Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Kommisjonen skal vurdere rapporter fra sakkyndige engasjert av barneverntjenesten, sakkyndige oppnevnt av fylkesnemd og domstoler, samt privat engasjerte sakkyndige. Deres rapporter skal vurderes og kvalitetssikres før de legges til grunn for avgjørelser om barnets framtid. Begrunnelsen er at slike avgjørelser er av svært stor betydning og kan få store konsekvenser for barn og foreldre.

Feil ressursbruk

FO er enig med regjeringen i at det skal og må stilles store krav til kvalitet, profesjonalitet, etikk og rettssikkerhet, men mener ikke en slik sakkyndig kommisjon er rette veien å gå.

– Vi vet så mye om utfordringene i barnevernet og har så mye kompetanse internt som ikke blir tilstrekkelig utnyttet. Da blir det feil å innføre nok en ekstern instans for kvalitetssikring, sier Ostling.

De ressursene som brukes på en slik kommisjon mener han burde blitt brukt på evalueringer, forskning på metoder og tid til veiledning og refleksjon for ansatte i barnevernet.

Underkjennelse av profesjonene

Problemet med slett kvalitet på sakkyndigrapporter kan langt på vei forebygges gjennom bedre rutiner for oppnevning av sakkyndige, mener Ostling. Han er glad for at departementet foreslår å utvikle et utdanningsprogram for sakkyndige, men er kritisk til at ansvaret foreslås lagt til psykologforeningen.

– Dette er en underkjennelse av våre profesjoner og den kompetansen som finnes i barnevernet. Barnevernpedagoger og sosionomer med klinisk tilleggsutdannelse har den kompetansen som er nødvendig for å heve kvaliteten på utredninger og sakkyndigrapporter, men de brukes mindre og mindre. Våre profesjoner burde i mye større grad trekkes med i utviklingen av utdanningsprogrammet, mener Ostling.