Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Staten hadde satt av nesten en halv milliard til justeringsforhandlingene. Pengene spres nå på utdanningsgruppene. Sluttresultatet for årets lønnsoppgjør betyr at de fleste FO-erne rykker opp ett til to lønnstrinn. Det gir lønnsøkning på mellom 5300 og 7700 kroner, i tillegg til det generelle tillegget på minst 16.000 som ble fastslått i det sentrale oppgjøret.

Men alle er ikke med og deler oppgjørets dessertkake.

– Resultatet av årets oppgjør er langt under pari for oss, sier tillitsvalgt for FO-erne i Kriminalomsorgen region vest, Stig Angeltvedt.

Han frykter at han og de 100 FO-erne ansatt i den norske kriminalomsorgen bare får nyte godt av sentrale oppgjør, men faller av lasset i justeringsoppgjør og lokale forhandlinger. Dette fordi de er ansatt som førstekonsulenter.

Lite motiverende

Angeltvedt representerer et tjuetall FO-ere ansatt i fengsels- og friomsorgen på vestlandet. Samtlige er førstekonsulenter. Hverken i forrige oppgjør eller årets har de fått noe ut over det sentrale oppgjøret. Sosialarbeiderne i fengselskorridorene murrer.

– Det blir lite motiverende å jobbe i fengsel. Før hadde vi gjerne 50-60 kvalifiserte søkere til en stilling. Nå søker bare fire-fem stykker, sier Angeltvedt.

Irrelevant topplønnsøkning

Førstekonsulentene ligger i lønnsramme 22. Etter justeringsoppgjøret øker toppansiennitet fra 10 år, opp til 28 år. Det spiller liten rolle for Angeltvedt.

– 28 år er en vits for oss i region vest. Vi ligger alle på 8-14 års ansiennitet nå. Det hadde vært bedre å sette inn topplønnsnivået ved 16 år.

Trang lønnssekk

Nå gjenstår lokale forhandlinger, som skal gjennomføres i september-oktober. Det blir siste sjanse til å trekke opp lønna til de 100 FO-erne i norsk kriminalomsorg. Én strategi for å få det til, kan være å få dem plassert inn som rådgivere, istedenfor førstekonsulenter, forteller klubbtillitsvalgt ved Oslo friomsorgskontor, Therese Halvorsen.

– Det blir en stor utfordring i de lokale forhandlingene å løfte fram kompetansen til medlemmene våre, spesielt dem med videreutdanning eller klinisk godkjenning, sier hun.

Selv er hun klinisk sosionom, men hvis du ser bort fra ansiennitetsforskjell, ligger hun på samme lønnsnivå som en nyutdannet kollega med bare treårig bachelor. Begge er førstekonsulenter. Denne stillingsbetegnelsen samler treåringer, mastere og dem med klinisk godkjenning, som tar minst fem år, i én stor sekk hvor det eneste som skiller på lønn er antall år i jobb.

Sekkebetegnelsen slår uheldig ut for over halvparten av FO-erne i kriminalomsorgen, som har videreutdanning utover grunnutdanningen. For FO har det derfor vært en kampsak i årets oppgjør å få innført kompensasjon for lange utdanningsløp. FO klarte det i Oslo kommune, hvor oppgjøret sikret en kompensasjon for videreutdanning. Ei slik i staten.

Minoritet

– I dag er det ikke attraktivt lønnsmessig i det hele tatt for sosialarbeidere å jobbe i kriminalomsorgen, konkluderer Halvorsen.

– Vi lider under å være i mindretall målt mot de 3000 etatsutdannede i Kriminalomsorgen, som er organisert i Norsk fengsels- og frimomsorgsforbund (NFF, journ.anm.).

Hadde de begynt å jobbe i dag, ville Halvorsen og Angeltvedt startet som førstekonsulenter på lønnstrinn 40. Begynnerlønna deres ville vært 310.000 kroner. Etter ti år hadde de tjent 349.000 (lønnstrinn 47). Therese Halvorsen synes ikke det er særlig å skryte av.

– Med tanke på at over halvparten av oss har videreutdanning, er det lite penger. Jeg kunne tjent mer i spesialisthelsetjenesten. Skal du få kompensert for videreutdanning i kriminalomsorgen, må du enten skifte jobb eller håpe vi får et gjennombrudd i de lokale forhandlingene til høsten.

Se på FOs hjemmeside hvilke tillegg som kommer i hver lønnsramme i staten.