Nå møter Even opp på skolen hver dag: – Jeg skal fullføre, det er ingen tvil, sier han

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Even (18) og losen Petter Hoffmann Frydenlund (33) sitter i biblioteket på Kuben videregående skole i Oslo, fordypet over sjakkbrettet. Even gjør en rokade, flytter kongen to skritt til venstre, så slår han ut en hest.

– Even er hakket hvassere enn meg, sier Frydenlund.

Han er utdannet barnevernspedagog og ansatt i prosjektet UngLos. Det er et unikt prosjekt ved Kuben, som finansieres av Helsedirektoratet.

- Fordelen er at oppfølgingen skjer på skolen. Det er en normal arena, sier Petter Hoffmann Frydenlund (med ryggen til).

Nadia Frantsen

– Å være los går ut på å følge opp elever som sliter med psykisk helse, rus, eller voldsproblematikk. Det vi får til, bør inspirere andre skoler, sier Frydenlund.

Dørstokkmila var intens

Even fikk en depresjon på ungdomsskolen. Første året på videregående sluttet han å møte opp. Han klarte verken å stå opp eller fullføre oppgaver.

– Jeg ble hjemme. Dørstokkmila var intens, sier han.

Even (t.v) får gjøre oppgaver på skolen, i stedet for å følge digital undervisning. Losen Petter er en god støtte.

Nadia Frantsen

Læreren og rådgiveren fanget opp at han slet og meldte behov for tiltak fra elevtjenesten. De tilbød ham å få egen los. Per i dag er det 25 elever ved skolen som har akkurat dette tilbudet.

– Jeg har vært utrolig heldig. Det trekker meg til skolen. Jeg vet at jeg kan møte losen min, få støtte til å gjøre det jeg skal, ha en å prate med, sier han.

Ikke minst er rundene med sjakk i biblioteket, verdt å stå opp til:

– Ja, jeg har noe å glede meg til på skolen, sier han.

Skoleglad og liker å lære

Even tar helse- og oppvekstfag og følger et individuelt løp. Digital undervisning i koronatiden har vært uoverkommelig, og han får jobbe med oppgaver på egen hånd i biblioteket. Han er glad lokalene har vært holdt åpne.

– Jeg er skoleglad, elsker å lære, og motivasjon har jeg tonnevis av. Så det handler ikke om ork, men om psykiske hemninger, sier han.

Even synes UngLos er spesielt bra fordi det er personlig oppfølging gjennom hverdagen.

Nadia Frantsen

Han melder ofte losen sin når han kommer til skolen. Noen dager er de sammen en halvtime, andre dager kan det bli to timer.

– Relasjonen vår har et normalt preg. Det er ikke så formelt, og så er det fint å møtes på en vanlig arena, ikke et behandlingskontor, sier 18-åringen. De har satt krav og forventninger til hverandre.

– Jeg kommer til å fullføre skolen og ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, det er ingen tvil, sier han.

Få begrensninger

Frydenlund skryter av stor fleksibilitet i stillingen. Det gjør ham fri til å jobbe godt med elevene, både i løpet av skolehverdagen og på fritiden.

Denne hilsenen henger på veggen på kontoret til de to sosialfaglig ansatte losene på skolen.

Nadia Frantsen

– Jeg trener med dem, går tur, på kafé, på hjemmebesøk. Det er basket i gymsalen og kortspill i friminuttene. Noen ringer jeg hver morgen, andre trenger hjelp til å skrive ukeplan og strukturere dagene.

Arbeidsuka går også med til å holde kontakt med andre instanser, som helsetjenesten og ungdomstilbudet i bydelene ungdommene kommer fra.

– Det er opp til losen og ungdommen å finne fram til måter å være sammen på. Vi øver på livsmestring. Da øker også sjansen for å klare skolen, sier Frydenlund.

Han poengterer at elevene som samtykker til oppfølging, får hjelp til mye mer enn hva man tradisjonelt har kunnet gjøre på en skole.

Koronatiden

Spesielt i korona-hverdagen, har Frydenlund sett verdien av prosjektet.

– Vi er såpass tett på noen av de mest sårbare elevene. Da Norge stengte ned i mars, kjente vi elevene som trengte mest oppfølging, sier han.

UngLos er et unikt prosjekt ved Kuben videregående skole i Oslo. Petter Hoffmann Frydenlund (midten) mener det de får til, bør inspirere andre skoler. Her sammen med sosionom Maria Håland Trannum og elev Even.

Nadia Frantsen

En av oppgavene hans har vært å legge til rette for at noen elever kunne følge hjemmeundervisning fra grupperom på skolen. For Even var det umulig å få gjort noe hjemme.

– Jeg har to skjermer og fem PC-er på rommet hjemme, og det er lettere å spille strategispillet Over watch enn å gjøre skoleoppgaver, sier han og smiler.

Å møte losen Petter, som også likte sjakk, var selvsagt et pluss.

Er der for de andre elevene også

I høst arrangerte losen sjakkturnering på skolen. Når han går i miljøet blant elevene, senkes terskelen for å ta kontakt. Han jobber tett sammen med sosionom Maria Håland Trannum (27) i prosjektet. Hun understreker at det er et ungdomsvennlig prosjekt.

– Det vi tilbyr er annerledes enn hva andre hjelpeinstanser utenfor skolen gjør. Vi er her, på det som er en vanlig, normal arena. Vi er tett på dem og hjelper dem å bruke hjelpeapparatet rundt. Vi kan være et mellomledd til fastlege eller psykolog, og gi all støtte elevene trenger, sier hun.

Hun jobbet i en barnevernstjeneste før. Nå opplever hun at hun får gjort mye av det hun ikke fikk gjort i sin forrige stilling.

– Vi blir hender og føtter for elevene i hverdagen!

– Hva spesielt gjør dette til en spennende jobb?

– Det er å se hvor mye man kan få til med en god relasjon. Endringsarbeid tar tid, men det er fint å få være med på den reisen, sier hun.

Maria Håland Trannum og Petter Hoffmann Frydenlund er ansatt i prosjektet UngLos.

Nadia Frantsen