Eirik Dahl Viggen

Torsdag 6. mars ringer to polititjenestemenn ledsaget av to ansatte i barnevernet på døra i huset i Skogn. 17-åringen får én time på seg til å pakke og ta farvel med fosterforeldrene. Etter to våkenetter, klokka 04:30 lørdag, får fosterforeldrene beskjed av politiet: Vi er avvist på grensa og har med jenta tilbake til Norge.

Søndag møttes familien igjen på Værnes flyplass. – Akkurat nå er jeg kjempeglad for å få henne tilbake. Men det er tøft å være fosterforeldre i en sånn situasjon. Du får en tilknytning. Da hun dro, sa hun at hun ikke har noe annet hjem enn hos oss. Vi håpet i det lengste at hun hadde blitt stoppet på grensa, sier fostermor Anne-Lise Langdal til Fontene.

Utsendelsen har vært en stor påkjenning. – Vi ble fortalt hva som ville skje, at vi skulle få 4-5 timer på oss til å si farvel. Da de hentet henne, tok det en time, og vi fikk ikke lov til å være alene sammen med henne. Politiet var i stua hele tiden.

Måtte ordne mottak selv

– Vi forstod det sånn at det ville være noen som tok imot henne i Iran. Men da politiet og barnevernet kom torsdag morgen, kunne ikke politiet si noe om hva som ventet henne. Nå har det vist seg at det ikke var noe mottaksapparat på plass i det hele tatt. Det gjør meg sint, sier Langdal.

Fostermoren er overrasket over at ikke barnevernet eller utlendingsmyndighetene forbereder returer av mindreårige asylsøkere bedre. – Politiet varslet oss rett før om at hun selv måtte kontakte familien sin i Iran, slik at de skulle hente henne. Det er imidlertid sin egen familie jenta flyktet fra, for å unngå å bli tvangsgiftet til en 40 år eldre mann.

Da 17-åringen skulle reise, ga fosterforeldrene henne en bærbar pc og en mobiltelefon, slik at hun skulle ha mulighet til å holde kontakten med dem fra Iran. Politiet skal imidlertid ha tatt fra henne dette allerede på Gardermoen.

Barnevernet overrasket

Barnevernet i Levanger har ansvar for 17-åringens fosterhjemsplassering. – FNs barnskonvensjon må gjelde også i forbindelse med utsendelse, sier barnevernleder i Levanger, Torill Moe. – Det må sikres at de tas forsvarlig imot. Hvis en er usikker på det, bør ikke de mindreårige sendes ut i det hele tatt.

Barnevernet i Levanger retter nå en henvendelse til Utlendingsnemda (UNE), i forbindelse med utsendelsen av 17-åringen. – Vi forutsetter i utgangspunktet at det er klare avtaler med et mottaksapparat i opprinnelseslandet før barn og unge sendes ut. Vi forventer at noen tar imot dem, på en måte som ivaretar barn under 18 år, sier Moe. De anbefaler UNE å gå gjennom asylsøknaden på nytt og innvilge jenta opphold.

Uklart system

– Barnevernet i Levanger har varslet politiet om at vi ønsker å være til stede dersom mindreårige vi har plassert blir utsendt, for å sikre at det skjer så skånsomt som mulig. Likevel blir vi ikke automatisk varslet når det skjer. Vi har heller ingen myndighet over hvordan en utsendelse skal skje.

Barne- og likestillingsdepartementet gir barnevernet føringer om å sette inn nødvendige tiltak uavhengig av oppholdstillatelse. – Men jo mer usikkert om de får bli, jo større dilemma å plassere barn og unge i institusjon eller fosterhjem, mener Moe, som etterlyser klarere faglige retningslinjer fra departementet.