31.000 mer til alle i staten: – Et historisk høyt kronetillegg
– Et flatt kronetillegg gir et solid løft for de som tjener minst, samtidig som beløpet er stort nok til at det merkes for alle, sier Marianne Solberg, nestleder i FO.
– Et godt oppgjør som kombinerer lavlønn og likelønn, mener Marianne Solberg, nestleder i FO.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
solfrid.rod@lomedia.no
– Vi er veldig fornøyde med resultatet, sier Marianne Solberg.
Hun er nestleder og har representert FO i forhandlingsdelegasjonen til LO stat.
Fredag ettermiddag ble LO Stat og YS Stat enige med arbeidsgiver i statsoppgjøret. Dette ble de enige om:
• Rammen for lønnsoppgjøret er 5,2 prosent, som i frontfaget (konkurranseutsatt industri i privat sektor).
• Alle får 31.000 kroner i generelt tillegg.
• 85 prosent gis sentralt i form av kronetillegg, 15 prosent settes av til lokale forhandlinger
– God likelønnsprofil
Et flatt kronetillegg gir et solid løft for de som tjener minst, samtidig som beløpet er stort nok til at det er betydelig også for FO-gruppene, mener Solberg.
Å løfte de med lavest lønn er viktigere enn noen gang i årets oppgjør, påpeker hun. Det var dette det ble streiket for i LO/NHO-oppgjøret. Og dette kravet har vært sentralt også i statsoppgjøret.
– Med dette resultatet viser vi at det ikke er en motsetning mellom likelønn og lavlønn, slik det gjerne framstilles. I LO viser vi at det kan kombineres. Det er bare vi som gjør det. Oppgjøret har en likelønnseffekt på 0,11, sier Solberg, og forklarer:
– Målet er at kvinner skal tjene 100 prosent av menns inntekt. 0,11 betyr at vi nærmer oss. Til sammenligning var effekten i fjor på 0,07. Og det var historisk bra.
– Hvordan kan et flatt kronetillegg bidra til likelønn?
– Det handler om sammensetningen, hvor kvinner og menn er plassert. Kronetillegg har en utjevnende effekt, det treffer de kvinnerike gruppene godt. Prosenttillegg gjør ikke det, fastslår Solberg.
– Solidarisk
– FOs medlemmer er ikke blant de lavest lønte i staten. Er ikke prosenttillegg mer gunstig for dem?
– Når kronetillegget er så høyt merkes det for alle. Og solidarisk lønnspolitikk er viktigere enn noen gang. Alt har blitt dyrere for alle, men det er ingen tvil om hvem som sliter mest med å betale for strøm og mat.
– Hvilke krav fikk dere ikke innfridd?
– Vi ønsket at alt skulle fordeles sentralt, men er ikke overrasket over at 15 prosent settes av til lokale forhandlinger. De tillitsvalgte er klare til å ta den jobben.
I fjor gikk 30 prosent til lokale forhandlinger, og tidligere år har det vært enda mer. FO og LO er motstandere av stor lokal pott, fordi de mener det gir en urettferdig lønnsutvikling.
Flere saker
Solveig Bergman har ledet arbeidet med en rapport om krisesentrenes rolle i arbeidet mot vold.
Hanna Skotheim
Kommuner fraskriver seg ansvaret for voldsutsatte, mener forsker
Rita Eriksen og Trude Andersen jobber i Færder barnevernstjeneste. De tar master på deltid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Helle Friis Knutzen
Begge tar master i barnevern, men synes ikke det bør bli et krav
Teamleder Kari Berdal og barnevernsleder Camilla Kristiansen-Wahl i Lerkendal barnevernstjeneste.
Ole Martin Wold
– Ledere i barnevernet må sette av tid til veiledning
Marit Øygård Andreassen og Tone Meland lufter seg fra kontoret i Tromsø. De viser humoristisk fram det de kaller «isbjørngange»: Da går de slik, for å speide etter bjørn i hver sin retning.
Marius Fiskum
Slik holder de sykefraværet nede: – Vi har stor frihet
På en glassvegg i Sandefjord sentrum forsøker fosterhjemstjenesten å nå ut med budskapet om at det trengs flere fosterfamilier. Ved siden av står fosterhjemsrådgiverne Therese Enstad Trøen og Julia Baker.
Hanna Skotheim
Slik vil de løse fosterhjemskrisa: – Vi må gjøre det fristende
Hvem skriver den beste søknaden, mennesket eller robot?
Colourbox