Harde studier i Nablus
Palestinske studenter på Vestbredden opplever daglig vold og trakassering ved sjekkpostene. Norske Maria York jobber med «Rett til Utdanning Kampanjen» for å dokumentere menneskerettighetsbrudd mot palestinere i høyere utdanning.
Saken oppsummert
Fontene møter Maria York og hennes medarbeidere på Rett til Utdanning Kampanjen (Right to Education Campaign) på den moderne universitetsplassen i Nablus. Hun flyttet til Nablus i høst og jobber nå frivillig for å koordinere kampanjen.
– I hovedsak koordinerer jeg et forskningsprosjekt om effekten av okkupasjonen på tilgang til høyere utdanning, gjør administrativt arbeid for universitetet og arbeider med studentene. Jeg har vært her siden oktober, forteller hun engasjert. Universitetet og kampanjen tar hvert år imot interesserte som frivillige eller via utanningsinstitusjoner og kampanjer i Norge og andre steder kan bidra.
Reaksjon
Universitetet i Nablus startet kampanjen i 2006 som en reaksjon på Israels systematiske motarbeidelse av de palestinske utdanningsinstitusjonene på Vestbredden (inkludert Øst-Jerusalem) og Gaza-stripen.
Maria York beskriver en vanskelig situasjon for akademikere som følge av den israelske okkupasjonen.
– Det var mange direkte fysiske angrep på studenter, ansatte og institusjoner fra israelske soldater. Den militære okkupasjonen av området påvirker alle og alle aspekt av de unges liv, ikke minst utdanninga deres.
Også ansatte ved An-Najah National Universitetet på Vestbredden er angrepet. Disse bruddene på menneskerettighetene er så langt lite systematisk dokumentert. Rett til Utdanning Kampanjen prøver å forske, dokumentere brudd på menneskerettigheter som påvirker unges utdanning. Vi samarbeider med lokale og internasjonale institusjoner, inkludert fagforeninger, individer og kampanjer. Vi samarbeider også med den allerede vel etablerte kampanjen ved Birzeit-universitetet og ved universitetet i Bethlehem.
Vanskelige kår
Unge studenter forteller at situasjonen deres har forverret seg i Nablus den siste tiden.
– Vi ser utdanning som den beste veien for å forbedre livet i en håpløs situasjon, men det er hardt, forteller en av jentene som studerer helsefag.
Hun forteller at det verste med å være her er at man ikke er fri, både fordi de mange militære sjekkpostene hindrer en i å bevege seg og fordi en ikke har noen penger. Studentene er lei av hele tiden å havne i truende situasjoner, lei av å høre om mennesker som dør, blir fengslet eller frykter for eget liv.
– De aller fleste her har kjente som sitter i fengsel. Alle opplever invasjonen, forteller Maria.
Flere saker
Barnevernsarbeidere i Østfold øver på scenarioer for å bli bedre i yrket. Camilla Galstad spiller rusa mor.
Anne M. Odland
Camilla spiller rusa mor: – Rollespill gjør oss bedre
Da Bredtveit høysikkerhetsavdeling ble stengt, flyttet 30 kvinner hit til Ullersmo fengsel.
Gorm Kallestad/NTB
Flere slår alarm om kvinner i fengsel: – Vi er understimulerte og nedprioriterte
Kvinnen på bildet er medlem av urfolksorganisasjonen CPK som arbeider for å beskytte urfolks rettigheter mot selskaper som driver med skogbruk, vannkraft og gruvedrift.
Hanna Skotheim
– Vi eksisterer ikke i dette rasistiske systemet
Berit Jacobsen er leder i Norsk barnevernlederforening. Hun mener det ikke nødvendigvis er mindre krevende å jobbe i en liten barnevernstjeneste.
Fartein Rudjord
Skal ledere i små barnevernstjenester tjene minst?
Brian Cliff Olguin
Sjekk hva barnevernslederen i din kommune tjener
Kjell Arne Lie synes ikke hans eget forbund har vært helt tydelige i spørsmålet om masterkrav i barnevernet.
Hanna Skotheim
