Debatt
Kindereggeffekt i fosterhjemsomsorgen: tre ting på en gang!
Når vi finner og gir den hjelpen og støtten som trengs, når den trengs, utløses Kinderegg-effekten, skriver Ellen Jørgensen Bakke.
Privat
Saken oppsummert
Det er mye snakk om det økende antall barn og unge som venter på fosterhjem. Kan vi snu denne trenden? Jeg mener bestemt, ja, det kan vi.
Barnevernpedagog og veileder i samspille.no, 15 års erfaring fra privat og offentlig fosterhjemsomsorg
Et økende antall barn og unge venter på fosterhjem. En del familier gir opp fordi belastningen blir for stor. Få fosterhjem blir fosterhjem på nytt. Mange vil ikke anbefale andre å bli fosterhjem.
Kan vi snu denne trenden? Jeg mener bestemt, ja, det kan vi.
Jeg, og andre med meg, erfarer at forutsigbar, stabil og tilpasset oppfølging og veiledning av fosterhjem er som et Kinderegg. Det gir trippel positiv effekt:
1. Den umiddelbare
Familier som får god støtte og oppfølging klarer i større grad å stå i utfordrende situasjoner og perioder, og forebygger unødvendige flyttinger som utløser behov for rekruttering av nytt fosterhjem for barnet.
2. Den langsiktige
Familier med god erfaring med å være fosterhjem, vil ofte ønske å bli fosterhjem på nytt. Som Fosterhjemsforeningen sier det; fosterhjem er en fornybar ressurs!
3. Smitteeffekten
Familier som trives med å være fosterhjem, vil snakke med andre om gleden og det meningsfulle med å være fosterhjem, og anbefale andre å bli fosterhjem. Den beste og billigste formen for nyrekruttering!
Så hva ligger i ivaretakelse av fosterhjemmene? Det er nettopp at det ikke er ett svar på dette, som er løsningen. Familier er ulike, barn er ulike, og det er ulike behov i hverdagen. Men vi må hjelpe nok, og vi må hjelpe målrettet.
Noen barn og familier vil trenge lite, noen vil i perioder trenge mye. Det kan være behov for frikjøp, støttesamtaler, kurs, veiledning, økt tilgjengelighet hos noen som kjenner dem, hjelp til samarbeid i et komplekst hjelpeapparat, støtte i krevende rettssaker og uforutsigbare perioder, samtaler til egne barn når familien utfordres, deltakelse i gruppetilbud for fosterforeldre, eller annet.
Når vi finner og gir den hjelpen og støtten som trengs, når den trengs, utløses Kinderegg-effekten.
Jeg mener Norge har kompetansen, kunnskapen og erfaringen som skal til for å sikre en god ivaretakelse av flere, og helst alle, fosterhjemmene våre, og dermed løse den såkalte fosterhjemskrisen. Det er ganske enkelt, ganske billig, og veldig effektivt. Mange kommuner og private og ideelle aktører gjør dette allerede. Jeg har selv erfaring med det. Det fungerer, og vi kan gjøre mer av det.
Barn og unge i Norge som må flytte, trenger å raskt komme til et godt ivaretatt, trygt og stabilt hjem. Jeg er overbevist om at vi kan klare det sammen. Jeg og mange andre er her for å bidra. Jeg mener vi trenger myndighetene enda mer og raskere både på banen og på ballen. For da kan vi klare dette sammen. For barna. For familiene. Og for samfunnet.
For dette er vel ikke akkurat «rocket science», eller?
Flere saker
– Rasistiske utsagn er ikke noe man skal tåle. Ledere må være tydelige på at det ikke er akseptabelt, sier Johanna Obilie.
Anne M. Odland
Brukere ville ikke ha Johanna som saksbehandler fordi hun er mørkhudet
Tyrkisk fødte Aysel Øzdemir har måttet tåle mye i jobben.
Hanna Skotheim
Aysel ble kalt «jævla utlending» på jobb. Hva skal sosialarbeidere tåle?
Nordland fengsel er blant fengselene som har ansatt miljøterapeuter i forbindelse med prøveordningen.
Hanna Skotheim
Kritisk til at miljøterapeuter ansettes for å jobbe som fengselsbetjenter
Fengselsbetjent Are Ytterstad er positiv til at miljøterapeutene har gjort sitt inntog i norske fengsler.
Hanna Skotheim
Skepsis da miljøterapeuter skulle ansettes i fengsel. Betjent Are synes de er en berikelse
Tri Nguyen Dinh
LO refser regjeringens nye flyktningpolitikk
Elisabeth Steen Onshus har ledet forhandlingene for LO Stat.
Ole Palmstrøm


