DEBATT:
Vi får neppe flere menn til å bli sosialarbeidere ved å snakke dritt om kvinner
Forskning viser at en jevn kjønnsbalanse gir økt trivsel på jobben, men i Fontene kommer ansatte med kommentarer som «det kan bli mer drama blant kvinner, og en opplever at menn i større grad holder seg konkret til saken og bruker færre ord».
Tillitsvalgte i FO skulle gjerne hatt flere mannlige kolleger, viser et oppslag i Fontene nr. 10.
LO Media
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg, først publisert i Khrono. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Jeg åpner magasinet Fontene, og får på første side vite at 7 av 10 som jobber innen helse og sosial savner menn på jobben. Googler rundt for å finne tilsvarende utsagn om savn av kvinner, men får bare opp artikler om seksuell trakassering og motarbeidelse av kvinner i mannsdominerte yrker.
En av grunnene for å savne menn på jobben forklares med ønske om å jobbe med menn i utageringssituasjoner. Ønske om å ha en fysisk sterk partner ved sin side når man står i situasjoner med trusler og vold er svært forståelig, men så mister de meg litt...
Forskning viser at en jevn kjønnsbalanse gir økt trivsel på jobb både for kvinner og menn, men i Fontene kommer ansatte med kommentarer som «det blir for negativt med kun damer» og «det kan bli mer drama blant kvinner, og en opplever at menn i større grad holder seg konkret til saken og bruker færre ord». En mannlig barnevernsansatt kommer med kommentaren at «han har sluttet å gi positive komplimenter til kvinner etter MeToo». Jeg får ikke lyst til å jobbe med noen av dem.
Helse- og sosialsektoren er preget av deltidsarbeid som blir beskrevet som ufrivillig, men som for meg og antageligvis mange andre kvinner i høyeste grad er frivillig. Jeg ønsker å jobbe deltid fordi det er min eneste mulighet til å kunne følge opp barn og hjem. Jeg vet jeg mister rettigheter og kommer til å ende opp som minstepensjonist, men jeg klarer ikke å kombinere fulltidsjobb med barn, og jeg er ikke alene om dette.
I 2023 finner man at 2 av 100 elever ved bygg og anleggsteknikk er jenter, mens gutter utgjør 10 av 100 ved helse- og oppvekstfag på videregående skoler. Det er egentlig litt merkelig at vi forventer at ungdom i en ekstremt sårbar fase av livet sitt skal tørre å ta veldig utradisjonelle valg. I tillegg vet man at menn som går inn i kvinnedominerte yrker vil tjene 85 prosent av hva de kan forvente om de velger mer tradisjonelt. Så hvorfor skulle de det?
Helse- og sosialsektoren er også preget av lite autonomi og fleksibilitet. Her finnes ikke hjemmekontor, gratis trening, bonuser eller julebord (om du da ikke arrangerer det selv). Du bør egentlig anse deg som heldig om du får gratis kaffe. Jobben i seg er givende og meningsfull, men lønn får du i himmelen. Om man legger til at det tydeligvis finnes ansatte som synes det er negativt med damer, mener at damer ikke er faglige, ikke klarer holde seg til saken, at damer lager drama og bruker for mange ord, pluss at man etter Metoo ikke kan gi dem komplimenter tenker jeg at dette er en arbeidsplass jeg ikke vil anbefale noen.
Om det er et problem med sladder og manglende fagprat på arbeidsplassen, er det kjedelig for kvinner og menn, og et problem ledelsen bør ta tak i. Vi får neppe flere menn til å jobbe i kvinnedominerte yrker ved å snakke dritt om kvinner.
PS. Jeg har antageligvis brukt for mange ord.
Flere saker
Stortinget vil endre reglene for yrkesskade. – Det er helt fantastisk, sier FO-tillitsvalgt Ann-Sofie Franck-Ring som selv opplevde å bli skadet på jobb.
Kasper Holgersen
Sosionom Ann-Sofie ødela kneet på jobb. Nå jubler hun over regelendring
Warsame Ali er daglig leder i den ideelle stiftelsen Flexid.
Hanna Skotheim
– Vi har undervurdert hva integrering krever av kunnskap
Gudrun Lidal er barnevernspedagog og 1. kandidat for SV i Nord-Trøndelag.
Privat
Gudrun mistet stortingsplassen på overtid
Marianne Solberg vil ha mye sosialpolitikk fra den nye regjeringa.
Hanna Skotheim
Dette er FOs krav til den nye Støre-regjeringen
Simen Aker Grimsrud
Få utviklingshemmede stemmer, men Kenneth har gjort borgerplikten: – Et enkelt valg
Københavnerteamet starter med å gå en runde i København sentrum. Junes Benakrich (t.h) sier det er viktig at de er synlig både for de unge og for å gjøre folk generelt trygge.
Hanna Skotheim