Mette Helen Berg

Dette er et debattinnlegg, først publisert i Khrono. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Jeg åpner magasinet Fontene, og får på første side vite at 7 av 10 som jobber innen helse og sosial savner menn på jobben. Googler rundt for å finne tilsvarende utsagn om savn av kvinner, men får bare opp artikler om seksuell trakassering og motarbeidelse av kvinner i mannsdominerte yrker.

En av grunnene for å savne menn på jobben forklares med ønske om å jobbe med menn i utageringssituasjoner. Ønske om å ha en fysisk sterk partner ved sin side når man står i situasjoner med trusler og vold er svært forståelig, men så mister de meg litt...

Forskning viser at en jevn kjønnsbalanse gir økt trivsel på jobb både for kvinner og menn, men i Fontene kommer ansatte med kommentarer som «det blir for negativt med kun damer» og «det kan bli mer drama blant kvinner, og en opplever at menn i større grad holder seg konkret til saken og bruker færre ord». En mannlig barnevernsansatt kommer med kommentaren at «han har sluttet å gi positive komplimenter til kvinner etter MeToo». Jeg får ikke lyst til å jobbe med noen av dem.

Helse- og sosialsektoren er preget av deltidsarbeid som blir beskrevet som ufrivillig, men som for meg og antageligvis mange andre kvinner i høyeste grad er frivillig. Jeg ønsker å jobbe deltid fordi det er min eneste mulighet til å kunne følge opp barn og hjem. Jeg vet jeg mister rettigheter og kommer til å ende opp som minstepensjonist, men jeg klarer ikke å kombinere fulltidsjobb med barn, og jeg er ikke alene om dette.

I 2023 finner man at 2 av 100 elever ved bygg og anleggsteknikk er jenter, mens gutter utgjør 10 av 100 ved helse- og oppvekstfag på videregående skoler. Det er egentlig litt merkelig at vi forventer at ungdom i en ekstremt sårbar fase av livet sitt skal tørre å ta veldig utradisjonelle valg. I tillegg vet man at menn som går inn i kvinnedominerte yrker vil tjene 85 prosent av hva de kan forvente om de velger mer tradisjonelt. Så hvorfor skulle de det?

Helse- og sosialsektoren er også preget av lite autonomi og fleksibilitet. Her finnes ikke hjemmekontor, gratis trening, bonuser eller julebord (om du da ikke arrangerer det selv). Du bør egentlig anse deg som heldig om du får gratis kaffe. Jobben i seg er givende og meningsfull, men lønn får du i himmelen. Om man legger til at det tydeligvis finnes ansatte som synes det er negativt med damer, mener at damer ikke er faglige, ikke klarer holde seg til saken, at damer lager drama og bruker for mange ord, pluss at man etter Metoo ikke kan gi dem komplimenter tenker jeg at dette er en arbeidsplass jeg ikke vil anbefale noen.

Om det er et problem med sladder og manglende fagprat på arbeidsplassen, er det kjedelig for kvinner og menn, og et problem ledelsen bør ta tak i. Vi får neppe flere menn til å jobbe i kvinnedominerte yrker ved å snakke dritt om kvinner.

PS. Jeg har antageligvis brukt for mange ord.