Janne Gulbrandsen, koordinator familieråd Modum kommune, Gunn Kristin Finnby, koordinator familieråd Modum kommune og Lene T. Hansen, leder Familiens hus Modum kommune

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Innlegget sto først på trykk hos Sykepleien.

I dagens samfunn opplever mange ungdommer å ha ulike utfordringer som blant annet psykiske helseproblemer, sosial isolasjon og press fra sosiale medier.

Blant de mest sårbare gruppene finner vi ungdommer som lever i belastede hjemmemiljøer og ungdom som faller utenfor på grunn av minoritetsbakgrunn. 

Det handler om ungdom som har opplevd traumer, fattigdom, mangel på omsorg, som sliter med identitetskrise og har opplevd mangel på inkludering i skole og fritid.

I denne sammenhengen er det avgjørende at fagpersoner styrker foreldre i deres omsorgsrolle slik at de får bedre i innsikt hvordan deres barn opplever sin egen situasjon.

Foreldrerådene som drives via kommunene, har en unik posisjon for å nå barn og ungdommen på deres arena.

Familierådskoordinator som er ansatt i kommunen, samler foreldrene til et foreldreråd. Der møtes de for å bli bevisstgjort den situasjonen deres barn opplever å være i.

De representerer et forum der foreldre kan dele erfaringer, gi støtte og samarbeide om å skape et trygt og inkluderende miljø for alle barn og ungdom.

Når foreldrerådene er aktive og engasjerte, kan de bidra til å identifisere problemer tidlig og sette i gang tiltak som kan hjelpe ungdommene.

Møtene som gjennomføres hjemme med omsorgspersonene, barna og familierådskoordinator er avgjørende for at foreldrene skal forstå sine egne barn. Tolk benyttes ved behov i familiene. 

Erfaringer vi som familierådskoordinator har gjort, er at barna ikke snakker med foreldrene om utenforskap, mobbing, selvskading og andre vanskelige ting.

I noen tilfeller kan det ende opp i kriminalitet, gjengdannelse og skadelig samhørighet om en ikke setter inn tidlig tiltak allerede fra barnehage,- og førskolealder.

Familiekoordinator og initiativtaker til foreldreråd kan være foreldre, lærere, barnehage, helsepersonell, helsesykepleier, utekontakt, annet hjelpepersonell og politi. Initiativtaker bidrar med innlegg inn i foreldrerådet som beskriver situasjonen til barna og ungdommen. 

Innleggene gir innblikk i hvordan en kan forstå sitt barn eller ungdom.

Eksempler på å forstå ungdommens uttrykk kan være overdreven gaming, skolevegring, selvskading, rus, skadelig seksuell atferd, utenforskap og/eller radikalisering. Mange foreldre føler seg usikre på hvordan de best kan støtte sine barn, spesielt når de står overfor vanskelige og krevende situasjoner. 

Foreldrerådene kan fungere som en bro mellom barnehage, skole, helsesykepleier, politi og hjemmet. Kommunene har ofte ressurser og kompetanse, men de er ikke alltid gjort kjent for foreldrene.

Ved å etablere faste tverrfaglige møtepunkter med skoleledelse og lærere, kan foreldrerådene bidra til å skape en helhetlig tilnærming til barn og ungdommenes utfordringer. 

Det kan tilbys familieråd i en familie, skoleråd eller foreldreråd. Familiekoordinatorene kan anbefale hvilke type råd som skal arrangeres ut ifra problematikken i de ulike sakene. Dette samarbeidet kan også inkludere samarbeid med psykologer og andre relevante fagpersoner som kan gi råd og veiledning. 

Foreldreråd er et tiltak for å komme i kontakt med de mest sårbare barna og ungdommene. Videre må vi fokusere på å inkludere stemmene til de ungdommene som er mest utsatt.

Familiekoordinatorenes erfaring er at stemmene til barna ikke blir hørt fordi de ikke blir lyttet til enkeltvis. Ungdom blir sett og hørt først når de er i grupper.

Foreldrerådene bør arbeide for å skape plattformer der ungdom kan dele sine erfaringer og bekymringer. Det kan gjøres gjennom ungdomsgrupper, eller ved å legge til rette for at ungdommene kan delta i foreldremøtene. 

Foreldremøtene starter oftest med samtale med barn og foreldre. Deretter er det et møte for alle foreldrene. Foreldrene blir satt i grupper og jobber med temaet som er utgangspunktet for problemet.

Noen ganger kan temaet endres etter at koordinator har vært på hjemmebesøkene. Et eksempel er at oppdraget en fikk var bråk og uro i klassemiljøet, men etter inngående jobbing med saken viste det seg at problemet var mobbing slik at det ble uro i klassemiljøet.

Når ungdommens egen stemme kommer fram, vil foreldrene lettere kunne forstå hvilke utfordringer de står overfor. 

En bør prioritere foreldreråd for utsatt ungdom som tiltak i kommunene. 

Sammen kan vi skape et nettverk av støtte som ikke bare hjelper ungdom med å håndtere dagens utfordringer, men også gir dem verktøyene de trenger for å bygge en bedre fremtid.

Vi har erfaring med at foreldreråd virker og mobiliserer bærekraftige krefter i lokalsamfunnet. Foreldreråd er et viktig bærekraftig fremtidig tiltak som mobiliserer krefter og styrker nettverket rundt barn og unge i lokalsamfunnet!