– Samarbeid eller mist sykelønna
Arbeidstakere som ikke medvirker til oppfølging og dialogmøter bør fratas sykepengene, anbefaler NHOs Svein Oppegaard.
– Det blir viktig å forsterke individets ansvar. Det er her mye av effekten ligger, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk Svein Oppegaard.
Han var blant innlederne på Arbeidsdepartementets sykelønnskonferanse i Oslo i dag. Konferansen prøvde å dreie debatten bort fra moralisering rundt korttidsfravær og over mot den store utfordringen: Langtidsfraværet.
– Det er mulig med dagens regelverk å legge mer press på arbeidstakerne til å delta i tiltak som skal være med på å redusere fraværet, delta i dialogmøter og i kontaktmøter, sier direktøren til Fontene.
– Hvordan vil dere at man legger press på den enkelte?
– Folketrygdloven har allerede bestemmelser om å frata sykepenger hvis den enkelte ikke medvirker. Dette har blitt brukt ytterst sjelden. Jeg tror arbeidsgiverne simpelthen kvier seg. Det er et drastisk virkemiddel overfor den enkelte.
Å fjerne sykepengene til dem som ikke samarbeider blir ikke del av forhandlingene om ny IA-avtale, understreker Oppegaard, siden bestemmelsen allerede står i lovverket.
– Hvis partene ønsker å få ned fraværet, må vi bruke de muligheter som finnes.
Inspirert av Sverige
NHO ser til Sverige. Der har politikerne snakket mye om dette gjennom flere år og innførte i 2008 en tidsbegrensning i sykelønna på seks måneder – et ganske brutalt kutt, ifølge LOs sjeføkonom Stein Regaard.
– Vi ser nå at svenskenes tiltak har fått effekt i form av redusert fravær, sier NHOs Oppegaard
– Men den reduksjonen er ikke nok. Vi trenger å få på plass en ny IA-avtale, med virkemidler som virker direkte på fraværet.
Fra NHOs ståsted er sykefravær i bedriftene først og fremst en betydelig kostnad som må ned.
Norge inkluderer 400 000
Forsker Roger Bjørnstad ved Statistisk Sentralbyrå forklarte på dagens konferanse hvordan sykefraværet for en stor del kan forklares med høy yrkesdeltakelse, først og fremst blant kvinner og eldre. Rundt halvparten av det kjønnsspesifikke sykefraværet er for eksempel grunnet svangerskap og fødsel.
Dersom Norge hadde ligget på OECD-gjennomsnittet i sysselsetting, med færre kvinner og eldre i arbeidslivet, ville vi hatt 400 000 færre ykesaktive, påpekte SSB-forskeren.
– Er det mulig å få til både lavt fravær og inkluderende arbeidsliv?
– Norsk arbeidsliv er nødt til å ha alle hender i arbeid. Det betyr at vi må ha med grupper som ellers kanskje ville vært stilt utenfor arbeidslivet. Det høye yrkesdeltakelsen må vi bøte på gjennom gode tiltak, sier Oppegaard.
– Hvorfor skal kvinner og eldre med mye sykdom være med i arbeidslivet?
– Vi er et lite land. Vi trenger som sagt hver eneste hånd. Det er her arbeidslinja kommer inn.
Siste nytt
– Vi har klart å bygge en sterk organisasjon som drar i samme retning, mener Marianne Solberg.
Sissel M. Rasmussen
FO vokser kraftig – dette er oppskriften på deres suksess
Mimmi Kvisvik har ledet FO i snart 11 år.
Hanna Skotheim
Mimmi Kvisvik gir seg som forbundsleder: – Jeg har lagt ned nesten hele mitt våkne liv i FO
Mye lest
Bollywood-filmen viser beklageligvis et barnevern som mange foreldre kjenner seg igjen i, skriver en mor i dette debattinnlegget.
Skjerndump
Jeg måtte gå ut midt i filmen. Scenene var så gjenkjennbare
Mimmi Kvisvik har ledet FO i snart 11 år.
Hanna Skotheim