Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Jernbanen går i en sving forbi Nav-bygget i Porsgrunn. Hva hvis toget sporer av og kjører inn i bygget? Det er et av scenarioene Nav-leder Grunde Grimsrud (63) planlegger for at kan skje.

Han har risikoanalyser for det meste: strømbrudd, brann, fysisk angrep på Nav-huset eller på medarbeidere på fritida, brukere som truer med selvmord, gassutslipp fra industriområde.

– Blir det utslipp av gass fra industrien, skal vi forlate bygget på ordre fra politiet og gå på tvers av vinden. Alarmen går to ganger i året, da øver alle som jobber i sentrum.

– Holder noe av dette deg våken om natta?

– Nei, nei, det er andre ting som holder meg våken.

Ledere fra Forsvaret

Grimsrud er blant en håndfull statlige Nav-ledere som har utdanning fra krigsskolen og militær karriere.

Han var i Forsvaret i 17 år og gikk gradene; sersjant, fenrik, løytnant, kompanisjef, kaptein.

Grunde Grimsrud har vært vaktkommandør på slottet.

Privat

Han var major og operasjonsoffiser i Telemark bataljon med ansvar for 800 soldater, da han en dag kjente at han savnet å bo med familien i Kragerø.

– Jeg savnet å skifte bleie på barna. Så enkelt. Da ga jeg meg.

I Telemark bataljon planla han operasjoner og utenlandsopphold, sendte kompanier til Kosovo og krigen på Balkan. Da han sluttet, ble han leder i Aetat og var etter hvert med å etablere Nav i Telemark. De siste 15 årene har han vært leder i Nav Porsgrunn.

Han er ikke i tvil om at den militære bakgrunnen er en fordel for en leder i Nav, som må tenke beredskap og som har ansvar for sikkerhet ved sitt kontor.

– Jeg ser for meg scenarioer som andre kanskje ikke ville tenkt på. Som at jernbanen sporer av.

Geopolitisk situasjon

Grimsruds far var motstandsmann og gikk inn i politiet etter krigen. De hadde våpen hjemme, og som gutt fikk han være med på skytetrening. På Hardangervidda bestemte han seg for militær utdanning.

Han følger selvsagt med på den sikkerhetspolitiske situasjonen.

– Noe stort angrep på Norge de neste årene, tror jeg ikke på. Russland har tapt hundretusener av ungdommer. Men det kan jo være at russerne ønsker seg Svalbard eller Finnmark.

Grunde Grimsrud følger med på den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Nadia Frantsen

– Forbereder du deg på at det kan bli krig?

– Jeg liker å se inn i framtida og hva verdenssituasjonen kan bety for Nav. Akkurat nå er USA en stor usikkerhetsfaktor. Høy toll kan gå ut over industrien i Porsgrunn og føre til permitteringer.

Han mener samfunnet kommer til å bli mye mer forberedt på risiko i årene som kommer. Hans bekymring er om innbyggerne er det. Det kan komme rasjoneringer og prioriteringer.

– Vi har noe trening fra pandemien i å være på hjemmekontor og ikke være så sosiale. I tillegg kan man se for seg at vannet forsvinner, at strømmen går, at veier og bruer blir ødelagt, at man lever i frykt. Man bør tenke gjennom det.

Nav og Forsvaret

Overgangen fra Forsvaret til det sivile arbeidslivet var som å komme fra en skjermet bedrift til å møte det vanlige Norge. Det første som slo ham da han kom som sjef til Aetat: Herregud! Sykefravær!

– Det hadde vi ikke i Telemark bataljon. Der stilte vi opp selv om vi var syke.

Da pandemien traff 12. mars 2020, opplevde han at det var en fordel å være trent i stridsledelse. Han måtte organisere ting fort.

Det gjaldt fordeling av folk, hvem skulle bli igjen, hvem skulle hjem. Raskt bestemte han at Nav Porsgrunn skulle holde åpent 9–15 hver dag.

– I kriser må man ta hurtige beslutninger, uansett hva man leder. Men først definere situasjonen. Har du tid, skal du forankre beslutningen, blant annet hos tillitsvalgte.

Sjefen han hadde i Telemarks bataljon ga ham et viktig oppdrag: «Du skal være uenig med meg. Vi skal krangle og diskutere muligheter og alternativer, men den dagen jeg tar beslutningen, da skal du være enig».

Grunde Grimsrud (t.v) i kampuniform med kollega i sentral-Asia.

Privat

– Det lærte meg utrolig mye. Det er den beste måten å finne de gode løsningene. En viktig lederegenskap er å være tydelig når du må, men før det, søkende, nysgjerrig og ydmyk.

Prest og politifolk

– For noen år siden kritiserte ledelsen i FO (Fellesorganisasjonen) Nav for å ha ledere uten sosialfaglig bakgrunn. Ble du provosert? 

– Ja, det er gammeldags at det bare er en utdanning som gjelder, i alle fall i Nav. Jeg er opptatt av kompetanse mer enn utdanning og ser etter dem med gode holdninger og et ryddig hode. Jeg har tilsatt prest og politifolk.

– Hva trenger de ansatte fra en leder?

– Forutsigbarhet, svarer Grimsrud kontant.

Han beskriver alle endringene innen metodikk og saksbehandling, nye datasystemer og regelverksendringer. Denne våren skal ansatte sette seg inn i en ny stønad til ungdom og nye digitale verktøy.

– For at 90 medarbeidere skal trives, må de lære, så de mestrer jobben. Regelverksendringer er også en risikofaktor: Hva hvis selve arbeidet blir overveldende for ansatte i Nav?

Godt vakthold

I publikumsmottaket skal besøkende låse inn vesker og yttertøy. Securitas-vekteren verken kroppsvisiterer eller bruker metalldetektor for å sjekke om noen har med kniv til samtalen, men nikker et vennlig hei. Grimsrud forteller straks om sitt stolteste øyeblikk i Nav:

To slitne rusmisbrukere hadde vært innom. Grimsrud så dem da de var på vei ut døra, begge ustøe med knekk i knærne. Da snudde de seg mot vekteren, smilte og sa «ha en riktig god hælj, da Simon».

– Det viktigste vi gjør er å behandle alle med respekt og alminnelig høflighet. Slikt virker. Det blir mindre støy.

Bare en øvelse

Inne på et samtalerom fører Grimsrud hånda under bordflaten. Han trykker på knappen som utløser alarm, og tre kolleger kommer løpende. Han smiler, sier at det er en øvelse.

Aldri på 15 år har Nav Porsgrunn hatt en skarp alarm. Men det kan skje. Grimsrud sier til medarbeiderne at han ikke kan love hundre prosent trygghet.

– Jeg må være ærlig på det.

– Hva gir deg adrenalin?

– Når alarmen går og jeg ikke vet hva det er, kan jeg kjenne det. Det kan også være uavklarte situasjoner eller en mediesak som gjør at jeg puster fort.  

Digitale systemer

46 prosent av innbyggerne i Porsgrunn mottar en stønad fra Nav, og i fjor ble det betalt ut 4,7 milliarder kroner. Grimsrud sier han stadig blir slått av hvor mye penger som utbetales og hvor viktig Nav er.

46 prosent av innbyggerne i Porsgrunn mottar en stønad fra Nav, forteller Grimsrud.

Nadia Frantsen

Det kan være angrep eller en gravemaskin som gjør at kablene kuttes og utbetalingene går i stå. Han stiller spørsmålet selv: Har vi gode systemer som sikrer at folk får pengene sine?

– Og hva er svaret på det?

– Vi har papirskjemaer og betalingskort å dele ut. Medarbeiderne har bærbar pc, og vi har en plan for å flytte ut av huset, hjem og til annen kommune. Alle ledere i offentlig sektor må ha dette i risikovurderingen.

En bekymring han har er hvordan velferdsnivået blir i framtida. De fleste europeiske land har store utfordringer med arbeidskraft og at befolkningen blir eldre.

– Norge må hente arbeidskraft fra egne reservoarer. Nav må hjelpe mange av de 700.000 utenfor arbeidslivet tilbake i arbeid.

Tenker på innbyggerne

– Er det dette som holder deg våken?

For første gang i intervjuet går det noen sekunder før han svarer.

– Vi har ansvar for mange innbyggere i Porsgrunn. Får de det de skal ha av tjenester? Håndterer vi personvernet? Er de på riktig tiltak? Bidrar vi til at de tar egne valg, eller er vi for mye hjelpere? Slike ting kan jeg tenke på.

Igjen snakker Grimsrud om hvor viktig det er med respekt mot dem som kommer for å få hjelp i Nav.

– Har du opplevd å ikke bli møtt på en god måte?

– Ja, en gang. Jeg fikk en tumor i hodet, mellom øye og hjerne. Legen forklarte kjapt og på fagspråk hvor han ville borre hull, og så sa han: Spørsmål? De spørsmålene kom 15 minutter senere, på parkeringsplassen. Da tenkte jeg at han kunne ha satt av mer tid.

– Har du brukt situasjonen til å gjøre Nav bedre?

– Ja, det handler om å sette av tid og å snakke så folk forstår.

Svøpe fra Forsvaret

Etter operasjonen dro han hjem med et blått øye og avspaserte en dag.

– Det er en svøpe fra Forsvaret.

Grimsrud har sett sårede soldater og noen døde. Har har mistet soldater i skred, i fallskjerm- og flyulykker.

– Jeg har et balansert forhold til liv og død. I Telemark bataljon stilte vi oss spørsmålet: «Er jeg villig til å dra ut fra Norge, bli skadet eller drept?» Hvis du ikke svarer ja på det, er det ikke noe sted for deg.

Nå er han i et pakkeforløp for kreft. Han tar ut seniordager i forbindelse med operasjoner og behandling.

– Jobb er mitt fristed. For meg funker det ikke å sitte hjemme og synes synd på meg selv. Her har jeg gode diskusjoner med kolleger, i stedet for å tenke vonde tanker i sofaen.

Han vil ikke være sykmeldt.

– Men jeg betaler min skatt med glede. Man vet aldri når man trenger å få igjen pengene i form av helsetjenester eller fra Nav.