DEBATT:
Hvorfor kreves det ikke noe av arbeidslivet?
Alle forslag handler om tiltak mot den enkelte uføre. Hvorfor bruker ikke politikerne sin makt til å presse offentlige virksomheter og private bedrifter til å gjøre mer for mennesker med dårlig helse?
Høyres Henrik Asheim og andre politikere bør bruke sin makt til å presse offentlige virksomheter og private bedrifter til å gjøre mer for mennesker med dårlig helse, mener innsenderen.
Jonas Fagereng Jacobsen
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Fontene/FriFagbevegelse skriver 26. august om Riksrevisjonens kritikk av at flere unge innvilges uføretrygd. Flertallet på grunn av psykiske lidelser. Fontene skriver om Høyres forslag som går ut på at knapt noen under 30 år skal kunne få uføretrygd. Dette forslaget og andre forslag fra forskjellig politiske partier har stort sett en ting felles. Alle tiltak skal retts mot den enkelte med helseproblemer og/eller manglende skolegang.
Hvorfor bruker ikke vekslende stortingsflertall og forskjellige regjeringer sin makt til å presse offentlige virksomheter og private bedrifter til å gjøre mer for mennesker med dårlig helse?
Det enkle svaret er vel at Høyres gamle slagord «Mer for pengene» preger hele offentlig sektor. I private bedrifter gjelder kapitalismens grunnregel: Fokus på bunnlinja.
Da jeg starta som kokkelærling på en såkalt bedre restaurant i Oslo i 1970, hadde jeg et par kolleger med psykiske funksjonsnedsettelser som jeg tør vedde på ikke ville fått en jobb i dag. Mitt inntrykk er at flere private bedrifter den gangen var litt rausere. Det er selvsagt mulig jeg tar feil.
Vi som er så gamle at vi husker noen tiår tilbake vet at mange kommuner og andre offentlige virksomheter tidligere kunne ta inn noen ansatte med betydelig lavere produktivitet enn gjennomsnittet. I dag er såkalt økonomisk effektivitet overordna sosiale hensyn.
Riktignok kan kommunen ha flotte formuleringer om inkludering og mangfold i sine stillingsannonser, men i praksis skjer det ikke mye.
Hvor mange ungdommer med dårlig psykisk helse og mangelfull utdanning har Arbeidsdepartementet ansatt de siste årene? Samme spørsmål kan rettes til hele offentlig sektor.
Stiller staten krav til bedrifter som levere varer og tjenester til staten om at de skal ansette unge med helseproblemer?
Da oljebransjen fikk en stor pakke med skattelettelser, ble det da stilt krav om å ansette en gitt prosent unge med helseutfordringer? Stilles det slike krav når staten lover store subsidier til utbygging av vindkraft til havs?
Flere saker
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega
Emma Holten (33) ut mot økonomene: – Omsorgsarbeid er ikke en byrde for samfunnet
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat
De skal bevare innbyggernes rettigheter. Nå vil kommunen kutte i tilbudet
– Lønna begynner å bli akseptabel. Det nærmer seg noe å leve av, mener Ingunn Akse.
Helge Skodvin
