepunkt, og kan være et godt arbeidsmiljøtiltak, mener mangeårig mat-forsker.
Leif Krohn Ørnelund / Oslo Museum
Matpakka er mer moderne enn du kanskje tenker
Kriminalomsorgsdirektoratet ansetter over 70 miljøterapeuter som en del av tiltakene for å bemanne opp.
Eirik Dahl Viggen