JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kronikk

400 barn venter på fosterhjem

Tidkrevende anbudsprosesser har ført til at fosterhjem trekker seg og barn blir stående uten et tilbud, skriver forfatterne. (Illustrasjonsfoto)

Tidkrevende anbudsprosesser har ført til at fosterhjem trekker seg og barn blir stående uten et tilbud, skriver forfatterne. (Illustrasjonsfoto)

Hanna Skotheim

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Saken oppsummert

Vi er mange organisasjoner som ber om bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem, men vi ser ingen tegn i statsbudsjettet. Vil Stortinget løfte saken?

Over 400 barn står i fosterhjemskø i Norge. Mange av dem har omfattende helseutfordringer og sammensatte omsorgsbehov. De trenger mer støtte enn vanlige fosterhjem kan gi. For disse barna er stabilitet, trygghet og forutsigbare rammer helt avgjørende.

Barn med livene på vent

Spesialiserte fosterhjem kombinerer nærhet og omsorg med profesjonell støtte fra fagpersoner. De gir barn mulighet til å vokse opp i en familie dersom det er mulig.

Likevel finnes det ingen lovpålagt plikt som sikrer at staten hjelper kommunene med å finne spesialiserte fosterhjem.

Behovet for spesialiserte fosterhjem har økt, mens bruken har gått ned.

Et system uten forpliktelse

Bufetat har i dag ingen bistandsplikt til å tilby spesialiserte fosterhjem. Det betyr at kommunene ikke kan søke direkte om slike tiltak, selv når behovet er tydelig. Tilgjengeligheten avhenger av tilfeldigheter og økonomiske prioriteringer, ikke av barnets behov. En lovfestet bistandsplikt kan sikre at barna får tiltak som faktisk er tilpasset deres behov.

Hjem forsvinner med tidkrevende anbud

Bistandsplikten vil gjøre det mulig å etablere rammeavtaler i stedet for enkeltkjøp. Det kan gi mer forutsigbare prosesser.

I dag må kommunene ofte konkurrere om de få plassene som finnes gjennom tidkrevende anbudsprosesser. Dette har ført til at fosterhjem trekker seg og barn blir stående uten et tilbud.

Flere ideelle aktører har de siste årene vært nødt til å legge ned sine fosterhjemstjenester. Det er et varsku.

Flere hjem, færre brudd

Bistandsplikt er ingen mirakelkur. Men den er et nødvendig grep for å sikre at barna får rett hjelp til rett tid.

Erfaringer fra ideelle aktører viser at fosterforeldre i slike hjem ofte er mer tilfredse, opplever bedre oppfølging og er villige til å fortsette i oppdraget. Dette gir færre brudd og større stabilitet.

Menon Economics har dokumentert at hver krone investert i fosterhjem gir elleve kroner tilbake til samfunnet. Stabil omsorg gir bedre helse, utdanning og arbeidsdeltakelse – mens brudd og midlertidige tiltak koster dyrt, både menneskelig og økonomisk.

Et tydeligere ansvar

En nasjonal plikt vil sikre likeverdighet og rettssikkerhet på tvers av kommuner, tydeliggjøre ansvarsforhold og gi bedre rammer for samarbeid mellom stat, kommune og ideell sektor.

Det bør ha høy prioritet hos politikerne.

Norsk Fosterhjemsforening, generalsekretær Tone Granaas

Stiftelsen CRUX, generalsekretær Jorunn H. Heggelund

Virke, bransjeleder omsorg og barnevern / helse og velferd Anne Toft

Landsforeningen for barnevernsbarn, leder Sandrina Elisabeth Sandell

Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, leder Iren Mari Luther  

NTL BUF familie- og beredskapshjem, Kirsti Venn

Ideelt Barnevernsforum, koordinator Anne-Lena Brustad 

Frelsesarmeens seksjon for oppvekst, områdeleder fosterhjem Margaret Gulliksen Letnes

Stiftelsen Fyrlykta, daglig leder Jørgen Fredheim

OSF Brusetkollen, institusjonssjef Elin Flatebø

Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, virksomhetsleder Heidi Brynhildsen