– Nå er det på tide å framsnakke sosionomene

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Jeg husker diskusjonene i studentmiljøet på 1970-tallet; går det an å være sosialarbeider uten å være sosialist? Skillet mellom fag og politikk var dunkel da den politiske radikaliseringen skyllet inn over sosialhøgskolene, sier sosiolog Gunnar Stave, tidligere rektor ved Høgskolen i Volda.

Når VID vitenskapelige høgskole på Diakonhjemmet i Oslo feirer at sosionomutdanningen er 50 år i år, er han en av foredragsholderne. Han skal si noe om hvordan utdanningen ble formet ved institusjonen og hvordan profesjonaliseringen av sosionomrollen påvirket denne utdanningen. Og Fontene spør: hvordan er det å være sosionom i dag, femti år etter 1968-generasjonen? Og hvordan kan sosionomgruppa framsnakke yrket?

Sosiolog Gunnar Stave mener den politiserte historien om sosionomfaget henger ved og utsetter yrkesgruppa for kritikk.

Privat

– Det har alltid vært en skepsis mot sosionomene, og den politiserte historien om sosionomfaget henger ved. Jeg tror det er en viktig årsak til kritikken mot yrkesgruppen som er kommet til overflaten dette siste året. Samtidig har vi fått en tilspisset politisk situasjon i landet, der sosionomene representerer sider ved velferdsideologien som det ytterste høyre ikke vil ha, sier Stave.

Statsbudsjettet: - Opptrappingsplanen for rusfeltet har mistet futt

Stor interesse for faget

Tross fraser om sosionomgnål og sosionomisering, og påstander fra regjeringsmedlemmer om at politiet er blitt «sosionomifisert» og at «sosionomfaktoren har vært noe høy» - yrket står ikke for fall.

– På ingen måte! Det er betydelig interesse for faget. Utdanningene opplever god søkning. Ungdommen ser ikke ut til å være skremt av drittslenging og harselas, tvert om, sier Stave.

– Er sosionomrollen de utdannes til annerledes nå enn for femti år siden?

– Distinksjonen mellom politikk og fag er blitt tydeligere i utdanningen. Likevel, yrkesgruppa jobber med de problematiske sidene i samfunnet, i et brennbart politisk felt. Er man sosionom kan man ikke ro seg inn i en lun havn. Det ligger i yrkets natur å snu seg mot samfunnet og kreve forandring. Når begreper som «sosionomisering» og «sosionomgnål» definerer en holdning til innvandring og kriminalitet, innebærer det at sosionomene har preget disse politikkområdene, sier han.

– Så man kan egentlig ta kritikken som et kompliment?

– Ja, i grunnen. De har definitivt hatt makt og innflytelse på sosial- og kriminalpolitikken.

Fikk du med deg denne? - Mange flere pasienter burde få møte en sosionom på sykehus

– Trasig med hets

Aslak Syse, professor i velferdsrett, synes det er trasig at sosionomene er blitt utsatt for skyts.

– Før var det en mer godartet omtaleform som begrenset seg til å karikere sosionomer som personer med Sigrun Berg-skjerf. Det er ingen grunn til at sosionomene i dag skal gjennomgå, det irriterer meg!

Aslak Syse, professor i velferdsrett mener sosionmene må få tilbake en grunnleggende respekt.

Privat

– Hva skyldes det?

– Problemet kan blant annet skyldes at faget sosialt arbeid er blitt borte fra lovgivningen. I 2011 ble sosialtjenesteloven erstattet av en felles helse- og omsorgstjenestelov. Før dette var økonomiske stønader flyttet til Lov om sosiale tjenester i NAV. Med helse- og omsorgstjenestelov ble terminologien «sosiale tjenester» omdøpt til «omsorgstjenester», som mer gir inntrykk av eldreomsorg. I formålsparagrafen er det noen knappe formuleringer om å fremme sosial trygghet, sier Syse og legger til: – Jeg synes yrkesgruppen må få tilbake en grunnleggende respekt. Det må være viktig for Fellesorganisasjonen å se til at sosionomene ikke blir en usynlig yrkesgruppe.

– Hva mener du med at de er usynlige?

– Vernepleierne har etablert seg som de funksjonshemmedes hjelpere, barnevernspedagogene assosieres med barnevernet, mens sosionomene ikke lenger har en naturlig plass i Nav. Direktoratet har ekspandert, men uten at sosialt arbeid har fått en sentral plass. De ansatte i Nav er blitt forvaltere. Et økende antall frivillige har overtatt mye av det sosiale arbeidet i landet, sier han.

Forskjell på komikere og politikere

Kathrine Haugland Martinsen er utdannet ved Diakonhjemmets sosialhøgskole og sosionomenes representant i ledergruppa i FO. I en video på VIDs jubileumsside på Facebook reflekterer hun over at sosionomer blir anklaget for å være snillister, dulle og sy puter. Og hun lurer på hvorfor de også skal få skylda for å bidra til gjengvold og manglende integrering.

Kathrine Haugland Martinsen i FO møtte Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde til debatt om sosionomer. Saken ble presentert over ni sider i A-magasinet i høst.

FO

– Flere yrkesgrupper vitses med av komikere, hvorfor har dette provosert?

– Jeg kan humre av sosionomvarianter av svenskevitser, men det er en vesensforskjell når det er de politiske myndighetene, våre arbeidsgivere dypest sett, som går til angrep, sier Martinsen.

– Hvorfor får dere skyllebøtten over dere?

– Når man jobber med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer, må man samtidig bry seg om hvordan samfunnet henger i hop og hvordan velferdssystemet er bygd opp. «Sosionom» er å være politisk, tørre å si fra om strukturelle sammenhenger og hva som kan være hjelpsomme tiltak, sier Martinsen.

Politiske sosionomer

Martinsen mener angrepene på sosionomene det siste året har ført til en mobilisering og oppvåkning. Hun tror 70-talls-sosionomen er på vei tilbake.

– Sosionomene kommer til å bli mer politiske igjen. Jeg merker at mange er irritert over forenklede løsninger fra det ytterste høyre. I bunn handler hetsen om synet på sosiale problemer.

Kathrine Haugland Martinsen i FO mener vi vil se mer til 70-talls-sosionomen.

Trond A. Isaksen

– Hva bør sosionomene gjøre for å få tilbake heder og ære?

– Det er feil premiss i spørsmålet. Vi har en høy grad av anerkjennelse. Mange i samfunnet opplever å møte sosionomen i krevende livssituasjoner. Og tusenvis av norske ungdommer vil bli sosionom!

– Hvor populære vil sosionomene være om femti år?

– Jeg kan si hva jeg ønsker meg: At sosionomer er strategisk plassert i ledende posisjoner i direktorater, på Stortinget, der politikk utformes og forvaltes. De lever i beste velgående om femti år.

Vanskelig å ta imot et nytt kull studenter

Katrine Mauseth Woll, studieleder for bachelor i sosialt arbeid ved Vid vitenskapelige høgskole, syntes det var vanskelig å ta imot et nytt kull studenter i høst, etter at flere politikere hadde skjelt ut yrket.

– Hva er feil med kritikken sosionomgruppa har fått?

– Det bar preg av drittslenging, fra de som har ansvar for institusjoner i velferdssamfunnet vårt, som vi har fått i oppdrag å forvalte. Det bør møtes med respekt fra den sittende makta. Det er supert å få i gang en debatt om hva sosialarbeidere skal gjøre i framtidens samfunn, men en slik debatt må føres på et ønske om å bygge samfunnet videre.

– Bygg allianser med brukergrupper

Da sosionomutdanningen ble etablert, var den del av en bevegelse der sosionomene forstod seg selv politisk, på barrikadene for de svake. Deretter har det vært en periode hvor sosionomene er blitt mer forvaltere for tjenesteapparatet og en systematisk del av velferdsstaten, påpeker Woll.

- Det er helt naturlig at mange mener noe om fagområdet vårt. Men at yrket blir utskjelt fra prominent hold, er provoserende, sier Katrine Mauseth Woll.

Privat

– Nå begynner vi igjen å merke motstrømkrefter i sosionomkretser. I årene fremover tror jeg man vil ta opp igjen gamle mandater for yrkesutøvelsen. Vi vil også se mer til sosiale entreprenører og at sosionomer fyller flere yrkesroller.

– Hva bør sosionomgruppa gjøre for å framsnakke yrket?

– Det er et flott eksempel med Fellesorganisasjonen og Landsforeningen for barnevernsbarn som har gått sammen for å jobbe for bedre ettervern i barnevernet. Allianser mellom faggrupper og brukerorganisasjoner gir en tydelig styrke. Mer av det!

– Vil det demme opp for kritikk?

– Det blir mye vanskeligere å komme med upresis kritikk, hvis gruppene man skal hjelpe står opp og sier at sosionomene er viktige for dem, sier Woll.

Les reportasjen: I Tromsø får 44 ungdommer ettervern. Bare en takket nei

Flere historier må ut

Sosionom og Venstre-politiker Odd Einar Dørum, mener en måte å møte grunnløs kritikk på er å fortelle om igjen og om igjen hva man driver med. Han har tidligere undervist ved Diakonhjemmet.

– Sosionomene er i helt normale jobber – på familievernkontorene, på sykehusene, på Nav. Men folk vet for lite om hva som foregår på disse arbeidsplassene. Mye foregår bak «lukkede dører», sier han.

Odd Einar Dørum er utdannet sosionom og er i dag Venstres vararepresentant til bystyret i Oslo.

Anne Myklebust Odland

Han viser til at politiet har fått et fortjent rykte i å jobbe forebyggende med ungdommer.

– Det finnes en haug av sosionomer som jobber med det samme, disse historiene må ut. Sosialarbeiderne må åpne opp og fortelle hvordan de jobber på godt og vondt. Det er ikke nødvendig å gjemme seg bak taushetsplikten. Her må det settes i gang en kraftig bevisstgjøring. Man kommer ikke parodien til livs ved å vifte med en finger, man må møte den med kunnskap.

– Er sosionomer mer utsatt for kritikk enn andre?

– Det er i tidsånden å harselere med det meste, flere yrkesgrupper opplever dette. Men i stedet for å være hårsår, bør dette fremkalle ettertenksomheten. Hvis man definerer kritikken det siste året som en krise, kan man velge å bruke den positivt. Velferdsstatens fotsoldater får ikke respekt uten at historiene kommer frem. Dette er en mulighet til å framsnakke faget, sier Dørum.

Leste du denne? Sosionom Birgit Rimstad sporet opp de norske jødene som flyktet som barn

anne@lomedia.no