Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Tom Inge Lillegård er en av de første vernepleierne som er godkjent som klinisk spesialist etter at de nye kriteriene for modulbasert godkjenning trådte i kraft tidligere i år. Han etterlyser en strategi hos FO på hva godkjenningen skal føre til og har etterspurt dette i avdeling for helse, sosial og profesjon i FO.

– Det er en fin ting å fremme faget og motivere til tilleggsutdanning, men jeg vil at det skal bety noe mer i praksis. Hva er det meningen at vi skal bruke godkjenningen til? Den eneste forskjellen for meg er at jeg har diplomet som sier at jeg er spesialist og at det gjelder i fem år, sier han.

Klinisk, modulbasert spesialistgodkjenning er den siste i rekken av FOs godkjenningsordninger. Den kom på plass etter at landsstyret vedtok kriterier i mars 2018. De første som har søkt godkjenning etter disse kriteriene har nå fått papirene sine. Til sammen har seks sosionomer, tre vernepleiere og fem barnevernspedagoger blitt klinisk spesialist i år.

• Sosionom i barnevernet Else Karin går glipp av nesten 60 000 kroner for master

Mer enn et papir å vifte med

Lillegård har mellom åtte og ti års høyere utdanning og jobber i dag som klinisk vernepleier i ungdomspsykiatrien på Akershus universitetssykehus. Navneskiltet sier at han er «vernepleier».

– Som yrkesgruppe må vi få arbeidstitler som samsvarer med kompetanse og funksjon og muligheter for tilleggsoppgaver og ansvar. En godkjenningsordning som ikke er gjort kjent hos arbeidsgiver blir for intern. FO har fortsatt en jobb å gjøre der, sier han.

– Hva konkret mener du FO må gjøre?

– Forbundet må fremme den kliniske kompetansen og tilkjennegjøre for arbeidsgivere at dette vil være en ressurs. Før slike ordninger er på plass, er det prematurt å utarbeide nye godkjenningsordninger. FO må jobbe for å få på plass stillingskoder og lønn for kliniske spesialister. Uten dette er merarbeidet for å bli godkjent meningsløst. Jeg synes det er flaut hvis vi kaller oss kliniske spesialister, og så er det bare et papir vi vifter med.

– Hva er grunnen til at du søkte om godkjenning?

– Jeg var nysgjerrig på hva det innebærer og spent på om det ville ha noe å si for meg i form av nye arbeidsoppgaver, sier han.

• Intervju med studentlederen i FO: – Noen ganger har jeg tenkt at jeg burde vært mann

Klinisk spesialist i familieterapi

Hege Helliesen Hadland er en av de første sosionomene som er blitt klinisk spesialist etter de nye kriteriene for modulbasert godkjenning. Hun leder Spisskompetansemiljø Foreldre fratatt omsorgen ved familievernkontoret i Sør-Rogaland og kan nå titulere seg som klinisk spesialist i familieterapi.

– Dette er en anerkjennelse av utdanningen jeg har. Nå slipper jeg å argumentere for at det jeg har av kompetanse er relevant, sier Hadland.

Hege Helliesen Hadland har fått diplom fra FO på at hun er godkjent klinisk spesialist. – Nå må vi gjøre det kjent i fagfeltet hva dette innebærer av utdannelse og kompetanse, sier hun.

Privat

Ingen nye oppgaver

Foreløpig betyr ikke godkjenningen noe i praksis for Hadland. Hun har samme stilling og lønn som før.

– På sikt må FO få til sentrale bestemmelser i tariffavtalene slik at godkjenningen betaler seg i høyere lønn. Det må ligge fast, uten at hver og en må argumentere for det, sier hun.

Også hun mener at godkjenningsordningen for klinisk spesialist må gjøres kjent i fagfeltet slik at andre profesjoner får vite hva det innebærer av utdanning og kompetanse.

– Vi lever i en kultur hvor psykologidiskursen har vokst seg veldig sterk. Dette gir utfordringer for sosionomer og for sosialt arbeid som fag. Når vi arbeider side om side med psykologene, vil gjerne deres kunnskap trumfe vår. Denne spesialistgodkjenningen kan bidra til å heve status på faget, og vise at utdanningsløpet vårt kan være likeverdig med andre profesjoner – som psykologene, sier hun.

Kan gi økt lønn

Forbundsleder Mimmi Kvisvik understreker at godkjenningsordningene er etablert for å stimulere til fagutvikling og fordypning for det enkelte medlem og for profesjonene.

– Våre profesjoner er svært viktige både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Vi må sørge for oppdatert klinisk kompetanse og legge til rette for dette som karrierevei for medlemmene våre, sier hun.

Men - godkjenningsordningene gir ikke automatisk høyere lønn.

– Hver enkelt må stille krav via sin tillitsvalgte i lokale forhandlinger. Det finnes stillingskoder å bli innplassert i, både i statlig og kommunalt tariffområde. I staten kan tillitsvalgte kreve at en klinisk spesialist flyttes fra lønnsramme 15 til 18, sier Kvisvik.

- Hver enkelt medlem som er blitt godkjent som spesialist, må stille krav via sin tillitsvalgte i lokale forhandlinger, sier Mimmi Kvisvik. Her fra årets tariffoppgjør.

Eirik Dahl Viggen

– Vil dere jobbe med en strategi for å få på plass sentrale bestemmelser, slik medlemmer etterlyser?

– Vi har relevante stillingskoder. Per dags dato går veien til disse kodene gjennom lokale forhandlinger. Vi forhandler på vegne av svært mange medlemmer, for å få bedre pensjon, likelønn, lønn for utdanning, gode arbeidstidsbestemmelser og kommer ikke til å lage en egen tariff-strategi for klinikere. Det må inngå i helheten i det tariffpolitiske arbeidet, sier Kvisvik.

– Hvorfor er godkjenningsordningene viktig for FO, hva vil dere at skal komme ut av den?

– Ordningen er viktig for medlemmene. Mange har etterspurt det, spesielt i spesialisthelsetjenesten. Det definerer et klinisk kompetansenivå som utdanningene alene ikke fører til.

• Fikk du med deg denne? Overlev siste uka før lønning

• Reportasje: Sosionomstudent Randi Presthammer (33) arbeider som vekter i Kristiansands uteliv. Men egentlig har hun hjemmeeksamen.