Cicilie Sonstad (f.v.), Otto Stormyr og Live Sevaldson gir deg råd for å snakke med ungdom om rusbruk.

Cicilie Sonstad (f.v.), Otto Stormyr og Live Sevaldson gir deg råd for å snakke med ungdom om rusbruk.

Privat

10 råd for å ha gode samtaler med ungdom om rus

Snakk med ungdom om rusbruk uten å gå til drastiske integritetskrenkende grep som skyver ungdommen vekk fra oss selv og samfunnet. Vår erfaring er at man kommer vel så langt med en god relasjon og en dialog preget av gjensidig respekt.
04.01.2022
14:25
04.01.2022 14:28

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Dagens ungdom blir bombardert med normaliserende russcener i både filmer, serier og gjennom musikken de hører på. Ruskulturen er i endring og ungdommen er med på denne endringen enten vi voksne vil eller ikke. 

Vi som skriver dette har over mange år opparbeidet oss erfaring med hvordan man kan snakke med ungdom om rusbruk, uten å gå til drastiske integritetskrenkende grep som skyver ungdommen vekk fra oss selv og samfunnet. Vår erfaring er at man kommer vel så langt med en god relasjon og en dialog preget av gjensidig respekt.

Her kommer ti råd til deg som ønsker å skape en trygg og åpen dialog med ungdom om rus: 

Les deg opp

Mange av ungdommene vi har snakket med har god kjennskap til fakta rundt de ulike rusmidlene. De følger med på forskningen, de ser på Netflix-dokumentarer og de googler. For at vi voksne skal fremstå troverdige er det helt nødvendig at vi leser oss opp til ungdommens kunnskapsnivå.

Et bra sted å begynne er nettsiden www.rusopplysningen.no som har som mål å forebygge skade ved å gi forskningsbasert kunnskap om rusmidlenes virkning og risiko, samt risikoreduserende forholdsregler

Lytt med begge ørene

Det er lurt å lytte mer enn man selv snakker. Kjenn etter hva det som blir sagt gjør med deg: «Når du sier det kjenner jeg at jeg blir trist og jeg skjønner at det må ha vært vondt for deg». Får du ikke noen spesiell følelse av det som blir sagt kan du for eksempel komme med en kort oppsummering av det vedkommende sier: «Det er mye prøver på skolen ja…». Det driver samtalen framover.   

Klarer du det, og du i tillegg lykkes med å koble på empatien, vil du ha stor sannsynlighet for at vedkommende du snakker med opplever det som nyttig å snakke med deg (1).

Jobb med å tåle dine egne følelser 

Har du følelser som river og sliter i deg? Gå deg en tur så du får sortert. Det er mye enklere å få til en god samtale når en selv ikke er full av følelser. 

Forsøk å snakke om deg selv når du skal dele bekymringene dine. Det er enklere for en ungdom å ikke gå i forsvar om du for eksempel sier: «Jeg uroer meg for deg og det gjør vondt fordi jeg bryr meg så mye om deg», heller enn å bare påpeke feilene du tenker ungdommen gjør.  

Vær en person du selv ville turt å åpne opp til

Tenk gjennom hvilke egenskaper personen du tør å fortelle om ditt innerste til må ha og vær denne personen i møte med ungdommen. Det går an å være en god samtalepartner samtidig som du formidler at du er bekymret for eventuell bruk av rusmidler. 

Vær nysgjerrig på hvilken effekt rusen gir

Ungdommene vi har snakket med forteller at rusen reduserer følelsen av stress og at den gir selvtillit og trygghet sosialt. Andre forteller at det ikke nødvendigvis er rusen som er det viktigste, men fellesskapet rundt rusen.

Svarene på hva rusen gir kan gi viktig informasjon om temaer det går an å jobbe videre med. Jo færre «vondter» ungdommen har, jo mindre vil behovet for å flykte i rus være. 

 Ikke krenk 

En fellesnevner for mennesker som utvikler et problematisk forhold til rusmidler er at de ofte har opplevd ulike former for krenkelser. Vi må derfor være kloke i møte med ungdom som bruker rusmidler, og vi må passe oss for å gi ungdommen flere grunner til å ruse seg (2).  

Tvungne urinprøver med voksne som ser på, utvisning fra skoler, å bli hentet av politiet på skolen, få rommet sitt endevendt, voksne som leser igjennom telefonen til ungdommen og ulike former for frihetsberøvelse er eksempler på tiltak som vil oppleves krenkende og som øker sjansen for at ungdom vil trekke seg unna oss og fellesskapet.

Målet er ikke å endre ungdommen

Viser du ungdommen respekt, vil ungdommen respektere deg. Lytter du til ungdommen, vil ungdommen lytte tilbake. Målet er ikke å endre ungdommen, men å skape en relasjon til ungdommen som gjør at hen slipper å stå alene. 

Gi av tiden din

Hvor fort du kommer i en posisjon der ungdommen stoler på deg, vil avhenge av ungdommens tidligere erfaringer med voksne. Ungdom som har blitt mye krenket vil ha liten tillit til voksne, og vil erfaringsmessig bruke lengre tid på å åpne opp. 

Benytt hver mulighet du får til å gi av tiden din. Bli med på noe du vet ungdommen liker, på ungdommens premisser. 

Gode erfaringer med andre vil fungere som en motvekt til de eventuelle dårlige erfaringene. 

Det er forskjell på bruk og misbruk

Mange kan bruke et ulovlig rusmiddel uten at bruken ender opp i misbruk. Det er fort gjort å tenke at de ulovlige rusmidlene er mye farligere enn de lovlige, men dette stemmer ikke (3).

Ifølge undersøkelsen Ungdata 2018 har fire av ti gutter i Oslo brukt cannabis mot slutten av videregående (4). 

Mange av ungdommene vi har truffet klarer seg helt fint til tross for at de i en periode eksperimenterte med rusmidler. 

Ta ungdommen på alvor

Våg å stole på at ungdommen selv vet hvor skoen trykker og ta det ungdommen selv opplever som problematisk på alvor.

Klarer vi å gjøre handlinger ungdommen opplever som nyttige er det stor sannsynlighet for at vi vinner tilliten til ungdommen og dermed også vil få en reell innflytelse på valgene ungdommen tar. 

04.01.2022
14:25
04.01.2022 14:28