Veileder for offentlige «nabokjerringer»
Offentlig ansatte får nå et verktøy som kan hjelpe dem med å komme tidligere inn ved mistanke om rusproblemer. – Veilederen kan bidra til å øke kompetansen til alle som jobber med barn og unge, sier FOs 2. nestleder Kjetil A Ostling.
vibeke.liane@lomedia.no
– All erfaring viser at barn som får tidlig hjelp greier seg bedre senere i livet. Derfor må opplysningsplikten til barnevernet gå foran hensynet til fortrolighet og taushetsplikt, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huidtfeldt i forbindelse med lanseringen.
Forsømt område
Ostling mener en veileder har sine begrensinger. – Opptrappingsplanen på rusfeltet må innebære en styrking av rammebetingelsene innenfor tjenesteapparatet. Det må tilrettelegges for den faglige kompetansen hos de ansatte som kommer i kontakt med barn, unge og voksne i kommunene, påpeker Ostling.
Han sier rusfeltet er et forsømt område som trenger langt større satsing og bedre koordinering av ulike instanser. – Den universelle forebyggingen av rusproblemer er alltid viktigst. Men innsats for tidlig intervensjon er avgjørende for å identifisere og håndtere rusrelaterte problemer så tidlig som mulig. Dette handler om å tørre å bry seg, fremholder Ostling.
Kortere vei til handling
Ansatte i barnehage, skole, helsestasjoner og skolehelsetjenesten har en særskilt mulighet til å oppdage problemer tidlig, og dermed et særskilt ansvar for å handle. Men det krever mot og kunnskap. Veilederen gir konkrete råd som kan gjøre veien fra bekymring til handling kortere og lettere når man ser et begynnende problem hos barn, ungdom og voksne.
Tidlig intervensjon avhenger av at den ansattes forståelse av eget mandat for å gjøre noe, beredthet til å ta ansvar og kompetanse til å handle. «Det er derfor viktig å definere tydelig hva slags rolle og ansvar den enkelte aktør har for å oppdage og handle. Uklarhet med hensyn til hvem som har ansvaret for å ta et initiativ kan være en stor barriere. Videre er det viktig med organisatorisk støtte og en oversiktig samarbeidsstruktur. Det kan være nyttig å trene praktisk på hva en kan gjøre med en bekymring for å opparbeide nødvendig kompetanse og opplevd mestring», lyder et av rådene i veilederen.
Ansatte i spesialisthelsetjenesten har også ansvar og mulighet til å fange opp begynnende rusmiddelproblemer og behovene til barna til aktuelle tjenestemottakere, og kan ha nytte av heftet. Det samme har tjenester som politi, Bufetat/barnevern, regionale sentre for barn og unges psykiske helse (RBUP), familievern. Den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten og pedagogisk-psykologisk tjeneste kan finne gode råd i håndboka. Det samme kan ansatte i sosialtjenesten i NAV, oppsøkende tjeneste og utekontakter.
«Fra bekymring til handling» er et 80-siders hefte utviklet i et samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Politidirektoratet og Helsedirektoratet. Heftet er gratis og kan bestilles eller lastes ned hos: www.helsedirektoratet.no.
Siste nytt
Statsråd Kjersti Toppe (t.v.) lover at rapporten fra Marit Skivenes og de andre ekspertene ikke skal havne i en skuff, men leses grundig.
Hanna Skotheim
Her får Toppe 118 forslag til bedre rettssikkerhet i barnevernet
Kristin Ugstad Steinrem er avdelingsdirektør for internasjonale tjenester i Bufdir.
Bufdir
Bollywood-filmen: – Viktig for oss å se hvordan filmen fremstiller norsk barnevern
Mye lest
Kristin Ugstad Steinrem er avdelingsdirektør for internasjonale tjenester i Bufdir.
Bufdir
Bollywood-filmen: – Viktig for oss å se hvordan filmen fremstiller norsk barnevern
Kulturkompetanse handler om å møte andre mennesker med åpenhet og interesse. Alle familier trenger å bli møtt med slik interesse, uavhengig av om de heter Olsen eller Chattarjee, skriver Eivind Meland og Bjørn Spord Thomassen i dette innlegget.
Skjerndump