JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Colourbox

Mister vi noe på veien med individuell tilpasning og spesialisering for enhver pris?

Tradisjonelt har sosialarbeideren gjerne vært en generalist, en som ivaretar helheten. Nå kan det synes som om generalisten er på vei ut. Men det er ikke sikkert det blir bedre om alt tilpasses individet.
04.10.2022
08:40
04.10.2022 08:40

sigurd.b.haga@hotmail.com

En kortere versjon av artikkelen er tidligere publisert på psykologisk.no

Artikkelen er skrevet med stipend fra FO

Den individuelle revolusjon er i full gang, og ifølge NRK (2021) viser tall fra SSB at det er 1,4 millioner single over 18 år. Et rekordhøyt tall sammenlignet med 1980, da single utgjorde700.000.

På tvers av ulike samfunnsarenaer har trenden om individuell tilpasning fått fotfeste. Det jobbes med å forbedre tjenestene vi tilbyr gjennom å tilpasse dem individuelt. Personlighetsteorien kan få en ny vind i seilene framover, og studier viser hvordan den allerede brukes for individuell tilpasning i det private markedet. Det private markedet bruker personlighetsteori og elektronisk data for å treffe brukere av sine tjenester med betalt reklame.

Har helse- og sosialtjenesten noe å lære? Er det noe vi er i fare for å miste på veien ved å følge trenden og tenke individuell tilpasning og spesialisering til enhver pris? Artikkelen setter et skråblikk på dagens samfunnstrend samtidig som den trekker fram viktigheten av denne utviklingen.

Internett og sosiale medier

Individualisering betyr at individene blir mindre bundne av klasse, stand og familie enn de var. Særlig har folk i velstående samfunn til felles at deres eget liv kommer i sentrum, og risikoenes byrder synes å falle på egne skuldre. Individene må også konstant skifte mellom ulike, uforenelige måter å handle på i ulike sfærer, som forbrukere i markedet, som klienter i møte med byråkratiet og som venn, kjæreste og familiemedlem i de private relasjonene (Nielsen, 2021).

Internett tar stadig mer plass i livene våre og gir oss nye metoder for både kommunikasjon og individuell tilpasning. Ifølge Datatilsynet (2020) brukte vi i gjennomsnitt 3 timer hver dag på internett i 2018. Datatilsynet sier også at produktene, tjenestene og løsningene vi bruker i hverdagen høster inn flere opplysninger om oss enn noen gang før. Basert på analyse av innsamlede personopplysninger, blir produkter og tjenester tilpasset den enkelte.

Sosiale medier er en del av dette, og har tatt verden med storm. Som å helle bensin på bålet har det blitt utviklet ekstremt gode redskaper for selvopptatthet. Sosiale medier har nådd inn i de private hjem og til de fleste individer. Lunefullt tilpasset hvert enkelt individ, gjennom enorme mengder data og metadata, kan utviklere tilpasse innhold som treffer individenes preferanser. Det blir som en individuell tilpasning av medietilbudet. Mer tid på skjermen, mer data om data, mer tilpasning, og mer alene.

Mange lurer på hvor langt utviklingen vil gå, og om det kan være skadelig for oss? Per Fugelli sa i et intervju at folkehelse er mer enn kropp – det er også sjel og sosialt fellesskap. (Vasshus, 2012)

Individuell plan

I kontrast til individualiseringen står de gamle fellesskapsidealene fortsatt som sentrale deler av det norske samfunnet. Det ene utelukker ikke det andre, og idealer om fellesskap og individuell frihet kan fint leve side om side. Men paradoksalt nok, ettersom den individuelle tilpasning vokser fram som ideal, er idealet også med på å skape avstand mellom individer.

På tross av dette, så har den individuelle tilpasningen helt klart også noen fordeler. Den individorienterte utviklingen på livets mange arenaer vil trolig kunne lette hverdagen for mange, og spare mange mennesker for mye unødig lidelse og frustrasjon. De offentlige instanser vil kanskje klare å hjelpe borgerne sine på en bedre måte. Gjennom tilbakemeldinger fra brukere og økt kunnskap om ulike individuelle preferanser og personlighet, kan man kanskje lykkes i å tilpasse tjenestene bedre. Det å få tilpasset hjelp til rett tid, kan i mange tilfeller bety forskjellen mellom bedring og forverring, og for noen; forskjellen mellom liv og død.

Hensynet til individet og dets preferanser og behov settes så høyt at dette gjenspeiles i lovverket. I forskriften fra Helse- og omsorgsdepartementet (2005) står det at en del av formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Denne planen skal gjelde på tvers av tjenesteområder og lovverk for å sikre en best mulig og helhetlig oppfølging av individet.

Personlighetsteori og terapi

Den individuelle samfunnstrenden speiler seg også i terapiverdenen, og det kan se ut til at personlighetsteori blir i vinden igjen. Nordens største psykisk helsekonferanse, Schizofrenidagene, har i år personlighet som hovedtema.

Individuell tilpasning og personlighet går hånd i hånd. En av foredragsholderne på konferansen, Nancy McWilliams, skriver i boka Psykoanalytisk diagnostikk – Personlighetsstrukturer i terapiprosessen (2018) at helt tilbake til Freuds opprinnelige driftsteori ble det gjort forsøk på å forstå personlighet. Klassisk psykoanalytisk teori har hatt to forskjellige tilnærminger til personlighet hvor begge har utspring fra en tidlig modell for individuell utvikling. Den ene tilnærmingen forsøker å forstå personlighet på grunnlag av fiksering, altså hvilken modningsmessig fase den aktuelle personen sitter fast i. Den andre tilnærmingen, som ikke er i konflikt med den første, tilbyr en måte å forstå personlighet på gjennom bestemte typer forsvarsmekanismer. Altså hvilke typiske måter den aktuelle personen unngår angst på. Dette gir oss sett med ideer og metaforer for å forstå hva personlighetstyper betyr og handler om.

Kan vi anvende kunnskap om personlighet for å tilpasse oss (tjenesteutøvere) individene som har behov for pasient – og brukertjenester?

Svaret er nok ja, og det gjøres allerede i varierende grad, men noe mer usikkert er hvor utbredt systematisk bruk av personlighetskartlegging er. I den kommersielle verden er nok slike arbeidsmetoder enda mer utbredt. Det er naturligvis mye hemmelighold rundt spesifikke metoder og fremgangsmåter utviklere av sosiale medier og ulike markedsaktører bruker i konkurranse om å kapre brukernes oppmerksomhet.

Data fra Facebook

De fleste har kanskje hørt om metadata og de private aktørenes utnyttelse av disse, så det at det skjer er nok ganske allment akseptert allerede. Det som skiller seg sterkest fra bruken av personlighetskunnskap i sosiale medier-bransjen og helse- og omsorgsbransjen, er kanskje motivene bak. Den ene har økonomiske interesser, den andre har kanskje mer demokratiske og verdibaserte interesser. Begge bransjer ønsker å treffe individenes preferanser. Finnes det lærdom å trekke fra den kyniske utnyttelsen i markedsbransjen, og har man i helse – og omsorgsbransjen blitt litt hengende etter?

En studie av Golbeck et al. (2011), Predicting Personality with Social Media, viser hvordan man kan predikere personlighet ut ifra hvordan individer bruker sine sosiale medier, i dette tilfellet Facebook. De gjennomførte en studie hvor de undersøkte 167 facebook-profiler og fant at de kunne predikere personlighetstrekk med utgangspunkt i ting som ble delt, hvordan man pratet og hva man pratet om. Det teoretiske grunnlaget for analysen tok utgangspunkt i The Big Five Personality Inventory, som er en modell for personlighetsdimensjoner. Modellen har vokst fram som en av de mest ansette blant modeller for personlighetsstrukturer. I diskusjonen mener forskerne at informasjonen som fremkommer av analysene, kan brukes for å tilpasse annonser og annet innhold til det enkelte individ.

I en enda større studie, Automatic Personality Assessment Through Social Media Language, hvor det ble samlet inn tekst fra 66.732 Facebook brukere, ble resultatene de samme. De oppdaget at de kunne få rik innsikt i personers mentale liv gjennom å analysere språket med bakgrunn i personlighetsteori (The Big Five Personality Inventory). I tillegg påpeker forskerne at metoden for innsamling av slike data både kan komplimentere og utvide tradisjonelle forskningsmetoder. De trekker fram flere positive forskningsmetodiske konsekvenser en slik type datainnsamling kan ha, hvordan man fort og enkelt kan studere store folkemengder med stor nøyaktighet og uten partiskhet fra spørreskjema. Studiene av det litterære språket viser seg også å være pålitelige kilder for analyse av personlighetstrekk.

Verktøy for terapirommet

John Norcross presenterte under fjorårets Schizofrenidagene sitt nyeste verktøy for kartlegging av behandlingspreferanser. Altså et verktøy som tar sikte på å finne ut hvilken terapiform og stil som vil passe best for den enkelte pasient. Verktøyet kalles The Cooper-Norcross Inventory of Preferences (C-NIP), og er utviklet av John Norcross og Mick Cooper. En slik nyvinning er kanskje et bilde på i hvilken retning personlighetsteorien bør utvikles. (Cooper & Norcross, 2015)

Å matche personlighetsstrukturer med terapi er kanskje ikke noe nytt i terapiverden, men psykoanalytiske teorier og personlighetskarakteristikk har likevel fått en noe mer dempet rolle i psykisk helsefeltet de siste tiårene sammenlignet med andre tilnærminger til psykisk helse. Noe av forklaringen kan være at deler av terminologien som brukes om personlighet kan oppleves som kategoriserende og fordømmende.

Da DSM-III (Amerikansk diagnosemanual) kom ut i 1980, ble det en braksuksess, også hos den generelle befolkningen. Den solgte en million kopier, mye mer enn hva som er nødvendig til profesjonell bruk. Psykiatriske diagnoser gikk fra terapirommet til sosiale begivenheter. Folk som tidligere likte å prate om sine siste drømmer, begynte å prate om hvilken diagnose som passet dem best ifølge DSMs spennende kategorier. Med den fjerde versjonen av manualen, som kom i 1994, forsøkte de å begrense noe av diagnoseutbredelsen i tidligere versjoner. De lyktes delvis for den delen som skulle brukes på voksne pasienter, men mislyktes i å begrense overdiagnostisering av barn med autisme, oppmerksomhetsproblemer og bipolar lidelse. DSM er på mange måter et offer for sin egen suksess, og blir den dag i dag brukt og misbrukt i rettssystemet. Antall diagnoser øker, og dermed medisineringen. Den amerikanske psykiateren og tidligere redaktør for DSM, Allen Frances, etterlyser vitenskapelig gjennomgang og kritiserer den siste versjonen av DSM (DSM-V) for å inneholde uprøvde diagnoser som gir normale problemer en psykiatrisk merkelapp. (Frances, 2012)

Individuell tilpasning i behandling- og tiltaksarbeid

Det florerer med godt dokumenterte evidensbaserte metoder og teorier som kan komme brukere til gode. Et kjent problem er imidlertid at det som fungerer for en pasient ikke nødvendigvis fungerer for den neste.

Norcross sitt verktøy, C-NIP, er ett eksempel på hvordan vi kan gå fram for å tilpasse behandling og terapi. I tråd med individualiseringstrenden får pasienten altså, i en slik setting, friheten til å velge fritt mellom ulike metoder og terapeutiske tilnærminger. I tillegg til pasientens preferanser, får man også muligheten for å sette lys terapeutens preferanser, og slik sett en mulighet for å tilpasse arbeidet til den enkelte terapeut. (Cooper & Norcross, 2015)

I barnevernsarbeidet har det også blitt flere krav om individuell tilpasning. Individuell tilpasning til barnet, til familien og til fosterfamilien. Alle parters individuelle behov, enten det er som enhet eller individ, skal hensyntas og tilrettelegges for.

Stortinget har nylig bestemt at alle barn som blir plassert utenfor hjemmet skal gjennom en tverrfaglig helsekartlegging. Formålet med dette er å skaffe barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet. Informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov vil bidra til mer treffsikker hjelp og oppfølging av barn som skal flyttes ut av hjemmet. Målet er god og riktig hjelp som bidrar til en mer stabil plassering for det individuelle barnet. (Regjeringen.no, 2021)

I tillegg har Norge blitt dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for «brudd på retten til familieliv» i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Kritikken mot Norge har gått på at omsorgsovertakelse av et barn i utgangspunktet må sees på som noe som er midlertidig og hvor gjenforening med foreldrene skal være målet. Samværsfastsettelsen må bygge opp under målet om gjenforening. I den forbindelse bærer fastsettingen av samvær preg av en standardisert praksis, man må gjøre bedre individuelle vurderinger i den enkelte sak. (Kvalnes, 2021)

Individuelle vurderinger og tilpasninger vil naturligvis kreve mer. Mer tid, mer penger og mer utdanning. Det foreslås derfor krav om mastergradsutdanning for ansatte i barnevernet, for å blant annet å bygge opp om gode individuelle vurderinger. (Regjeringen, 2021)

Forsøk på individuelle tilpasninger har blitt gjort i mange år. Likevel kan det se ut til at det er vanskelig å bevege seg bort fra det standardiserte og kategoriske. Noen vil kanskje forklare det med at det råder en viss diskrepans mellom teori og praksis, og mellom målbarhet og kvalitet. Hvilke tjenestetilbud som er tilgjengelige i praksis er ikke nødvendigvis i samsvar med det som skal være tilgjengelig i teorien, og tilbudene som er tilgjengelige er ikke nødvendigvis passende for det enkelte individ. I vanskelige skjæringspunkter mellom instanser hvor pasienten/brukeren ikke passer inn, og tilbudene ikke blir tilpasset godt nok, så kan det få tragiske og fatale utfall. I teorien burde det ha eksistert tilpassede hjelpetilbud, men vil man noen gang klare å tilpasse alle tjenestene til alle individer?

Oppsummert kan vi si at barnevernstjenestene rundt om i landet går mot en spesialiseringsprosess. Krav om individuell tilpasning av tjenestene drar alle i en retning av mer spisskompetanse og utdanning.

Individet inn i fremtiden

Spisskompetanse betyr oppdeling og fragmentering, kategorisering og individualisering, differensiering og konkludering.

Det kan synes som om generalistene er på vei ut. Tradisjonelt har sosialarbeideren gjerne vært en generalist, en som ivaretar helheten. Det er ikke sikkert alt blir bedre om alt tilpasses individet. En generalist vil se individet som en del av en helhet, som et menneske i et samfunn, i en familie, et nettverk og i en sammenheng. Ofte vil man ikke klare å gjøre alle fornøyde med individuelle spesialiserte tilnærminger, noen ganger er det kanskje til og med bedre om alle blir litt misfornøyde – til offer for en større helhet.

Om man klarer å unngå å gå seg vill i det stykkevise og delte, kategoriserte og individualiserte, så representerer den individuelle tilpasning av tjenestetilbudet også framskritt og økt kunnskap. Brukere og pasienter får muligheten til å motta tjenester som er tilpasset det unike individet de selv er med de forskjellige preferansene de måtte ha, og tjenestetilbudet bedre kunnskap om å møte ulike individer på ulike tilpassede måter.

At faglige trender kommer og går som reaksjoner og motreaksjoner på hverandre og på erfaringsutspill, er en kjent trend i helse- sosialarbeidet. På mange måter kan det også være et tegn på at det ene eller andre ikke utgjør en god nok arbeidsmodell alene. Begge perspektiver må tas med inn i fremtidens sosialarbeid.

Referanser

Cooper, M. & Norcross, J. C. (2015, September). A brif, multidimensional measure of clients’ therapy preferences: The Cooper-Norcross Inventory of Preferences (C-NIP). Hentet fra ResearchGate: https://www.researchgate.net/publication/283202435_A_brief_multidimensional_measure_of_clients'_therapy_preferences_The_Cooper-Norcross_Inventory_of_Preferences_C-NIP

Datatilsynet (2020, August 11). Personvernundersøkelsen 2019/2020: Personopplysninger til reklame, tjenester og produkter. Hentet fra Webområde for Datatilsynet: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/rapporter-og-utredninger/personvernundersokelser/personvernundersokelsen-20192020/personopplysninger-til-reklame-tjenester-og-produkter/

Frances, A. (2012). Diagnosing the D.S.M. New York Times, 19.

Golbeck, J., Robles, C.G. & Turner, K. (2011, Mai 7-12). Predicting personality with social media. Extended Abstracts Volume – Proceedings of the International Conference on Human Factors in Computing Systems.

Helse- og omsorgsdepartementet (2005, Januar 1). Lovdata: Forskrift om individuell plan. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2004-12-23-1837

Helsebiblioteket (2022). Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser: Skjema for vurdering av kunnskapsgrunnlag for kliniske anbefalinger i retningslinjer. Hentet fra Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser: https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/psykoselidelser/kunnskapsgrunnlaget?knowledge=155784

Kvalnes, P.A. (2021, Desember 7). Forskningsnyheter: Norge endrer praksis etter barnevernsdommer. Hentet fra Webområde for OsloMet: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/praksis-barnevern-dommer

McWilliams, N. (2018). Psykoanalytisk diagnostikk – Personlighetsstrukturer i terapiprosessen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Nielsen, T.H. (2021, Januar 28). Ulrich Beck.

Park, G., Schwartz, H. A., Eichstaedt, J. C., Kern, M. L., Kosinski, M., Stillwell, D. J., Seligman, M. E. (2015). Automatic personality assessment through social media language. Journal of personality and social psychology, ss 934–952.

Regjeringen (2021, April 9). Prop. 133 L (2020–2021): Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Hentet fra Webområde for Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-133-l-20202021/id2842271/

Regjeringen.no (2021, Juni 18). Prop. 222 L (2020–2021): Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging). Hentet fra Webområde for Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/

Schizofrenidagene (2022, Mai). Om Schizofrenidagene: Webområde for Schizofrenidagene. Hentet fra Webområde for Schizofrenidagene: https://www.schizofrenidagene.no

Vasshus, M. (2012). Intervju med samfunnsmedisiner Per Fugelli. KoRus.

04.10.2022
08:40
04.10.2022 08:40

Mye lest