– Enten søker vi hjelp ellers så splittes familien

Jathushiga Bridget Rajah

jbr@lomedia.no

Rett før deres første sønn ble født oppdaget legene at Tor Erling Aspenes hadde hjernesvulst. Brått var han på sykehuset omringet av hvite uniformer, bråkete maskiner og med et nyoperert hode. Resultatet var at han ikke orket like mye mer som før. Fatigue kalles det. Kroppen kunne bli fullstendig utmattet på en måte den ikke hadde gjort før, en av bivirkningene for kreftoverlevere.

(f.v.) Familiekontakten Else Bruset følte seg raskt hjemme hos familien Persen Aspenes. Her ved siden av den mellomste sønnen, Ole, og mamma Tone Persen.

AKSEL-DEV DHUNSI

Home Start ble redningen

Deres første sønn, Vebjørn, ble født. Vebjørn fikk etterhvert to yngre brødre, Ole og Sigurd.

Aspenes er i dag ufør, og er for syk til å ha de tre guttene alene over lengre tid. Persen forsøkte å være hjemme så ofte hun kunne, men jobben som turnussykepleier på St. Olavs sykehus krevde sitt. Samtidig mente Trondheim kommune at paret ikke hadde krav på hjelpetiltak. Slekta var i Finnmark hvor de begge er fra.

– Vi visste ikke lenger hvordan vi skulle klare situasjonen vår, forteller Persen.

Det er høyt lydvolum og ivrige fortellinger når familien samles.

AKSEL-DEV DHUNSI

Familien vekslet mellom å ta vare på de tre guttene, skrive formelle brev til kommunen og komme seg gjennom dagene etter beste evne. Hvis de ikke fikk hjelp snart kjentes det ut som om familien ville splittes. Ikke på grunn av mangel på kjærlighet, men på grunn av mangel på krefter. Så fikk de tips fra kommunen om et program de aldri hadde hørt om før. Familiestøtteprogrammet Home Start hvor frivillige besøker småbarnsfamilier som trenger hjelp.

– Vi bestemte oss for å prøve det siden det var den eneste hjelpen vi fikk tilbud om, forteller Persen.

Å få hjelp av en fremmed

De fikk besøk av Else Bruset. Hun var nylig blitt pensjonert etter å ha jobbet som pedagogisk leder i barnehage i mange år. Nå lurte hun på hva hun skulle bruke noe av tiden i på. Valget falt på å jobbe som frivillig, kalt «familiekontakt», i Home Start Familiekontakt i Trondheim. Det er stor spredning i bakgrunn og alder blant familiekontaktene, men et av kriteriene er at man må ha erfaring med å arbeide med barn eller foreldreerfaring.

Else Bruset ble familiekontakten hos familien Persen Aspenes.

AKSEL-DEV DHUNSI

Jobben består i å besøke en familie to-tre timer hver uke for å støtte og hjelpe småbarnsfamilier. Ofte er det leke og ta med ungene på aktiviteter som foreldrene selv følte de kanskje ikke klarte.

– Vil følte vi ikke hadde nok overskudd til ungene, sier Persen.

Persen innrømmer at det var en terskel å skulle vende seg til at en fremmed skulle komme inn i hjemmet deres fordi de trengte hjelp.

– Med tre gutter høyt og lavt så lurte jeg jo på om vi ville klare å slappe av og være oss selv og ta imot hjelpen, sier Persen.

Modige foreldre

Både Bruset og familien var nervøse første gangen de skulle møtes. Med Brusets erfaring fra barnehagen og familiens åpenhjertighet tok det ikke lang tid før nervøsiteten var borte.

Tor Erling Aspenes er i dag ufør etter å ha blitt operert for en hjernesvulst. Her med mellomste sønnen Ole og familiekontakten Else Bruset.

AKSEL-DEV DHUNSI

– Hun satte seg ned på gulvet og lekte med ungene ganske fort, forteller Persen.

Bruset på sin side synes det var godt å kjenne på at hun kunne bidra i familier som trenger hjelp i en periode.

– Det gjør jo at dagene blir mer meningsfylte, forteller hun.

Hun er imponert over foreldrene som ber om hjelp.

– Det er jo modig av foreldrene å spørre om hjelp. Det er jo et skritt å gå før man inviterer noen hjem til seg for å få hjelp på denne måten, sier Bruset.

Dette er noe Stine- Marte W. Konradsen kan si seg enig i. Konradsen er utdannet barnevernspedagog og har jobbet med Home Start Familiekontakt siden 2013 i Trondheim.

Frivillighet som suksessfaktor

En av hennes oppgaver er å koble familiekontaktene og småbarnsfamiliene med hverandre.

– Selv om familiene ofte synes det er vanskelig, er de faktisk så modige at de innrømmer at de har behov for hjelp. Og det å vise ungene at det ligger en verdi i å be om hjelp tenker jeg er uvurderlig.

Da lille Sigurd skulle telle opp hvor mange de var i familien ble familiekontakten Else Bruset inkludert med i tellinga.

AKSEL-DEV DHUNSI

Konradsen sier at de møter familier i alle samfunnslag, og at de som koordinatorer hjelper familiene inn videre i hjelpeapparatet hvis det er behov for det.

Mange familier har fått tips om programmet gjennom barnevernet og helsesøster. Målet er å bidra til god oppvekst hos barn gjennom å ta utgangspunkt i foreldres ressurser. Konradsen tror frivilligheten i Home Start Familiekontakt-programmet er en av grunnene til at de lykkes. Det får de høre fra mange familier som også har erfaring fra andre hjelpeinstanser.

– De forteller at det er så godt å oppleve at det er et menneske som frivillig bruker en dag i uka over en lang periode bare fordi de vil hjelpe, forteller Konradsen.

En del av familien

Home Start Familiekontakt tilbyr hjelp i seks måneder, men etter det må familiekontakten og familien videre. Grunnen er at tilbudet er tenkt som et lavterskeltilbud for å forebygge større vansker hos familier. Men det er ikke til å komme bort fra at familien og familiekontakten får nære bånd.

– Da minstemann skulle ramse opp hvem som var med i familien, ble Else Bruset med i manntallet, forteller Persen.

Både familien og Bruset innrømmer at det var vemodig da siste dag ankom.

– Jeg tror nok ungene følte litt på det, selv om vi forsøkte å forberede dem på det helt fra start, forteller Aspenes.

AKSEL-DEV DHUNSI

Ny barnebok

Konradsen har derfor sammen med flere andre forfattere skrevet en barnebok for å hjelpe barna med å forstå at familiekontakten kun skal være med dem i en periode. Konradsen forteller at ideen kom til dem etter et foredrag i 2015 med Merete Holmsen. Under foredraget viste Holmsen til en barnebok som handlet om barn på sykehus og hvordan de brukte boka til å fortelle barn om vanskelige situasjoner.

– Barn trenger å vite om hva som skjer i hverdagen deres, og med denne barneboka gjør vi situasjonen med familiekontakten litt mer konkret, sier Konradsen.

I boka treffer vi ekornbarnet Nøtte og familien hans som har en strevsom hverdag. De får besøk av familiekontakten Håpp for en periode. Boka beskriver også hvordan Håpp må videre til en annen familie når hun er ferdig hos Nøtte og familien.

– Vi brukte dyr fordi det er gjenkjennbart. Også er jo navnet Håpp et ordspill på håp noe familiekontaktene bringer med seg når de besøker familiene, forteller Konradsen.