I 2014 var Czarnecki på en konferanse i Oslo hvor barnevern, tillit og innvandrergrupper var tema. Folk stod foran bygget med bannere med «barnevernet er terror» med store, lysende bokstaver. Inne i salen var det flere som prøvde å krangle med taleren, sinnene var i kok.

– Jeg kunne kjenne de sterke følelsene i rommet. Som journalist ble jeg nysgjerrig på hvorfor reaksjonene var så sterke, sier Czarnecki.

– Hvorfor ville du, som polsk journalist, skrive en bok om norsk barnevern?

– I Polen er det en tendens til å bruke skandinaviske land som eksempler på ekstreme land som en form for sosiale eksperimenter som kan føre til utfordringer. Som for eksempel at Sverige har akseptert for mye innvandring og i dag er i «trøbbel». Det er også en ensidig framstilling av det norske barnevernet i Polen, der kun foreldrenes versjon kommer fram. Målet mitt var å gi stemmer til psykologer, advokater, fosterfamilier og ansatte ved det norske barnevernet i disse sakene, i tillegg til foreldrene, og dermed imøtegå mytene.

– Hva er årsaken til at det er så stor motstand mot det norske barnevernet blant polakker?

– En grunn er at polakker ikke stoler på staten på samme måte som nordmenn. De har en ballast med å komme fra et land hvor staten var en fiende av individet. Og så er jo frykten noen ganger begrunnet; det blir forståelig nok gjort feil i norsk barnevern også, noen ganger graverende feil. Samtidig virker det ikke som det er en kultur for at barnevernet beklager seg eller reelt sett erkjenner feilen. Kulturforskjeller spiller også inn.

– Kulturforskjeller på hvilken måte?

– I Polen er man veldig opptatt av å beholde familien samlet, og i det polske barnevernet står nok det biologiske prinsippet sterkere. Siden det norske barnevernet skiller seg fra det polske på dette punktet, kan man få inntrykk av at det norske barnevernet er mer opptatt av barnets beste. I foreldres øyne kan dette framstå som om det norske barnevernet nærmest ivrer etter å ta barnet vekk fra familien. Jeg tror også man uttrykker følelser på en annen måte i Polen enn i Norge. Hvis du får en veldig følelsesstyrt reaksjon fra en polakk så behøver ikke det å bety at den personen er følelsesmessig ustabil.

– Hvilke råd vil du gi ansatte i norsk barnevern basert på din erfaring fra boka?

– Det beste de kan gjøre er å gjøre jobben sin best mulig. Jo færre feil, desto mindre negativ medieoppmerksomhet. Gå grundig gjennom sakene! Samtidig har jeg jo snakket med ansatte i norsk barnevern og vet at det ikke er enkelt når man har 15-20 saker gående samtidig. Og blant noen polakker er mistilliten så sterk at det ikke nytter selv med de beste intensjoner. Men vær bevisst på kulturforskjellene, kommuniser tydelig og gjør en grundig jobb!