Tekst og foto: Vibeke Liane

Hun var en av innlederne under seminaret ”Et Norge uten fattigdom – hvordan?” Og ganske riktig sier Verdenserklæringen om menneskerettigheter artikkel 25 mye om sosialt arbeid:”Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for han og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.Mødre og barn har ett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.”Reese fikk følge av Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).– I vårt land er arbeid og arbeidsmoral et sentralt begrep. Men staten har plikt til å ivareta mennesker utover det de kan yte ved arbeidsinnsats. Det er ikke bare enkeltmennesket som har forpliktelser, staten har også plikter, sa Andersen i sitt innlegg som en støtte til Reese.

Knapphetstyrani

FO-lederen sa videre i sitt innlegg at fattigdom er et knapphetstyrani, og refererte til professor Kjell Underlid som sier at fattigdommens plager i Norge ikke først og fremst er sult, tørst og kulde, men psykologisk nød. Reese utfordrer den rød-grønne regjeringen på følgende straks-tiltak:

– Nasjonale standarder på sosialhjelpen, stønadsnivået på minimum SIFO-satser

– Skjønnsbaserte ytelser (tillegg) i spesielle situasjoner

– Heve nivået på trygdene

– Rett til fast sosialfaglig kontaktperson, jfr. fastlege.

– Rett til individuell plan som gir rett til tiltak. En gjensidig forpliktende avtale.

Arbeidslinja en grunnpilar

Ønsket om å bekjempe fattigdommen har en lang historie i norsk politikk. ”Vi skal avvikle fattigdommen til påske”, het det fra Stortingets sosialkomité i 1925. Og sommeren 2009 skal Stoltenberg-2 regjeringen bli målt for sine tiltak for fattigdomsbekjempelse. – Jo nærmere man kommer målet, jo vanskeligere er det å få gjort noe med ”restfattigdommen.” Det eneste må være en garantert minstelønn. Men ifølge Soria-Moria-erklæringen er det umulig, sier forsker Ivar Lødemel ved Høgskolen i Oslo.Han hevder at arbeidslinja er grunnpilaren i de skandinaviske velferdsstatene. – Den er like viktig som trygdesystemet. Arbeid handler ikke bare om lønn, men også om samfunnsdeltakelse. Lødemel hevder at det er satt i gang en mengde tiltak for å få arbeidsledige i arbeid opp gjennom årene uten at man har hatt en skikkelig evaluering av effekten av tiltakene. Han sier videre at det er store helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere.– Vi må stille spørsmål om hvordan sosialhjelpen og velferdstjenestene fungerer. Når folk går på sosialhjelp i femten år før de får uføretrygd, må man stille spørsmål ved om man har forholdt seg til arbeidsevnen. Hvis man er i arbeid får man sykepenger og attføringstiltak før man eventuelt får trygd. Man slipper å vente i femten år, fremholdt Lødemel.Forskeren mener at man må sette fokus på de som aldri får fotfeste i arbeidslivet hvis man skal bruke arbeidslivet for å bekjempe fattigdommen. – Det er ikke tilfeldig at avisene er fulle av oppslag om ungdom som faller utenfor skole og arbeidslivet. Dette er de skandinaviske velferdslandenes største utfordring.På slutten av sitt innlegg rettet Lødemel et skyts mot forslaget om de såkalte ”Velferdskontraktene”.– Det er vanskelig å lage kontrakter mellom svært ulike parter.

Nasjonale satser

Styreleder Leiv Mørkved i Velferdsalliansen mener det må bli statlige satser for sosialhjelp.– Dette er en nasjonal politisk oppgave. Det er uhørt at økonomien er overlatt kommunene. Vi har kommuner som har barnetillegg på 17 kroner dagen. Det er en hån, sa Mørkved, og fikk applaus fra salen.

KNAPPHETSTYRANI: Fattigdom er et knapphetstyrani, sier FO-leder Randi Reese i sin innledning under Velferdskonferansen 2006.