Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Vi må fronte mulighetene som er, arbeidsoppgaver og karriereveier, heller enn å snakke om at lønna til vernepleiere er lav, sier Morten Olsen.

Han er avdelingssekretær i FO Viken og utdannet vernepleier.

Fontene har den siste tiden publisert saker om hva som skal til for at flere menn velger å utdanne seg til vernepleier, sosionom og barnevernspedagog.

I høst sendte Fontene en spørreundersøkelse til alle tillitsvalgte i FO (Fellesorganisasjonen).

Der svarer 91 prosent at de tror flere menn ville valgt å utdanne seg til helse- og sosialarbeider hvis lønna var høyere.

– Hvis vi ønsker å rekruttere menn til yrket, må vi slutte å mase om at lønna er så dårlig. Det virker mot sin hensikt når mantraet gjentas, sier Olsen.

Laveste årslønn

Olsen mener en del vernepleiere skriker om hvor dårlig betalt yrket er, men at lønnsnivået ikke er så gærent lenger.

– Når media bruker begreper som lønnstapernes tur, så forsterker det et inntrykk. Jeg synes færre bør snakke ned yrket og lønnsnivået.

Grunnlønn i kommunen starter på 507.400 kroner med 0 års ansiennitet. Med full ansiennitet på 16 år i tariffområdet KS er laveste årslønn 596.400 kroner.

For å bli vernepleier kreves tre år med utdanning fra høgskole eller universitet.

– De som jobber turnus får tillegg. Hvis man jobber hver tredje helg og halvparten av røde dager, så utgjør dette 30.000 til 50.000 kroner, sier Olsen.

Mange kommuner har også lokale tillegg for å rekruttere og beholde ansatte, og tillegg for særskilte oppgaver. Dette kan utgjøre 50.000 kroner i året.

Har rekruttert familie

Olsen har rekruttert to nye vernepleiere på hjemmebane: Sønnen og datteren vil begge utdanne seg til yrket. De har snakket om lønn, men det er ikke det avgjørende, sa de i denne saken.

Familien Olsen: Håkon, Anki, Morten, Ina.

Thomas Andersen/Viken Foto Video

– Jeg har ikke trua på at folk velger vernepleie på grunn av hva lønna er. Man må ha lyst til å jobbe med mennesker. Det må til for å bli i yrket, sier Olsen.

Han understreker at han ikke mener vernepleiere tjener nok, men at det er en grei lønn å leve av.

Han mener spørsmålet om lønn også handler om egne forventninger til hva man skal tjene og hvem man sammenligner seg med.

– FO og deriblant meg selv jobber jo hele tiden med å heve lønna i disse yrkene, men vi må framsnakke faget og mulighetene også, sier Olsen.

En balansegang

Marit Selfors Isaksen sitter i forbundsledelsen og leder profesjonsrådet for vernepleiere i FO. Å forhandle bedre lønn og arbeidsvilkår er oppgaven til et fagforbund. Da må det snakkes om lønnsnivå og likelønn, påpeker hun.

– Er det vanskelig å balansere kampen for bedre lønn mot faren for snakke ned yrket?

– Jeg er uenig i at FO snakker ned vernepleier-yrket ved å påpeke at lønna må bli høyere. Vi er nødt til å peke på utfordringer i yrket, men selvsagt ikke glemme å løfte fram de gode sidene ved å være vernepleier.

– Det er derfor vi har Fontene, Fontene forskning og vernepleier.no, og vi bruker tid på å lage rapporter om rekruttering og hva som må til. Da spør vi medlemmene om hva som er viktig når de velger en jobb.

Marit Selfors Isaksen i FO.

Skjalg Bøhmer Vold

Selv om folk lever av lønn, mener hun at det er mange ting ved yrket de må fronte for å rekruttere: Mulighet til å videreutdanne seg, ha faglige kollega-fellesskap.

– Jeg er ikke så sikker på at folk sjekker bare lønnsnivå når de skal velge. Å bli vernepleier er også et verdivalg. Det handler om hva man vil bruke livet sitt på og hva man passer til, sier hun.

– Kan det feste seg en forestilling om at en yrkesgruppe tjener dårlig?

– Ja, det kan det jo. Det er derfor vi argumenterer med likelønn. Vi prøver å løfte lønn innen én sektor, mer enn å løfte fram én profesjon i forhandlinger, sier hun.

Kan videreutdanne seg

I medlemsregisteret til FO er det ikke oversikt over stillingene folk er i, men Morten Olsen mener det er gode karriereveier for vernepleiere. Men dessverre er det mange som har tilleggsutdanning som de ikke får uttelling for, påpeker han.

– Mange av FOs medlemmer er gode på å videreutdanne seg, selv om det ofte er vanskelig å få betalt for denne ekstra kompetansen, sier han.

Han beklager at man er avhengig av arbeidsgivers behov og velvilje for å få mer lønn etter videreutdanning.

– Tariffavtalene er for dårlige og lite dekkende på dette området. Vi opplever altfor ofte at våre medlemmers ekstra kompetanse blir brukt, men mange arbeidsgivere er tilbakeholdne med å lønne dette, sier han.

Lederlønn

Flere vernepleiere velger å jobbe som ledere og rådgivere, og da har man langt høyere lønn å hente, påpeker han.

Som leder på laveste nivå, teamleder eller avdelingsleder, ligger årslønnen mellom 660.000 og 800.000 kroner.

Da er man ofte unntatt arbeidsmiljøloven med særlig utvidet ansvar.

– Man kan risikere å jobbe en del timer mer enn vanlig årsverk. En del av disse stillingene har også lagt inn ekstra fridager for å kompensere for noe av dette, sier Olsen.

Som fagrådgiver varierer lønna, alt etter kompetanse og ansiennitet, men ligger mellom 600.000 og opp mot 800.000, ifølge Olsen.

– Det er selvfølgelig også mulig å jobbe om leder på høyere nivå, mange av våre medlemmer gjør det, men da mest sannsynlig som et resultat av videreutdanning, realkompetanse og personlige egenskaper, sier han.

Kan bli ledere

– Kan en vernepleier uten videre gå inn i slike stillinger?

– Ja, men kunnskap om økonomi, budsjett, turnus er ikke del av vernepleierstudiet. Dette er kunnskap man må tilegne seg i arbeidslivet om man skal mestre det å være leder, sier Olsen.

Han understreker at annen kunnskap fra utdanningen er nyttig for ledere:

– Som vernepleier har man spesiell kunnskap om mange deler av et menneskes liv, og man i stand til å håndtere mennesker i alle faser av livet.

– Vernepleiere kan ha stillinger som barnevernsledere. De kan ha en årslønn på 700.000 til 900.000 alt etter størrelse på tjenesten, sier Olsen.

Hvis man blir områdeleder eller virksomhetsleder, som er nest høyeste ledernivå i en kommune, kan man tjene opp mot en million kroner.

– Jeg har ikke funnet eksempel på at en med vernepleierutdanning er rådmann i en kommune, men vi skal ikke se bort fra at det er tilfelle, sier han.

Offentlig eller privat

Olsen påpeker at det er et skille mellom offentlig og privat tariff. I høst streiket FO nettopp i NHO-området, fordi ansatte her ikke tjener det samme som de som er ansatt i kommune og stat.

– Skillet er blitt mer markant de siste årene, spesielt i NHO-området. Både grunnlønn og tillegg er lavere fordi tariffen er dårligere, sier Olsen.

Arbeidstakere i privat sektor jobber ofte også medleverturnus, som er regulert i «Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger». De jobber gjerne 48 til 60 timer i gjennomsnitt per uke.

– Dette kan utgjøre opp til 1.100 timer mer per år enn de som jobber turnus i en kommune. Selv om en del av disse timene er hviletid, er man på jobb uten mulighet til å gjøre noe annet, sier Olsen.  

Olsen mener ansatte i NHO-området derfor må jobbe flere timer for å tjene det samme som vernepleiere i en kommune.

– Minstelønn for vernepleiere i tariffområdet NHO (454-avtalen) er 470.700 kroner, og tillegget for medlever er mellom 65.000 og 80.000 kroner per år, sier Olsen.

Med 16 års ansiennitet er minstelønnen i dette tariffområdet 574.980 kroner.