Å forebygge kriminalitet
Nå har vi snakket om forebygging av kriminalitet i 50 år. Ungdomskriminaliteten øker. På tide å ta på de sosiologiske brillene igjen?
Økende kriminalitet kan ikke bare møtes med mer politi, men må i større grad forebygges, mener innsenderen.
Colourbox
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Jeg var oppe til grunnfagseksamen i kriminologi våren 1972. En av oppgavene ba oss drøfte hvorvidt etableringen av en ungdomsklubb på et tettsted ville bidra til å forebygge kriminalitet. Den politisk bevisste kriminolog in spe mente nok at det var sterkere samfunnsmessige forhold som påvirket kriminalitetsutviklingen enn hva en ungdomsklubb kunne bidra med.
Som ferdig kriminolog ble jeg ansatt i Fengselsstyret (i dag Kriminalomsorgen) under ledelse av ekspedisjonssjef Arne Haugestad og med Inger Louise Valle som justisminister. Arne Haugestad ledet arbeidet med den såkalte Kriminalmeldingen. Samfunnskritiske ansatte i Justisdepartementet skrev kapitlene om sammenhengen mellom kriminalitetsutvikling og samfunnsforhold. De pekte på at den sentralisering og urbaniseringen som hadde funnet sted i Norge, særlig på 60- og 70-tallet, førte til mer kriminalitet. Dette ble dokumentert med henvisning til kriminalstatistikken.
Denne sosiologiske tilnærmingen til kriminalitet representerte et nytt perspektiv i en offentlig utredning. Inger Louise Valle var til dels begeistret for disse nye tankene, tok med seg utkastet til en regjeringskonferanse og kom slukøret tilbake. Dette var jo et direkte angrep på og kritikk av den politikk Arbeiderpartiet hadde stått for og ledet etter krigen.
Arbeiderpartiet hadde etter beste evne vært med på «å bygge landet», skape arbeidsplasser, bygge boliger, les nye drabantbyer. At den politikken var kriminalitetsfremmende, var uhørt. Det samfunnskritiske perspektivet ble kraftig tonet ned og det ble i stedet foreslått konkrete forebyggende tiltak innenfor ulike kriminalitetsområder. Da utredningen ble offentliggjort i 1978, ble den allikevel utsatt for kritikk. Statsminister Oddvar Nordlie trakk meldingen tilbake, flyttet Inger Louise Valle til statsrådsposten i kommunal- og arbeidsdepartementet, og Arne Haugestad ble sorenskriver på Lillehammer. Ja, det er «Makta» som rår.
Tankene bak den sosiologiske forståelsen av kriminalitet var i stor grad påvirket av Nils Christie. I 1974 kom boken «Hvor tett et samfunn?» Han skriver i kapittel 1: «Det går ikke an å forstå norsk kriminalitet hvis man ikke også forstår det norske samfunnet. Til gjengjeld går det lettere å forstå dette samfunnet om man også forstår dets kriminalitet.»
Nå har vi snakket om forebygging av kriminalitet i 50 år. Men er det noen av tiltakene som virker? «Vi setter inn flere politifolk på Grønland og parallelt må vi jobbe forebyggende», sier politimesteren i Oslo. Ungdomskriminaliteten øker. På tide å ta på de sosiologiske brillene igjen?
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad
