Rønnaug Benjaminsen og Gunn-Tove Minde                          

Tredje års-studentene ved vernepleierutdanningen ved UIT Harstad har i en årrekke arrangert en friluftsdag med ulike brukergrupper innenfor emnet Likeverd og tilgjengelighet. Opplegget er bygd på studieplan og undervisning knyttet til ferdighetstreningen på bachelor i vernepleie, der målet er å utvikle ferdigheter som man ikke kan lese seg til. Hensikten er å gjøre læringen praksisnær gjennom å tilrettelegge for å planlegge, gjennomføre og evaluere et friluftsopplegg. Denne formen for studentaktiv læring som innebærer å jobbe tverrfaglig og å gi studentene muligheten til å ta i bruk praktisk-estetiske fag, er spesielt viktig for vernepleierstudentene. Som ferdigutdannede skal de ut å gjøre seg forstått i møte med brukere som har språklige, kognitive og atferdsmessige utfordringer når de driver med miljøarbeid.

Undervisningen bygger på Folkehelsemeldingen fra 2015, der satsingen skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging er sentrale temaer (Helsedirektoratet, 2019). Gjennom studentaktiv læring ønsker vi å inspirere og gjøre våre studenter i stand til å fremme folkehelse blant utsatte brukergrupper når de blir ferdigutdannet.

Studentaktiv læring

For å høyne kvaliteten i norsk høyere utdanning, vises det til at studentaktive læringsformer, som problem-, prosjekt- og casebasert læring samt utforskende læring, er spesielt nyttige for å skape engasjement, bidra til aktive studenter og stimulere til dybdelæring (Damsa et al, 2015). Videre hevdes det at studentaktive læringsformer anvendes i liten grad, mens plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer (Loeng & Mørkved, 2019, s. 9). Sistnevnte framkommer også av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin underviserundersøkelse fra 2016 (Amundsen et al., 2017), der det avdekkes store forskjeller mellom utdanningstyper samt liten tilfredshet med tid og andre ressurser til undervisning og veiledning. I Stortingsmelding 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning vises det til resultater fra læringsforskning, der studenter som gjennom ulike læringsaktiviteter aktivt reflekterer over faget i dialog med andre studenter og lærere, er de som når de mest avanserte forståelsesnivåene og utvikler evnen til analytisk problemløsning og kritisk tenkning (Loeng & Mørkved, 2019, s. 7-14)

Tilrettelegging av rammene for læring

Det første vi lærere gjør, er å legge til rette rammene for studentenes læring. Lærerne kontakter eksterne aktører som er ansatte på bofellesskap, sykehjem, dagsenter, skoler, barnehager, flyktningtjenesten og voksenopplæringen. Arena for gjennomføring er avklart – gjerne med alternativer i forhold til gjestene, værforhold og tid på året. Primært er dette en uteaktivitet, men aktivitetene kan også foregå innendørs i kombinasjon med uteaktivitet.

For å samkjøre opplegget, lages det en informasjonsplakat. Denne informasjonsplakaten sendes ut til våre samarbeidspartnere og studentene på forhånd, og fungerer som ramme for aktivitets- og friluftsdagen. Når studentene samles i klasserom, er det opp til studentene å planlegge innhold. Det gjør de gruppevis der de deler seg inn etter ønske og interessefelt.

Gjennomføring

Det vil ikke alltid være lett for studentene å komme i gang og ta ansvar selv når plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer. Dette er noe vi erfarer gang på gang. Etter hvert klarer studentene å komme fram til tilpassede aktiviteter for de aktuelle brukergrupper som er invitert til å delta. Det som forbauser oss, er at straks vi overlater ansvaret for innholdet til dem, finner de selv ut hva de skal gjøre. Da blomstrer kreativiteten. Det vi ser, er at studenter som er aktive friluftsfolk står fram og tar ansvar når de får muligheten. Lærerne har plukket elementer fra SI (Supplemental instruction). Det gir også opplæring og veiledning underveis, studentene skal se læringen i et helhetsperspektiv og finne motivasjon for videre læring (Suzen og Helde 2019, s. 59 og 60). Vi lærere holder oss i bakgrunnen, og lar studentene gjøre egne valg underveis. På den måten skal de læres til å forstå de kunnskapsmessige forutsetningene som ligger til grunn for den praksisen de utøver.

Etterarbeid og evaluering

Når aktivitets- og friluftsdagen er over, er det tid for evaluering. Noen ganger deltar enkelte brukere i evalueringen sammen med studentene og lærerne. Evaluering ble den første tiden ledet av lærerne. Men etter hvert har vi gitt evalueringsoppgaven til studentene. Spørsmålene de må svare på, er om opplegget de planla fungerte etter hensikten, om de planlagte aktivitetene ble gjennomført etter planen og hva de satt igjen med av læring.

Selvrefleksjonen viste at det som var planlagt ikke alltid kunne gjennomføres. De planla ofte aktiviteter som tok pusten fra mange, særlig barna, beboerne i bofellesskap og på sykehjem. Barnehagebarna hadde behov for fri lek, utviklingshemmede ble overstimulert, og beboerne på sykehjem ønsket å sitte å drikke kaffe og ha en god samtale med ungdommen. Det som studentene oppdaget under evalueringen, var at det var for mange styrte aktiviteter. Da var spørsmålet fra oss lærere: hva kunne vært gjort annerledes?

Vernepleierutdanningen i Harstad har en visjon om å utdanne reflekterte vernepleiere. Det å ha utviklet selvrefleksjon over egne handlinger, er med på å gjøre studentene skikket til å arbeide i miljøet rundt en bruker når de blir ferdig utdannet.

Hva har vi lærere lært av prosjektet over mange år?

Utdanningen tar sikte på å utvikle et menneskesyn der alle mennesker er likeverdige, og skal kunne delta på like vilkår på de fleste arenaer. Det vi ser, er at begrepsbruken om de ulike brukergruppene som er viktig i utdanningen, skaper avstand og asymmetriske maktforhold. Evalueringa er med på å bevisstgjøre studentene om at språk er makt (Blakar, 1996). Hvordan vi omtaler hverandre, har stor betydning for hvordan vi behandler hverandre. Enkelte studenter inntar rollen som den overordnede som skal bestemme over de(n) aktuelle brukerne de møter. De grunnleggende prinsippene om brukermedvirkning og selvbestemmelse som de lærer i utdanningen, glemmes. Når de blir gjort oppmerksom på sine handlinger under evalueringen, er det som om de våkner. Studentaktiv læring bør derfor få større innpass i profesjonsutdanningene, fordi prosessen er med på å minimalisere maktforhold som over lang tid har preget forholdet mellom profesjonene og brukergruppene.