Gode tiltak mot fattigdom
Arbeidsmarkedstiltak, reduksjon i statlig gebyr ved tvangsforretninger og økte veiledende satser i utmåling av økonomisk sosialhjelp utgjør de store kostnadene i tiltakspakken mot fattigdom.
Regjeringen la fram handlingsplan mot fattigdom sammen med statsbudsjettet. Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom og å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen vil arbeide for å nå dette målet gjennom å styrke innsatsen for at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid, for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, og for at levekårene for vanskeligstilte skal forbedres, skiver Regjeringen i Stortingsproposisjon 1 (2006-2007). Hovedstrategien er nedfelt i egen handlingsplan.
Samlet foreslås det i 2007 en satsing på om lag 1 015 mill. kroner til nye tiltak i tilknytning til de to handlingsplanene om tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering. Om lag 710 mill. kroner er til fattigdomstiltak, og vel 305 mill. kroner til integrerings- og inkluderingstiltak.
Arbeidsmarkedstiltak
Arbeidslinja følges for å få folk ut av fattigdom.- Fattigdom har forskjellige årsaker og krever en helhetlig tilnærming. Samtidig vet vi at det er en sterk sammenheng mellom fattigdom og svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Som et ledd i innsatsen mot fattigdom vil regjeringen prioritere tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for de som står lengst fra arbeidsmarkedet, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding. Arbeidsmarkedstiltakene skal særlig rettes ungdom, langtidsledige, innvandrere og yrkeshemmede. For 2007 er det beregnet å gi rom for 28 000 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Det er en økning på 700 plasser.
Senere i høst legger regjeringen fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering, med forslag til hvordan tiltak, tjenester og stønader best kan innrettes for å bidra til at flere kommer i arbeid.
Sosialhjelp
Det foreslås under Handlingsplan mot fattigdom en ekstraordinær økning på fem prosent i de veiledende satsene for utmåling av økonomisk sosialhjelp. Fellesorganisasjonen er fornøyd med de økte satsene, men mener det bør innføres nasjonale normer for økonomisk sosialhjelp.- En av tre sosialhjelpsmottakere er også trygdemottakere. For mange av disse handler det om at trygden er for lav til å dekke nødvendige livsoppholdsutgifter. Det trengs med andre ord en bedre samordning mellom sosialhjelp og trygdeytelser, skriver Randi Reese, leder i FO, i en kronikk på frifagbevegelses nettsider. Foruten om nasjonale normer må minstenivået på trygden heves til et forsvarlig nivå.
Se også egen sak.
Kvalifiseringsprogram
Den tidligere omtalte velferdskontrakten har fått navnet kvalifiseringsprogram.- Det er behov for en forsterket innsats overfor personer som i dagens system blir avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. I stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering og som et ledd i handlingsplan mot fattigdom, vil regjeringen legge fram forslag om å etablere et tilbud om et kvalifiseringsprogram med en standardisert kvalifiseringsstønad for denne gruppen. Jeg er meget fornøyd med at vi så raskt kommer i gang med dette, sier Hanssen.
Økt satsning med Stoltenberg
I perioden 2002-2005 ble bevilgningene innenfor Bondevik II-regjeringens tiltaksplan mot fattigdom økt med om lag 1,3 mrd. Kroner. Med Regjeringens forslag for 2007 legges det opp til at satsingen på fattigdomstiltak i denne stortingsperioden allerede nå vil beløpe seg til om lag 1,5 mrd. kroner.
Siste nytt
Sosialarbeider Helen Matiyos Melese leder en lokal gruppe kvinner i byen Hagere Selam en times kjøretur fra regionhovedstaden Mekele i Tigray, Etiopia.
Øystein Helmikstøl
Sosialarbeider Helen (28) kommer rett fra jobb: – Fem nye døde
Jonas Aavik sier at telefonen kan være et nyttig hjelpemiddel på jobb, men at de ansatte må være bevisste på når de bruker den og hva de bruker den til.
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Mye lest
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
I motsetning til en assistents rolle i skolen er ofte miljøterapeutens rolle uavklart, skriver Eireen Finden.
Colourbox