31.000 mer til alle i staten: – Et historisk høyt kronetillegg
– Et flatt kronetillegg gir et solid løft for de som tjener minst, samtidig som beløpet er stort nok til at det merkes for alle, sier Marianne Solberg, nestleder i FO.
– Et godt oppgjør som kombinerer lavlønn og likelønn, mener Marianne Solberg, nestleder i FO.
Hanna Skotheim
solfrid.rod@lomedia.no
– Vi er veldig fornøyde med resultatet, sier Marianne Solberg.
Hun er nestleder og har representert FO i forhandlingsdelegasjonen til LO stat.
Fredag ettermiddag ble LO Stat og YS Stat enige med arbeidsgiver i statsoppgjøret. Dette ble de enige om:
• Rammen for lønnsoppgjøret er 5,2 prosent, som i frontfaget (konkurranseutsatt industri i privat sektor).
• Alle får 31.000 kroner i generelt tillegg.
• 85 prosent gis sentralt i form av kronetillegg, 15 prosent settes av til lokale forhandlinger
– God likelønnsprofil
Et flatt kronetillegg gir et solid løft for de som tjener minst, samtidig som beløpet er stort nok til at det er betydelig også for FO-gruppene, mener Solberg.
Å løfte de med lavest lønn er viktigere enn noen gang i årets oppgjør, påpeker hun. Det var dette det ble streiket for i LO/NHO-oppgjøret. Og dette kravet har vært sentralt også i statsoppgjøret.
– Med dette resultatet viser vi at det ikke er en motsetning mellom likelønn og lavlønn, slik det gjerne framstilles. I LO viser vi at det kan kombineres. Det er bare vi som gjør det. Oppgjøret har en likelønnseffekt på 0,11, sier Solberg, og forklarer:
– Målet er at kvinner skal tjene 100 prosent av menns inntekt. 0,11 betyr at vi nærmer oss. Til sammenligning var effekten i fjor på 0,07. Og det var historisk bra.
– Hvordan kan et flatt kronetillegg bidra til likelønn?
– Det handler om sammensetningen, hvor kvinner og menn er plassert. Kronetillegg har en utjevnende effekt, det treffer de kvinnerike gruppene godt. Prosenttillegg gjør ikke det, fastslår Solberg.
– Solidarisk
– FOs medlemmer er ikke blant de lavest lønte i staten. Er ikke prosenttillegg mer gunstig for dem?
– Når kronetillegget er så høyt merkes det for alle. Og solidarisk lønnspolitikk er viktigere enn noen gang. Alt har blitt dyrere for alle, men det er ingen tvil om hvem som sliter mest med å betale for strøm og mat.
– Hvilke krav fikk dere ikke innfridd?
– Vi ønsket at alt skulle fordeles sentralt, men er ikke overrasket over at 15 prosent settes av til lokale forhandlinger. De tillitsvalgte er klare til å ta den jobben.
I fjor gikk 30 prosent til lokale forhandlinger, og tidligere år har det vært enda mer. FO og LO er motstandere av stor lokal pott, fordi de mener det gir en urettferdig lønnsutvikling.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad