Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Kong Harald V døde fredag morgen.

Nå er et helt land i sorg.

– Kongens død kan aktivere og bringe fram tidligere erfaringer i folks liv. Tap aktiverer tap, sier Knut Andersen.

Han er sosionom, førstelektor og fagansvarlig for sorgstøttearbeid ved VID vitenskapelige høgskole.

Det er en videreutdanning for sosial- og helsefagarbeidere, diakoner og andre profesjonelle som møter mennesker i sorg.

Studiet gir kompetanse til å møte mennesker i sorg ved faglig fordypning i sorgteori, samtalepraksis og tverrfaglig samarbeid.

Han tror sosialarbeidere som jobber med mennesker i sårbare livssituasjoner, kan oppleve at noen påvirkes ekstra sterkt av kongens død.

– Sosialarbeidere møter mennesker i sårbare situasjoner. For noen kan egne kriser bli forsterket av sorg i det offentlige rom, sier han.

Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet i dag.

Cornelius Poppe / NTB

Tap aktiveres

Han mener situasjonen med kongens død helt klart kan aktivere sorg over egne tap.

– Jeg har møtt det masse i sorgarbeid, sier han.

Han minner om at tap ikke bare er det vi hadde og mistet, men også det man aldri fikk, det det ikke ble noe av.

– Slike opplevelser av tap kan også aktiveres, sier Andersen.

Egne tap kan bli aktualisert, enten det har vært lettende eller smertefullt.

– Sorg over at hunden er død, kan også være uttrykk for sorg over en far som døde flere år tidligere, sier Andersen.

Hjernens speilnevroner reagerer når noen har det fint eller vondt rundt oss og det er en viss emosjonell involvering, forteller han.

– Hjernen speiler reaksjoner som mennesker rundt oss viser. Vi kjenner at det gjør noe med oss, sier han.

Et samlende menneske

– Hva betyr Kongen for mennesker i krise, som har en vanskelig sak i barnevernet, i Nav, i psykisk helsevern?

– For noen er han nok et menneske som er over byråkratiet, som man kan henvende seg til med det man har av strev, sier Andersen.

Det kan komme til uttrykk ved at folk skriver brev til Kongen og henvender seg til ham med utfordringer de har i samfunnet. I det gamle bondesamfunnet oppsøkte for eksempel nordmenn kongen hvis de var i konflikt med fogden eller andre.

Da det ble kjent at Kongens helsetilstand var alvorlig forverret, strømmet det inn med varme hilsener på mediehusenes digitale sider.

Der skriver folk om en inderlig elsket og kjær konge, om hvordan Kongen og dronningen har samlet folket i sorg og i fest som ingen andre kunne gjort. Om ordene hans etter 22. juli, om gutter og jenter, og sommerens fotballfest.

Folk takker kongen for varme, raushet, humor og omsorg.

Andersen har lagt merke til ordlyden «Hele Norge i sorg». Formuleringen rommer ikke alle de nyanser som befolkningen kjenner på.

– Det vil alltid være noen som har mer enn nok med sitt eget og som ikke tar del i den kollektive sorgen, sier han.

Strategier i sorg

Andersen underviser studentene i strategier for å håndtere sorg.

– Det er to prosesser som er viktige ved tap, vi omtaler det som toprosess-modellen, sier Andersen og forklarer:

Det ene er å våge å snakke sant om det man kjenner på, å våge å stå i det uten å late som det ikke skjer eller stikke seg unna.

Det andre er den delen av sorgprosessen som handler om at man må ta pauser, distansere seg emosjonelt, klare å skyve hendelsen på avstand, ikke tenke på det vonde hele tiden.

– Og så må man tåle og klare å pendle mellom disse to prosessene, sier han.

Det kan være krevende og vanskelig. Men for mange skjer det naturlig uten at man tenker over det, påpeker han.

Å være lei seg hele tiden er veldig tappende, understreker han, så det er viktig å finne balansen i prosessene.

– Det er viktig å finne gode pusterom. Man kan spørre seg, hva skal til for at min dag blir god i dag?

Sorg

I boka Helserelatert sosialt arbeid, utgitt på Universitetsforlaget, har han skrevet et kapittel om sorg.

Der bruker han akronymet sorg til å si noe om hva som er god sorgstøtte. Bokstavene i ordet står for viktige elementer:

Han forklarer: S står for systemperspektivet, at vi ikke er alene, men påvirkes av hverandre og finner støtte i andre vi er trygge på.

O representerer opplevelsen vi har av tap og hvordan vi integrerer det i livet, og hva vi trenger når vi mister noe som er viktig for oss.

R står for reaksjoner, om hvordan vi kan få hjelp og håndtere reaksjoner etter tap, enten de er fysiske, emosjonelle, eller åndelige.

G handler om hvordan vi gjennomfører dagene våre, og hva vi gjør for å ivareta oss selv og andre.

– Dette er elementer som er viktige når man skal gi støtte til folk i sorg, sier han.

Kan bli urolige og triste

May Aasebø Hauken er senterleder og professor ved Senter for krisepsykologi.

Hun sier at død og sorg i det offentlige rom kan forsterke opplevelser som folk har i eget liv.

– Vi har ulike erfaringer gjennom livet, og når vi eksponeres for død og tap, kan det aktivere egne minner, sier hun.

Noen kan bli litt mer urolige og triste i en slik situasjon ved at man kjenner igjen følelser og minner man har vært gjennom selv.

– Folk i sårbare situasjoner kan reagere sterkere enn andre, men dette er individuelt, sier hun.

I fagmiljøet har synet på sorg endret seg, forteller hun.

Nå erkjenner man at det er individuelt hvordan mennesker i sorg reagerer, mer enn at man snakker om sorg i faser.

– Noen kan oppleve at reaksjoner blir sterke i en periode, men det trenger ikke å bety at tidligere kriser i livet forverres, sier hun.

Sørgebånd

I det offentlige rom ser vi at sorg kan markeres på ulike måter, for eksempel minutter med stillhet og rosehav.

– Det er først og fremst et uttrykk for empati, men også et speil på egne erfaringer og opplevelser av sykdom og tap, sier hun.

Hun minner om at fellesskap, åpenhet og samtaler bidrar til støtte i alt sorgarbeid.

– Sosiale nettverk er noe av det viktigste vi har i krisearbeid. Flokken vår er noe av det aller viktigste, sier hun.

Flokken blir større når det skjer dødsfall som angår hele samfunnet. Man skjønner at det ikke er noe man er alene om.

– Det så vi veldig tydelig etter Utøya-terroren i 2011, den kollektive følelsen som alle i landet kunne være del av.

Hauken beskriver at de fleste takler sorg ved å dele tanker og følelser og få støtte av medmennesker rundt seg.

– Hvis man blir veldig påvirket av hendelser i samfunnet slik at det går ut over funksjonen i hverdagen, må man tørre å søke profesjonell hjelp, sier hun.