Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

– Det er ikke i tvil om at det i dag er høy kvalitet i utdanningene. Men det er heller ingen tvil om at det er en uakseptabel stor variasjon i det som blir gjort av opplæring, sa leder av ekspertutvalget, Edvard Befring da han i formiddag overrakte NOU-en til barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Farlig verden

Befring understreket hvor krevende det er å arbeide i barnevernet og hvor viktig det er for både enkeltmennesker og for samfunnet at barnvernet har tilstrekkelig kompetanse til å forebygge og til å hjelpe barn og familier som trenger det.

– Utfordringene vil fortsette å øke. Samfunnsutviklingen gjør at det rett og slett er veldig farlig å bli født inn i denne verden, mener Befring.

Må bruke mer penger

Undervisningen skal holde høyere kvalitet, og det skal bli mer gruppe- og kasusorientert studieopplegg og veiledet praksis.

– Det har vært et stadig tilbakevendende tema i utvalgsarbeidet at rammefinansieringen av utdanning til barnevern er altfor dårlig. At de som utdannes til å stå i noen av de aller mest krevende konfliktene i vårt samfunn, er nederst på stigen når det gjelder finansiering, det er ikke å betrakte som ansvarsfullt, sier Befring.

I institusjonsbarnevernet jobber det i dag mange ufaglærte. Ekspertutvalget mener at alle som arbeider i barnevernfeltet bør ha formalkompetanse, og foreslår en enhetlig miljøarbeiderutdanning.

Turnus

Etter modell fra utdanninger til helsevesenet foreslår utvalget et turnusår etter den treårige utdanningen.

– Det er utenkelig i dag å gi en lege lisens til å praktisere uten å ha vært i turnus. Slik bør det være i barnevernet også, mener Befring.

Hvordan dette skal organiseres, har ikke utvalget tatt stilling til.

– Det er selvfølgelig en stor jobb å etablere et slikt turnussystem, men vi trenger ikke å finne opp kruttet på nytt. Her har vi mye å lære av helsevesenet.

I likhet med helsepersonell og vernepleiere må også sosionomer og barnevernpedagoger få autorisasjon, mener utvalget. De foreslår en ordning med resertifisering av autorisasjon, hvor det stilles krav om jevnlig faglig oppdatering og utvikling.

Forskningsbasert og praksisnær

Utvalget anbefaler å løfte barnevernets profesjonelle kompetanse til et akademisk nivå og stille større og mer forpliktende krav til hva en bachelorutdanning i barnevern skal inneholde. Utdanningen skal være både forskningsbasert og praksisnær.

Mens det i dag er store variasjoner mellom høgskolene, anbefaler utvalget nasjonale krav til grunnutdanningene. Ekspertutvalget har ikke differensiert mellom sosionom- og barnevernpedagogutdanningen, men anbefaler å sikre en felles innholdsdel 14 obligatoriske emneområder.

14 obligatoriske emner

Utvalget konkretiserer hvordan utdanningsinstitusjonene kan sikre at framtidas barnevernarbeidere har bedre kompetanse.

– Det blir litt meningsløst å bare si at vi trenger mer kompetanse. Derfor har vi konkretisert dette i 14 obligatoriske emneområder, sier Befring.

Blant de 14 er kunnskap om barnevernet, velferdsstaten og rettighetene til barn og unge, det juridiske grunnlaget, barn og unges arenaer, forebyggende arbeid, omsorg, utvikling og køring, institusjonsarbeid, forskningsmetode og etikk for forskning.

Bedre samspill

For enkelte oppgaver i barnevernet må det stilles krav om gjennomført masterutdanning, konkluderer utvalget. Befring understreker at master og doktorgrad i barnevern må utvikles i de fagmiljøene som tilbyr bachelorutdanning.

– Bedre samspill mellom praksis, utdanning og forskning er veldig viktig. Premissen for forskning og utdanning ligger i praksisfeltet, påpeker Befring.

For å samordne utdanningene og bidra til høyere kvalitet, foreslås et nasjonalt fagråd for barnevernfeltet.

Utvalget foreslår at 20 prosent av studieplassene forbeholdes menn og at utvikles en nasjonal strategi for å øke antall studenter med innvandrerbakgrunn.