JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Som på 80- og 90-tallet står også i dag ansatte med tidligere ruserfaring sentralt i det gruppeterapeutiske lederskapet, skriver forfatteren.

Som på 80- og 90-tallet står også i dag ansatte med tidligere ruserfaring sentralt i det gruppeterapeutiske lederskapet, skriver forfatteren.

Colourbox

Gruppeterapi er det viktigste tilbudet i rusbehandlingen, her er noen spørsmål en gruppeleder bør stille seg

Å lede grupper er å håndtere relasjoner. Evner jeg å være emosjonelt til stede i grupperommet? Våger jeg å være helt ærlig i mine møter med deltakerne? Tåler jeg stillhet? Er jeg en god lytter? Kan jeg romme vanskelige følelser som deltakerne overfører på meg og andre deltakere? Hva er min sårbarhet?
05.05.2022
14:46
05.05.2022 14:46

Det viktigste behandlingstilbudet i ruskollektiver og terapeutiske samfunn var grupper. Men man brukte sjelden eller aldri uttrykket gruppeterapi om den virksomheten eller kalte de som ledet grupper for gruppeterapeuter. Å lede grupper var bare noe man gjorde, «learning by doing», og de som ledet grupper hadde ofte selv vært beboere i kollektiver eller terapeutiske samfunn. Sånn er det fortsatt på mange rusinstitusjoner. Og mye av gruppearbeidet er tuftet på gestaltterapeutisk tenkning og metode. 

I psykiatrien tok Helsedirektoratet på 80-tallet initiativ til å utdanne gruppeterapeuter. Gjennom den norske legeforeningen fikk de faglig hjelp fra det gruppeanalytiske miljøet i England, og leger, psykologer og annet helsepersonell møttes i selverfarings- og storgrupper og Institutt for gruppeanalyse (IGA) ble etablert i 1992.

Tilsvarende initiativ fra helsemyndighetene ble ikke tatt overfor rusbehandling. Og det var ikke tilfeldig. Ruskollektiver og terapeutiske samfunn la den humanistiske psykologien til grunn for sitt arbeid. Utredninger og diagnoser ble byttet ut med vekst, utvikling og frigjøring av menneskelige ressurser. Den humanistiske psykologien med vekt på personens egne opplevelser, valg og verdier hadde stor innflytelse på gruppeterapien – encounter-grupper og gestaltterapi – slik den ble praktisert, særlig i de terapeutiske samfunn.

Egen ruserfaring sentralt

Det er fortsatt slik at gruppeterapi er det viktigste tilbudet i rusbehandlingen. Som på 80- og 90-tallet står også i dag ansatte med tidligere ruserfaring sentralt i det gruppeterapeutiske lederskapet. Etter rusreformen i 2004, da rusbehandling ble en del av spesialisthelsetjenesten og i prinsippet likestilt med psykiatrien, kunne man forventet at et tilsvarende utdanningstilbud i gruppeterapi også hadde kommet rusfeltet til gode. Jeg vet at IGA tilbyr en seminarserie om rus, fem temabaserte seminardager over et år parallelt med det ordinære gruppeterapeutiske utdanningstilbudet. Da blir ikke gruppeterapeutisk arbeid med rusavhengige en integrert del av utdanningen, og har i tillegg en for ensidig en gruppeanalytisk tilnærming. Med all den erfaring og gruppekompetanse man hadde fra rusfeltet gjennom 70 –, 80- og 90-tallet, kunne man i større grad ha skreddersydd et utdanningstilbud i gruppeterapi egnet for rusfeltet.

I en veiledningsgruppe jeg ledet i forrige uke hadde fem av de sju deltakerne tidligere ruserfaring. De hadde fortsatt ingen utdanning i gruppeterapi, men en viktig forskjell nå er at de har en høyskoleutdanning på bachelor-nivå.

Min erfaring med å lede grupper kommer fra tiårs arbeid i et terapeutisk samfunn, mange år som prosess-veileder for ansattegrupper, og et gruppekurs jeg ledet fra 2003 til 2017 i samarbeid med en høgskole på Østlandet. Etter 2017 – som pensjonist – har jeg fortsatt som prosessveileder og med gruppekurset i samarbeid med en større rusinstitusjon. Kliniske eksempler i denne artikkelen er hentet fra arbeidet i veiledningsgrupper og i gruppekurset.

Jeg har stilt meg selv noen spørsmål som jeg tror det er viktig å finne noen svar på når man skal lede grupper. Å lede grupper er å håndtere relasjoner. Evner jeg å være emosjonelt til stede i grupperommet? Våger jeg å være helt ærlig i mine møter med deltakerne? Tåler jeg stillhet? Er jeg en god lytter? Kan jeg romme («containe») vanskelige følelser som deltakerne overfører på meg og projeksjoner de har på andre deltakere? Hva er min sårbarhet?

Det viktigste bidraget til å svare på disse spørsmålene er å være deltaker i selvutviklingsgrupper. Som deltaker får du større selvinnsikt og større bevissthet og kunnskap om samspillet i en gruppe.

Hvor aktiv skal gruppelederen være?

Det varierer over tid. I starten av et gruppeforløp er det viktig å være tydelig på rammer, tid og regelmessig oppmøte, og bidra til at deltakerne forplikter seg til å bidra med sin nysgjerrighet og vilje til å utforske problematiske sider ved seg selv og andre. For å sette i gang den prosessen velger jeg strukturerte øvelser, for eksempel: Fortell meg hvem du er? (awareness-academy.com) Det utfordrer gruppedeltakerne, og viser seg å bidra til trygghet i gruppa. Gruppelederen er tydelig i sitt lederskap. Han begrunner valg av øvelser, og gjennomfører kun øvelser han selv en gang har vært med på.

Over tid i gruppeforløpet avtar lederens aktive bidrag. Han finner en balanse mellom gruppens avhengighet av ham som leder og gruppens eget ansvar for å finne sin vei i prosessen. Gruppelederen har hovedansvaret for å skape et trygt rom der deltakerne våger å vise sin sårbarhet. Han skal bygge kultur og normer, jobbe fram gode relasjoner til deltakerne og legge grunnlaget for et sterkt gruppesamhold (Yalom, 2005).

Hvor åpen og tilgjengelig skal gruppelederen være?

I den femte utgaven av Yaloms bok om gruppepsykoterapi (Yalom, 2005) er ett av hovedbudskapene at terapeuten må være mer personlig til stede, være mer tilgjengelig som menneske. Dette kommer enda tydeligere fram i romanen Schopenhauerkuren (Yalom, 2007). Det er den første romanen som er skrevet om gruppeterapi. Terapeuten er åpen om sin egen dødelige kreftsykdom.

Gruppelederen er ikke autentisk til stede når han gjemmer seg bak «man må være faglig», «det er viktig å være profesjonell». Du skal være personlig ikke privat. Det er ok å vise at personlige delinger i gruppa berører deg. Det bidrar til trygghet og åpenhet at gruppelederen viser følelser.

Bekreftelse og utfordring

Å bekrefte er å formidle at gruppelederen kan forstå hvordan det er å være ham, og at det er forståelig at han føler som han føler (Gullestad, Killingmo 2013). Når gruppelederen bekrefter en deltaker, styrker det følelsen av at «jeg er»: jeg blir sett, forstått, lyttet til, akseptert.

Virkningen av å rose en deltaker er ganske kortvarig. Å bekrefte er å prøve og forstå. Gruppeleder kan for eksempel si: Det er ikke rart at du føler det slik».

Selv om det er vanskelig for deltakeren å akseptere at sånn opplever han seg selv for tiden, så er det den aksepten som legger grunnlaget for en mulig endring. Gruppeleder kan si: «Selv om du nå føler deg skitt og udugelig så er det sånn du har det for tiden. Jeg skjønner at det er vanskelig å akseptere».

Dette arbeidet er grunnlaget for å jobbe videre med utfordringer beboeren deltakeren står overfor. Gruppelederen kjenner til motstanden mot endring. Min erfaring er at deltakere tåler mer enn du tror. Utfordringer betyr å gi deltakeren muligheter for å flytte på egne grenser. Å konfrontere er å synliggjøre for deltakeren forskjellen mellom hva han sier og hva han faktisk gjør. Gruppelederen må tåle å stå i det ubehaget som oppstår i situasjoner med mye motstand.

Fortid – her-og-nå – fremtid

Hvordan kan man bruke aksen fortid – her-og-nå – fremtid? For å si det med Yalom: «Situasjonen her-og-nå – bruk den, bruk den, bruk den». (Yalom, 2003). Her-og-nå gir energi til og levendegjør den dynamiske prosessen i gruppa.

Et eksempel fra en veiledningsgruppe:

Miljøterapeut A sier om miljøterapeut B: «B gjorde en skikkelig god jobb på kjøkkenet i går. Der utviklet det seg en høylytt konflikt mellom Z og Y (beboere).

Gruppeleder (GL): «Han sitter der. Kan du ikke si det direkte til ham».

A henvendt til B: «Du gjorde en god jobb, og virket så trygg da du gikk inn i konflikten mellom Z og Y på kjøkkenet i går».

B: «Takk for det, men jeg savnet mer støtte fra deg».

A: «Det skjønner jeg. Jeg blir bare så redd og usikker når noen blir sinte og skriker til hverandre».

GL: «Så hva handler det om, A?»

A: «Vet ikke. Jeg blir bare helt satt ut»

GL: «Hva skjer med deg når du sier: blir bare helt satt ut?»

A: «Akkurat nå får jeg mest lyst til å løpe ut av gruppa.»

GL: «Var det det du gjorde da det oppsto konflikter hjemme?»

A: «Jeg løp ut av kjøkkenet når mor og far begynte å krangle ved middagsbordet».

GL: «Jeg ser at du blir berørt når du snakker om kranglingen ved middagsbordet. Vær i den kontakten. Se deg rundt i gruppa. Hva ser du?»

A: «Folk ser ganske snille ut.»

GL: «Kanskje godt å ta med seg neste gang det oppstår en konflikt mellom beboere på kjøkkenet.»

Fokus på gruppa som helhet eller de interpersonlige prosessene?

Noen ganger spør jeg gruppa: «Hva er det vi ikke snakker om? Hva er det vi unngår å ta opp?» På et overflate-nivå kan gruppen jobbe med et ønske om å utvikle seg, løse en oppgave, lære noe, mens de på et ubevisst nivå kan føle seg truet av «en ytre fiende» eller tanker om at gruppen kan gå i oppløsning. Den trusselen kan de møte med ulike reaksjoner: fight, flight, freeze, fall. Gruppelederens oppgave er å løfte fram disse grunnantakelsene og bearbeide dem i gruppa som helhet. (Bion, 1993)

De interpersonlige prosessene, samspillet i gruppa, er ifølge Yalom kjernen i det gruppeterapeutiske arbeidet (Yalom, 2005). Terapeuten har kunnskap om og erfaring med at gruppedeltakernes problemer i hovedsak er relasjonelle. Dynamikken i den interpersonlige prosessen er at deltakerne deler tanker, følelser og erfaringer i gruppa og at gruppa gir tilbakemeldinger. I starten av et gruppeforløp er det viktig at terapeuten understreker betydningen av personlige delinger og personlige og direkte tilbakemeldinger. Empati er noe som må læres. Det gjelder også evnen til å ta imot feedback.

Terapigrupper er et sosialt mikrokosmos. Det sosiale samspillet i gruppen vil etter hvert representere den enkeltes sosiale univers i mikroformat. Det blir gruppelederens oppgave å bringe utenfra-historier inn i gruppen her-og-nå. (Rutan, Stone, Shay, 2007). Det skjer en emosjonell endring når en deltaker fra å snakke om forholdet til en fraværende far, snakker direkte til en annen gruppedeltaker som der og da kan representere den omtalte faren. De andre observerende deltakerne bidrar etterpå med hva som skjedde med dem i dialogen med «faren».

Følelser og tanker

Jeg deler tankene til filosofen Arne Johan Vetlesen om at det er følelsene som treffer først (Vetlesen, 2020). Følelser rammer. Følelser slår inn i kropp og sinn. Tanker om følelser kommer som nummer to. Vi kan ikke velge hvilke følelser som berører oss. Det vi kan velge er håndteringen av dem. I grupper er dette et viktig tema. En ubearbeidet følelse kan føre til negative utageringer. Følelser forsvinner ikke, men de kan bearbeides, så når de dukker opp neste gang, kan du si: «ja, så der er du igjen. La meg se, hvordan skal jeg håndtere deg i dag?» Å få uttrykt følelser, gjerne primitive projeksjoner, er noe gruppelederen må tåle og legge til rette for. For så senere å få deltakeren til å hente deler av projeksjonen «hjem igjen», det vil si å ta eierskap til egne projeksjoner og egne følelser.

Utsagn som «jeg må tenke positivt» (ikke lett når avdelingen du jobber på skal legges ned) og «Hun gjorde sikkert sitt beste. Hun hadde jo sine problemer» er eksempler på tanker som har hoppet bukk over det emosjonelle trykket som ligger under.

Gruppeleder sier: «Når du sier at hun gjorde sitt beste. Hun hadde jo sine problemer. Hva da med den historien du fortalte om da du kom løpende inn på kjøkkenet med årets første blåveis. Se, mamma, blåveis! Og mor utbryter: har ikke jeg sagt at du skal ta av deg støvlene i gangen. Når gruppelederen gjengir denne historien, er det fordi han vil at deltakeren skal kjenne på de følelsene som ligger under denne avvisningen: svik, sinne skam. Å få kontakt med og få uttrykt disse følelsene er helt avgjørende for å kunne tenke annerledes om moren. Ellers blir det en «innsikt» (hun gjorde sikkert sitt beste) på toppen av innestengte følelser.

En korrigerende emosjonell erfaring (Yalom, 2005) i en gruppe må inneholde både elementer av affekt og kognisjon. Datteren med blåveisen følte skam over å ha løpt inn på kjøkkenet med skitne støvler. Gruppelederen ber henne se seg rundt i gruppa og møte de andres blikk. Vennlige blikk bidrar til å hele skamfølelsen.

Avslutning

Til slutt et viktig spørsmål: Er jeg forankret i en teoriforståelse og klinisk erfaring som har vært nyttig for meg i mitt arbeid som gruppeleder.

Jeg har vært deltaker i mange terapi- og selvutviklingsgrupper. Årene på Gestaltakademin i Stockholm, Institutt for Gruppeanalyse i Oslo og Therapist Training i Danmark har handlet mest om å jobbe med meg selv og mitt forhold til andre mennesker i grupper.

Å kombinere lesning av psykodynamisk gruppeterapi (Nielsen og Sørensen, red. 2013)(Rutan, Stone, Shay 2007) med Yalom’s interpersonlige gruppeterapi (Yalom 2005) har vært nyttig.

Veiledning på eget gruppearbeid er viktig. Jeg har hatt stort utbytte av samarbeidet med veileder.

Så har jeg hatt det store privilegium å lede grupper i mange år. Håper jeg har levd opp til det viktigste: å være en autentisk og tilstedeværende gruppeleder

Referanser

Academy of Awareness and Creative Expression

Bion, W.R. (1993) Erfaringer i grupper. Hans Reitzel Forlag. 

Gullestad, S.E., Killingmo, B. (2013) Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis. Universitetsforlaget. 

Nielsen, J., Sørensen, P. (Red.) (2013) Brug gruppen. Psykodynamisk gruppeterapi. Hans Reitzels forlag.

Rutan, J.S., Stone, W.N., Shay, J.J. (2007) Psychodynamic Group Psychotherapy. The Guildford Press.

Stokkebæk, A. (2011) Korttidsterapi i grupper – på dynamisk relationelt grundlag. Hans Reitzels forlag.

Vetlesen, A.J. (2020) Smerte i vår tid. Dinamo Forlag.

Yalom, I.D. (2003) Terapiens gave. Pax Forlag.

Yalom, I.D., Leszcz, M. (2005) The Theory and Practice of Group Psychotherapy. Basic Books.

05.05.2022
14:46
05.05.2022 14:46