Laila Sandvold Macdonald

For å illustrere problemet, har de valgt å uttale seg til media om problemene rundt en 41-åring fra Skaun kommune. Mannen er til tider sterkt utagerende, og har begått flere alvorlige lovbrudd. Blant annet har han vært involvert i flere voldsepisoder, og han har vært tiltalt etter mordbrannparagrafen. Imidlertid er han blitt vurdert som ikke strafferettslig tilregnelig. Etter et kort opphold ved psykiatrisk sykehus ble han nylig sendt tilbake til hjemkommunen, som ikke har et tilfredsstillende apparat til å ta imot ham.

Trenger politimyndighet

– Denne mannen er en fare for sine omgivelser. En må ha politimyndighet til å gripe inn når han blir utagerende. Slik myndighet har ikke kommunens folk. Situasjonen er håpløs. Det er bare lukkede institusjoner som kan takle mennesker med slik atferd, sier Harr.Kommunen har ingen mulighet til å gi et varig og trygt behandlingstilbud. – Dermed blir det ikke annet enn oppbevaring. Skal denne mannen få et optimalt tilbud om behandling, må det skapes trygge rammer og forutsigbarhet i livet hans, sier Skauge. Det kunne han fått dersom han hadde blitt dømt til forvaring, påpeker Harr. Det hadde vært fullt mulig, selv om mannen er vurdert som ikke strafferettslig tilregnelig.

Utbredt diskriminering

41-åringens historie er ikke enestående, understreker Harr og Skauge. De har sett alt for mange eksempler på at psykisk utviklingshemmede er blitt diskriminert på grunn av sin PU-diagnose. Både sykehus og psykiatriske institusjoner rygger gjerne tilbake så snart denne diagnosen blir kjent. Til tross for at pasienten også har andre lidelser, er det PU-diagnosen det blir fokusert på. Mange vegrer seg for å forholde seg disse pasientene. – Men psykisk utviklingshemmede har krav på behandling, akkurat som andre mennesker, sier Harr. Når institusjoner fraskriver seg ansvaret for slike pasienter, bryter de loven.

Balansegang

Det har ikke vært lett for de to vernepleierne å uttale seg om en konkret sak på denne måten. De understreker at de står fram som privatpersoner, for i dag har de begge sluttet i kommunen og begynt i ny jobb i en Vekst-bedrift. De vet også at de går en hårfin balansegang i forhold til taushetsplikten. Men samtidig klarer de ikke se på hvordan psykisk utviklingshemmede med dobbeltdiagnoser blir behandlet som kasteballer, uten å si fra om lovbruddene som skjer.

– Denne mannen og andre i samme situasjon må få tilbud om behandling ved en lukket institusjon som har ressursene og anledningen til å tilby nødvendig og relevant behandling, fastslår Skauge.