Lene Svenning (Embla/Fontene)

For ti år siden fikk barnevernspedagogen Arna Bragvin en blødning på det ene øyet. Det førte til en synshemming, skarpsynet ble ødelagt. Med hjelpemidlene i orden har det ikke vært noe problem å være i jobb.

Men snart skal arbeidsplassen hennes, den private barnevernsinstitusjonen ”Ungdomstiltaket” i Sandefjord legges ned. Arna har begynt å søke på nye jobber, men har oppdaget at arbeidsgiverne krever førerkort, slik at de ansatte kan dra på klientbesøk. På grunn av synshemmingen kan ikke Arna Bragvin kjøre bil.

Feil tilbud

Derfor tok hun kontakt med arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) i Tønsberg, for å se om hun kunne få hjelp til skyss i arbeidstiden. Men den gang ei. Arna har fått tilbud om skyss til og fra arbeid. Det trenger hun ikke. Hun har fått tilbud om lese- og skrivehjelp. Det trenger hun heller ikke. Alt hun trenger, er et drosjekort. Men det har hun ikke rett til.

- Jeg har lest alle regelverk som finnes, og jeg passer ikke inn noe sted, sier Bragvin.

Mellom to stoler

Det bekrefter Mette Holberg Johansen, ”Innpass”-konsulent i NAV arbeid i Sandefjord, som er Arna Bragvins kontaktperson.

– Bragvin faller mellom to stoler. Jeg har forsøkt å finne ut hva hun har rett på. Det finnes en forsøksordning med funksjonsassister, som fungerer for andre grupper funksjonshemmede. Den er foreslått utvidet til å gjelde flere grupper, så det hadde vært en ordning Bragvin kunne nytt godt av, forteller Johansen.

Hun kjenner også til synshemmede som har brukt midlene til lese- og skrivehjelp til andre tiltak, tiltak de har behov for. Men det er jo brudd på reglene.

– Jo da, det er lov til å bruke hodet som statsråd Hansen sier, men vi har jo et reglement og regler å forholde oss til, påpeker Johansen.

NAV-konsulenten tror Bragvins situasjon skal ordne seg, kanskje kan hun få grunnstønad fra trygdekontoret. Men den muligheten har allerede Arna Bragvin sjekket ut, ifølge Trygdekontoret har hun heller ikke rett på det.

Søker jobber

Arna Bragvin har skrevet brev til direktøren i NAV, for å høre om det virkelig kan være slik at hun ikke kan få den hjelpen hun har behov for.

– Jeg skulle ønske det var mer fleksibilitet og rom for individuell tilpasning i hjelpeordningene. Jeg trenger bare å få dekket noen tjenestereiser, sier hun hoderystende.

Bragvin har søkt flere jobber, foreløpig har hun bare fått svar på én av dem. Den var negativ. Men om det skyldes mangel på førerkort eller at konkurrentene hadde andre fortrinn, vet hun ikke. Arna Bragvin har ikke tenkt å gi seg så lett. Hun søker jobber hvor det presiseres i utlysningsteksten at det kreves førerkort, og håper at hun får presentert seg som fagperson i intervjusituasjoner.

Feil signaler

Arna Bragvin er oppgitt, ikke bare på vegne av seg selv.

– Hvilke signaler er det vi sender til barn og unge med funksjonshemming med slike eksempler? At de ikke passer inn, eller at forholdene legges til rette slik at de kan bidra i samfunnet, spør hun.

– Jeg har tatt utdanning som alle andre, og er en del av dette samfunnet. Det er helt sykt om dette skulle føre til at jeg må gå ut av arbeidslivet og ikke får bruke min fagutdannelse, sier Bragvin, som aldri har sett på seg selv som funksjonshemmet.

Barnevernspedagogen vil ikke henge ut kommunene som søker etter arbeidskraft, men stiller også spørsmål ved om det virkelig kan være nødvendig å kreve at alle ansatte i barnevernet har førerkort. Som oftest drar kolleger ut på klientbesøk sammen.

– Det må være det faglige som teller. Det virker ekskluderende at jeg ikke skal kunne få en jobb fordi jeg ikke kan kjøre bil, sier Arna.