Cato Brunvand Ellingsen, vernepleier og vara til Stortinget for SV

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Jeg tok på meg hjelmen og spente på batteriet til min strålende elsykkel. Jeg syklet fra villaen min på Bjørndal, syklet forbi blokkene i en av de mest levekårsutsatte delbydelene i Oslo, over platået der noen av de rikeste menneskene i Norge bor og ned til kafeen der det såkalte frokostmøtet skulle være. Solen varmet. Kontrastene lyste. Klokken var 07.00 om morgenen.

Tankesmien Agenda og FO samarbeider om å sette sosialpolitikk på agendaen. De arrangerer frokostmøte og har laget et notat. Det synes jeg er strålende. Det er åpenbart, i hvert fall for meg, at vi trenger mer sosialpolitikk. Velferdsstatens profesjoner, og kanskje særlig sosionomer, blir for ofte redusert til SAKsbehandlere i en jobb der de selv ønsker seg menneskemøter. De blir ofte portvoktere i stedet for døråpnere til velferden. Sosionom er i noen sammenhenger redusert til et skjellsord.

Vi trenger da tankesmier og andre til å synliggjøre sosialpolitikken og sosialt arbeid. Slik at statsråder og stortingspolitikere kommer på frokostmøter og kanskje også tar med seg sosialpolitiske pamfletter med seg inn i politikkens irrganger.

Sosionomene var opprinnelig skikkelig god på menneskemøter, på å forandre systemet, på å se sammenhengene mellom samfunn og individ. Mange av dem er det fremdeles. Andre profesjoner har kommet etter. Forstått at det ikke er profesjonene som vet best hvordan folk har det og hvordan folk vil ha det. Vi har blitt flinkere til å lytte til våre medborgere. Vi har blitt flinkere til å forstå at økonomisk ulikhet, fattigdom, rasisme, diskriminering skaper samfunnsskapte barrierer.

Vi trenger ikke bare mer sosialpolitikk. Vi trenger en ny sosialpolitikk. En sosialpolitikk som ikke bare er fornøyd med at systemet har gode ordninger og profesjonene er gode på å ivareta disse ordningene. Vi må slutte å snakke om vi og de andre. Om brukerne. Vi må snakke om samskaping, om deltakelse og om medborgerskap.

Sånn sett kan vi jo kanskje håpe at dagens frokostmøte representerer en gammel tid. Den tiden politikere, fagfolk, akademikere og tenketanker seg imellom snakker om hva som skal til. Fremtidens sosialpolitikk bygger ned samfunnsskapte barrierer, først og fremst gjennom å jobbe sammen med dem som trenger bistand til å leve liv i tråd med egne ønsker og verdier. Hva er viktig for deg? Velferd er ikke noe vi gir til folk. Det er noe som skapes sammen. Vi er alle medborgere. 

Jeg tok på meg hjelmen, spente på batteriet og syklet hjem igjen til Bjørndal. Ingen andre steder enn i Oslos levekårsutsatte bydeler er det mer tydelig at vi trenger økt fokus på sosialpolitikk. En ny sosialpolitikk. Jeg heier på FO, tankesmier og politikere som setter dette på agendaen. Jeg heier mest på folk.

Innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-side.