Mot anbud, vant konkurransen
Styret ville legge ned Fagertun Hybelhus for ungdom i Brumunddal da de måtte levere anbud for å få lov til å tilby hjelp. Nå har Fagertun vunnet anbudskonkurransen. Det er de kjempeglade for.
Fra 1. januar får de dessuten en ny avdeling på Hamar som skal følge opp ungdom i den siste fasen før de skal stå på egne ben. Der vil tre ungdommer få tilbud om hjelp og oppfølging, og leder Erling Segelstad tituleres spøkefullt som «konsernsjef». Erling Segelstad er barnevernpedagog og har tidligere vært nestleder i FO. Han sier han føler seg som Dagbladet: han er mot anbud men glad for å vinne det. Han og Norsk Folkehjelp har ført en intensiv kamp mot at barneverninstitusjoner skal settes ut på anbud. – Styret tok et reint ideologisk standpunkt mot at den norske velferdsstaten skal stykkprisfinansieres og ønsket heller en styrt avvikling, forteller Segelstad.
En halv seier
Etter et debattprogram hvor både han og statssekretær Kjell Erik Øie deltok, bestemte myndighetene at de ideelle barneverntiltakene ikke skulle konkurrere i samme klasse som de kommersielle tiltakene. En halv seier, mener Segelstad. Bare de som kunne dokumentere at de ikke var kommersielt drevet, kunne delta i anbudskonkurransen. Segelstad sier at Norsk Folkehjelp har som prinsipp å ikke yte tjenester i konkurranse med velferdsstaten. De vil utelukkende være et supplement.
Staten kan ikke drive
– Dessverre er det slik at jeg ikke har tro på at Staten kan drive barneverninstitusjoner. Det er ikke mulig å drive et godt barnevern under de rammene Staten gir. Statens personalhåndbok med sine 462 sider er ikke egnet som styringsredskap for den fleksibiliteten som trengs i et barnevern for ungdom med særdeles ulike behov. Det legger opp til et hierarki verre enn på storgårdene på Hedmarken for 100 år siden, sier Segelstad.
Største tragedie siden krigen
Segelstad mener at det statlige barnevernet er den største tragedien som har rammet barnevernet siden krigen. – Bufetat har nå over 2000 ansatte, det vil si at de er flere enn det totale antall ansatte i det kommunale barnevernet, og de har ikke sett en klient siden 2004. I stedet fungerer de som et glimrende seniortiltak for utslitte barnevernpedagoger og sosionomer, sier Segelstad, som savner mer vekt på miljøarbeiderkompetansen i barnevernpedagogutdanningen.
Kritiserer FO
Også FO burde hatt en tydeligere rolle når det gjelder anbudsutsetting i barnevernet, mener Segelstad. – FO har vært påfallende passive i denne saken. Det er flaut at vi som en liten institusjon på Hedmarken er de som har fått anbud på dagsordenen. FO kunne vist mye større politiske muskler i kampen mot anbud, sier han.
FO-leder Randi Reese tar kritikken med knusende ro og sier at Segelstad har FO i ryggen når det gjelder kampen mot anbud. -- Det er bare å slå fast at FO mener at barneverninstitusjoner ikke egner seg for anbud, og at vi har uttrykt det i alle tenkelige sammenhenger; i møter med politisk ledelse, med stortingspolitikere og Bufdirektoratet. Det er synd hvis Segelstad ikke har fått det med seg, sier hun.
Flere saker
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega
Emma Holten (33) ut mot økonomene: – Omsorgsarbeid er ikke en byrde for samfunnet
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat
De skal bevare innbyggernes rettigheter. Nå vil kommunen kutte i tilbudet
– Lønna begynner å bli akseptabel. Det nærmer seg noe å leve av, mener Ingunn Akse.
Helge Skodvin