Høy dødelighet blant sosialhjelpsmottakere
Personer som mottok sosialhjelp i perioden 1993 til 2003 hadde tre ganger så høy dødelighet som personer som ikke mottok sosialhjelp. Det viser undersøkelsen til Sille Ohrem Naper ved Høgskolen i Oslo.
Saken oppsummert
Overdødeligheten blant sosialhjelpsmottakere er størst blant de som dør unge, i tjuve- og trettiårsalderen. Mannlige sosialhjelpsmottakere mellom 28 år og 37 år hadde rundt fem ganger så høy dødelighet som menn i samme aldersgruppe som ikke mottar sosialhjelp. Gitt samme aldersstruktur, 18 år til 57 år, hadde sosialhjelpsmottakere en dødelighet på åtte av 1 000, mot kun to av 1 000 i befolkningen som helhet. Menn har en høyere overdødelighet i forhold til befolkningen enn kvinner. Dødeligheten blant kvinnelige sosialhjelpsmottakere var 3,26 prosent, mens tallet blant menn var 7,35 prosent.
Voldsomme dødsfall
Ohrem Napers undersøkelse bekrefter dermed sosialhjelpsmottakernes opplevelse av egen helse som ble gjort i en spørreundersøkelse blant langtidsmottakere av sosialhjelp i 14 kommuner i 2005. I denne undersøkelsen sier 18 prosent at de har dårlig helse, sammenlignet med kun én prosent i den yrkesaktive befolkningen (18 år til 57 år). Nesten halvparten bedømmer sin helse som ”under god”. Så mange som seks av ti hadde symptomer på lettere psykiske lidelser. Kreft er den klart største dødsårsaken i den norske befolkningen (41 prosent), og hjerte/karsykdommer den nest største (23 prosent).Blant sosialhjelpsmottakere står voldsomme dødsfall og dødsfall forårsaket av rus eller psykiske lidelser for omtrent halvparten av alle dødsfallene, mens de andre årsakene står for 15 – 20 prosent hver. For røykerelatert kreft og hjerte- og karsykdommer er dødeligheten omtrent dobbelt så høy, mens det for annen kreft er små forskjeller.Det er også interessant å se at sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn har vesentlig lavere dødelighet enn andre sosialhjelpsmottakere.
Farlig supplerende sosialhjelp
Om lag førti prosent av dødelighetsforskjellene ble forklart ved å ta hensyn til ulikheter i utdanning og sivil status i de to gruppene. ”Dette er som forventet siden utdanningsnivået til sosialhjelpsmottakere er mye lavere enn i befolkningen totalt sett og dødelighetene øker med lav utdanning, og det er langt flere enslige blant sosialhjelpsmottakerne enn ellers, og det er kjent fra før at enslige har høyere dødelighet”, skriver Ohrem Naper i undersøkelsen.Langtidsmottakere av sosialhjelp har høyere dødelighet enn uførepensjonister. Dette er først og fremst knyttet til rus/psykis lidelser og voldsomme dødsfall. Altså ikke nødvendigvis sykdom. Personer som mottar supplerende sosialhjelp til uførepensjon har høyest dødelighet av alle.
Færre får sosialhjelp
I følge en rapport Statistisk sentralbyrå publiserer i dag fikk færre økonomisk sosialhjelp i fjor enn i 2005. Og utbetalingene er lavere. 122 400 personer fikk til sammen 4, 6 milliarder kroner. Sammenlignet med 2005 er det en nedgang i både antall mottakere og utbetalinger. Det er fem prosent færre mottakere og utbetalingene har samlet gått ned med syv prosent, skriver nettstedet Frifagbevegelse.no.SSBs ferske tall viser også at det ved utgangen av 2006 var registrert 5564 årsverk i sosialtjenesten.
Flere saker
Ina Libak skriver om barnet i magen i boka hun og Sigbjørn Johnsen har skrevet sammen. Nå må den tre måneder gamle babyen bli med dit mamma skal.
Hanna Skotheim
Verden blir bedre hvis yngre og eldre snakker mer sammen, tror de
Hanna Skotheim
– Når jeg føler at det er litt dritt på jobb, kan jeg se bort på kortet og tenke at det er verdt det
Monica Skogvold er FO tillitsvalgt og barnekoordinator i Lillestrøm kommune.
Hanna Skotheim
Vernepleier gjør jobben andre tjenester skal gjøre: – Det er ikke i tråd med intensjonen
FERDIG: Sofie Melin er en av flere som mister jobben når boligprosjektet Bybo i Oslo legges ned.
Hennika Lillo-Stenberg
Oslos innsparingsjakt koster Sofie jobben, og 50 brukere mister hjemmene sine
Marte Dahl Toft i Utekontakten oppsøker unge gutter på gata, ved skoler, på idrettsarenaer.
Anne M. Odland
– Fotballen gjorde at jeg ikke ble oppfattet som «Marte fra kommunen»
Johanne Rogndal bærer fortsatt med seg sporene etter årene på ungdomsinstitusjon. I dag er hun psykolog og veileder for ansatte på barnevernsinstitusjoner.
Hanna Skotheim