KLAR IGJEN: Oddny Miljeteig, profilert FO-er og SV-er, har flagget og feiret og kjempet siden 1970-tallet. Når man har vært med så lenge, framstår det nærmest litt kuriøst at kvinnelønna står på stedet hvil tiår etter tiår, mener hun.

KLAR IGJEN: Oddny Miljeteig, profilert FO-er og SV-er, har flagget og feiret og kjempet siden 1970-tallet. Når man har vært med så lenge, framstår det nærmest litt kuriøst at kvinnelønna står på stedet hvil tiår etter tiår, mener hun.

Sissel M. Rasmussen

8. mars:

– Julaften og 17. mai på en gang

Kvinnedagen er både fest- og kampdag. Vi har spurt en veteran, tre appellanter og en mann hva de vil med dagen.
08.03.2016
06:40
08.03.2016 08:38

mia.paulsen@lomedia.no

solfrid.rod@lomedia.no

1. Hva betyr 8. mars for deg?

2. Hvilken kamp er viktigst akkurat nå?

3. Hvordan ser verden ut når kvinnekampen er vunnet?

4. Hvordan kan man få flere menn til å bli barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere?

Oddny Miljeteig, FO-veteran

1. 8. mars er 1. mai, 17. mai og julaften, - en av de aller største dagene i året. Dagen skulle ha vært offisiell flaggdag og fridag, det sier litt om kvinnekampens kår at den ikke er det. Til sammenligning: selv de blåblå våger ikke å fjerne 1. mai som fridag.

Kvinners kår har vist seg at vi må stri hardt for. Kvinnekampen har en lang og tøff historie, og vi må bare fortsette og kjempe.

2. Siden det er du som ringer, og egentlig uansett; bærebjelken er lønn, at kvinner skal være i stand til å forsørge seg og sine på likefot med menn. For oss som begynner å bli godt voksne, er det jo nærmest kuriøst å se at kvinnelønna står på stedet hvil i tiår etter tiår. Særlig med tanke på at vi fra tid til annen har diskusjoner om at likestillingen har kommet for langt, hva nå enn det skulle bety.

Og så er det kampen om tida. Når en ser hvor kort kravet om sekstimersdagen har kommet, skjønner vi hvordan det står til. Det passer aldri, det skyves alltid til side. Kvinnekampen har blitt for mye likestilling, og da blir det alltid på menns premisser. Hvis vi skal få full frigjøring, må menn ta sin del. At en regjering i 2016 velger å sette pappapermen i revers, det er så man skulle tro det var 1. april hver eneste dag.

Nå blir det mange ting, men jeg må nevne skjønnhetstyranniet. Blant oss som husker 70-tallet tror jeg ingen var i stand til å forestille seg hvordan dett vil bli. Vi er tilbake til korsettet, til idealer som innskrenker kvinners frihet så kolossalt.

3. Et godt spørsmål. Da velger kvinner og menn fritt, uavhengig av kjønn, både når det gjelder hjemme- og arbeidsliv. Ikke minst når det gjelder arbeid. Vi her i likestillingslandet har jo tross alt et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene.

4. Standardsvaret er lønn. Man skulle jo tro at med krisen i oljeindustrien og stigende ledighet, så ville flere menn søke seg til den tryggheten som ligger i trygge jobber i helse- og sosialsektoren, som det jo alltid vil være bruk for. Hvis det ikke skjer, forteller det oss ia alle fall at likestillingen ikke har kommet særlig langt.

Når vi nå ser stagnasjonen og problemene i mannsdominerte sektorer, kunne man jo også tenke seg at det var enklere å ta grep for å løfte lønna i kvinnerike sektorer.

Mona Berger er hovedtillitsvalgt for FO i Trondheim og holder 8.mars-appell for første gang i år.

Mona Berger er hovedtillitsvalgt for FO i Trondheim og holder 8.mars-appell for første gang i år.

Eirik Dahl Viggen

Mona Berger, hovedtillitsvalgt

Holder 8. mars-appell for første gang på Trondheim torg klokka 17.00

1.Dette er en internasjonal dag, og i internasjonalt perspektiv er mange kvinner undertrykt. Heller ikke her i Norge er kampen ferdig. Vi i FO er opptatt av likestilling, likelønn, rettferdighet og valgfrihet.

2. Det er pappaperm. Det burde være sånn at arbeidsgiver opplever samme risiko for fravær på grunn av svangerskap eller fødsel uansett om den ansatte er kvinne eller mann. Det er utrolig synd at deler av pappapermen forsvant. Det er dessuten dumt at fedre ikke har rett på permisjon hvis ikke mor er i lønnet arbeid. Dette aktivitetskravet rammer studenter som ikke kan gå tilbake til studiet. Må hun da ta seg deltidsjobb for at pappa skal få permisjon? Også i en del innvandrerfamilier der mor ikke er i lønnet arbeid er arbeidskravet uheldig. Det er viktig for likestillingen hjemme at også far får permisjon for å være hjemme med barnet.

Likelønn er fortsatt en superviktig kamp for oss i FO. Vi ser at en barnevernspedagog tjener 78 prosent av en dataingeniør. Kvinner i offentlig sektor jobber altså gratis hver fredag fra klokka 10! Det er hårreisende.

Les også: Slik kan kvinnelønna økes

3. Da har alle like livssjanser i alle relasjoner, både privat og på arbeid. Vi har nådd målet om jevnbyrdighet.

4. Vi trenger likelønn, og så handler det om verdsettingsdiskriminering. Yrkene er ikke anerkjent som så viktige og samfunnsnyttige som de faktisk er. Da blir det vanskelig å tiltrekke seg menn. Det er et samfunnsansvar at yrkene i velferdsstaten skal verdsettes gjennom lønn og status.

Tone Faugli, nestleder i FO, vil ha likestillingspolitikken tilbake. Appellen holder hun i Stavanger.

Tone Faugli, nestleder i FO, vil ha likestillingspolitikken tilbake. Appellen holder hun i Stavanger.

Eirik Dahl Viggen

Tone Faugli, nestleder i FO

Holder hovedappell i Stavanger kl. 17.00

1. Dagen gir en mulighet til å sette søkelys på kvinnepolitikk og likestillingspolitikk både nasjonalt og internasjonalt. I Norge ser vi at likestillingen er på feil spor nå. Norge har hatt en aktiv likestillingspolitikk som vi nå ser reverseres, for eksempel ved endringer i arbeidsmiljøloven som vi mener rammer kvinner. Videre at vi fortsatt har kontantstøtte, at politikerne har kuttet i pappapermisjonen og at vi fortsatt har skatteklasse to. Dessuten har regjeringen nå forslått å fjerne likestillingsloven og erstatte den med en felles diskrimineringslov som fjerner virkemidler som aktivitets- og redegjørelsesplikten. Kvinners særlige stilling fjernes fra formålet, og loven skal ikke gjelde for familieliv og personlige forhold. Dette kan ha negative effekter, og det er flytende hva som er privatsfæren.

2. I Norge er det kampen for å få likestillingen tilbake på rett spor, og kampen for likelønn og likepensjon. Vi trenger også en flyktningpolitikk med kjønnsperspektiv. Vi ser nå at et flertall av flyktningene er kvinner og barn som etter forslag om innstramminger i muligheter til familiegjenforening ser seg tvunget til å gjøre den farefulle reisen over Middelhavet. Både i krigssituasjoner, i flyktningleirene, og under flukten er kvinner og barn særlig utsatte og sårbare. Det er kvinner og barn som lider mest under at Europa ikke klarer å få grep om flyktningpolitikken, og det er ille at Norge er i front når det gjelder en restriktiv politikk overfor kvinner og barn på flukt.

3. Da har alle reelt like muligheter og kan velge det livet de ønsker. Det finnes ikke lenger diskriminering på grunnlag av kjønn på noe samfunnsområde.

4. Vi må få økt status på yrkene, blant annet ved å øke lønna og framheve at arbeidsoppgavene er spennende og like interessante for begge kjønn. Vi må tilby hele stillinger. Dessuten trenger vi strukturelle tiltak helt fra barnehagealder som motvirker det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Fortsatt finner vi jenteleker og jentejobber. Vi ser at kvinner kan velge seg «oppover», for eksempel er over 50 prosent av medisinstudentene kvinner. Og kvinner kan velge ingeniørutdanninger eller økonomi, men det er vanskeligere å få menn til å velge «nedover» i systemet.

Les også: Dette er kvinneprofilen på LOs krav

Kvinner på flukt blir tema når Kathrine Haugland Martinsen holder sin appell i Tromsø.

Kvinner på flukt blir tema når Kathrine Haugland Martinsen holder sin appell i Tromsø.

Tri Nguyen Dinh

Kathrine Haugland Martinsen, FO-ledelsen

Holder appell i Tromsø.

1. For meg er 8. mars en kampdag og en festdag. Vi skal feire og være takknemlige for det kvinner før oss har oppnådd, og så skal vi kjempe videre. 8. mars er en viktig solidaritetsdag, en dag med et historisk sus, som jeg er veldig stolt over å få være en del av.

2. I tillegg til kampen for likelønn og heltid, vil jeg gjerne løfte fram at for å få et likestilt Norge som gjelder for alle, så må fattigdom og marginalisering også bekjempes. Mange Innvandrerkvinner møter usynlig barrierer. Hvordan skal de bli en del av det likestilte Norge? I morgen kommer jeg til å snakke om kvinner på flukt. Før kom mennene først. Nå stenger vi grensene, og vi strammer inn mulighetene for familiegjenforening. Hva skjer? Kvinner og barn sendes på livsfarlig flukt, de vandrer gjennom Europa. Det må kunne gå an å lage en asylpolitikk som ikke så til de grader setter kvinner og barns liv i fare.

Og så er jeg veldig bekymret for den seksualiserte ungdomskulturen, med bilder på nettet, kjærestevold, krenkelser og overgrep. Min sønn på 11 år har venner som spiller dataspill der det utøves voldtekt. Noe veldig feil har skjedd siden 70-tallets kamp for seksuell frigjøring. Vi er ikke frie når det er så utrolig mye seksualisert vold og krenkelser i hovedsak mot jenter og kvinner.

3. Da har vi lik lønn, og likestillingen ligger i samfunnsstrukturene, slik at det ikke er opp til den enkelte kvinne og jente hele tiden. Likelønn tror jeg vi oppnår, og strukturer kan endres. De andre fenomenene ser jeg for meg som noe vi hele tiden må jobbe med. Det er i grunnen et vanskelig spørsmål, fordi det er vanskelig å forestille seg et fullstendig likestilt samfunn mellom kvinner og menn, uavhengig av alder, inntekt og sosial klasse.

4. Bedre lønn, tror jeg. Menn velger i høyere grad yrker med høyere lønn og status enn våre, og også hele stillinger og bedre arbeidsforhold. Våre yrker er utrolig givende, så menn aner ikke hva de går glipp av. I tillegg er det viktig at våre yrkesgrupper gjenspeiler befolkningen bedre både når det gjelder kjønn og etnisitet.

Anel Sadzak leder framtidas FO-ere. Han vil ha slutt på at kvinner tjener 86 kroner for hver hundrelapp menn tjener.

Anel Sadzak leder framtidas FO-ere. Han vil ha slutt på at kvinner tjener 86 kroner for hver hundrelapp menn tjener.

Arash Nejad/Nyebilder

Anel Sadzak, leder FO-studentene

1. Dagen er viktig fordi behovet for fokus på likestilling fortsatt er sterkt nødvendig både nasjonalt og internasjonalt. Vi liker å identifisere oss med at vi lever i likestillingslandet og at likestilling er en sentral verdi i det norske samfunnet. Det er riktig det, og på mange områder har vi mye å være stolt av, men vi har en lang vei å gå for å oppnå full likestilling i Norge. Fortsatt er det sånn at kvinner tjener 86 kroner for hver hundrelapp menn tjener i dette landet. Fortsatt er det sånn at kvinnedominerte yrker verdsettes lavere enn mannsdominerte yrker. Sånn skal det ikke være! Så må det nevnes at vi har en regjering som sakte, men sikkert i ferd med å sette likestilling i revers. De har kuttet ned på pappapermisjon. Endringene i arbeidsmiljøloven, der de har åpnet for flere midlertidige stillinger, vil ramme kvinner. Forslaget om å erstatte likestillingsloven med et diskrimineringsvern er skremmende.

2. Den viktigste kampen for likestilling i Norge er å forvalte stemmeretten sin klokt i 2017.

3. Et mer likestilt verdenssamfunn er et bedre verdenssamfunn for alle, også for menn. Så vi får stå sammen skulder ved skulder, kvinnebevegelse og fagbevegelse, kvinner og menn, unge og eldre, for likestillingskampen angår oss alle.

4. Hmm. Våre profesjoner må få den anerkjennelsen de fortjener, og det må gjenspeile seg i lønnsnivået. Kunnskap og holdningsarbeid er også en nøkkel. Hvis gutter i tidlig alder blir godt kjent med våre profesjoner, er jeg sikker på at mange flere gutter vil søke seg til våre utdannelser. Eventuelt klone nestleder i FO, Tone Faugli, og sende henne rundt til hver eneste videregående skole i dette landet. Jeg stiller meg disponibel som sjåfør.

Her er spørsmålene

1. Hva betyr 8. mars for deg?

2. Hvilken kamp er viktigst akkurat nå?

3. Hvordan ser verden ut når kvinnekampen er vunnet?

4. Hvordan kan man få flere menn til å bli barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere?

08.03.2016
06:40
08.03.2016 08:38

Her er spørsmålene

1. Hva betyr 8. mars for deg?

2. Hvilken kamp er viktigst akkurat nå?

3. Hvordan ser verden ut når kvinnekampen er vunnet?

4. Hvordan kan man få flere menn til å bli barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere?