Kari Sjøhelle Jevne, Alicja Olkowska, Svein Fuglestad, Olav Garsjø, Jan Storø (kolleger på OsloMet)

Noen dødsfall er spesielt vanskelige å ta inn. Slik er det når Elisabeth Grønning nå har forlatt oss etter lengre tids sykdom. Hun sovnet stille inn med familien rundt seg 21. mars. Hun ble 71 år.

Elisabeth ble født i Tromsø. Hun var utdannet førskolelærer. Hun har arbeidet på barnevernspedagogutdanningen, ved OsloMet fra 1988 som timelærer og i fast stilling fra 1996. Hun gikk av med pensjon i 2022. Etter det har hun arbeidet som timelærer ved utdanningen, og skulle ha sitt neste oppdrag om få uker. Elisabeth hadde et særlig engasjement for aktivitetsfagene, utvikling av profesjonsferdigheter og internasjonalisering. I hele sin ansettelsestid har hun vært en av de mest sentrale i å lære studentene å bruke aktiviteter i møte med barn og ungdom. Hennes unike bidrag har særlig vært dukkespill og masker som verktøy.

Da hun fikk opprykk som høgskolelektor trakk kommisjonen fram hennes arbeid i grenselandet mellom estetikk, etikk og pedagogikk som særlig interessant. Hennes artikkel «Kan man bruke estetiske uttrykk for å komme på spor av etiske fenomener i dialogen? Maskelaging og kroppsuttrykk som metode i etikkundervisning.» viser dette. Tittelen kan oppfattes som en overskrift for hennes faglige prosjekt. Grønning har også publisert andre vitenskapelige artikler om aktivitetsfaget sammen med kolleger.

Gjennom sitt arbeid viste Elisabeth hvordan utvikling av profesjonsferdigheter kan ha mange lag. Slik har hun bidratt til at undervisning i profesjonelle ferdigheter på barnevernsutdanningen både handler om dialogiske ferdigheter, men også bruker aktivitetsfagenes estetiske og kreative elementer.

I de senere årene har Elisabeth arbeidet med et digitalt læreverk om bruk av dukker i arbeidet med barn og ungdom. Dessverre får hun aldri oppleve utgivelsesdagen. For Universitetsforlaget er utgivelsen et pionerarbeid.

Gjennom de siste 20 årene har Elisabeth også undervist i disse temaene ved universiteter i en rekke land. I Nederland, Irland, Nord-Irland, Argentina, Tanzania og Kina har studenter og spesielt inviterte praktikere kunnet nyte godt av hennes unike kunnskap.

Elisabeth var kollegaen og vennen som alltid hadde tid til andre. Hun var den livsglade, positive, kloke og undrende. Overskuddsmennesket som bare ville leve. Og som kjempet for livet til siste slutt. Men som likevel, så altfor tidlig, måtte gi tapt for kreften.

Det er så lett å huske Elisabeth for livsgleden og den varmen hun utstrålte. Og for den milde stemmen med syngende nordlandsk tonefall. Men den rommet også muligheten for å si fra, ganske så bestemt, når det ble gjort urett.

Den alltid fargerike, livsbejaende, gledesspredende og kreative Elisabeth har vært betydningsfull for mange, og vi er takknemlige for å ha hatt henne som kollega og venn.

Våre tanker går til Elisabeths familie, som vi også ble kjent med gjennom årene.